Tilbake            
                                               17 mai

 

 

 




Vi gir det vi har fått av deg

1 Krøn 29:10-14

   10 Og David priste Herren mens hele forsamlingen var vitne til det, og han sa: Lovet være du, Herre, vår Far Israels Gud, fra evighet og til evighet! 11 Herre, din er storheten og makten og æren og herligheten og høyheten, ja, alt i himmelen og på jorden! Herre, ditt er riket, og du er opphøyet over alt og har alt i din makt. 12 Rikdom og ære kommer fra deg, du råder over alle ting, og i din hånd er styrke og makt til å gi storhet og kraft til alle. 13 Så priser vi deg nå, vår Gud, og lover ditt herlige navn. 14 For hvem er vel jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi en frivillig gave som denne? Fra deg kommer det alt sammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt deg.

 

   Siste møte i Oslo i denne omgang, og det er et par tre ting jeg gjerne vil peke på, ut fra denne teksten, som jeg selv har fått se det.

   Først dette med lovprisning/lovsang. Det er ting vi leser i Skriften om David som tyder på at han var et følelsesmenneske, som vi gjerne kaller det. Lar seg lett rive med. Men når det kom til vitnesbyrdet om Gud, så var han mannen etter Guds hjerte – det vil si, at det David vitnet om Herren, det sprang ikke ut fra hans eget liv og tanker, det var grunnet på gudsåpenbaring. David hadde som følge av Den Hellige Ånds opplysning og åpenbaring sann kjennskap til Herren, så det han vitnet om Ham, det kan du ta til deg som sant Guds ord! Det kom altså fra Herren, og David gir det på en måte tilbake til Ham ved lovprisning! Det er som vi leste i det siste vers i teksten her: «Fra deg kommer det alt sammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt deg.» (v.14).
   Det gjelder også i denne sammenheng! Du kan ikke prise Herren i sannhet, om Han ikke har gitt seg til kjenne for deg! Da priser du i tilfelle en ukjent gud, som enhver hedning. Og det ser iallfall for min del ut for at nettopp dette er tilfelle i mye av den moderne lovsangsåndeligheten – om vi skal kalle det så. Drevet frem av manende musikk og påfølgende følelser.
   Men hør du, hva Herren vil! Han vil ha samfunn med deg - livssamfunn! Når noen av dine nærmeste blir borte, enten ved død eller at de har flyttet langt bort – hva er det du savner da? – jo, du savner samfunnet med dem! Du er ifølge Skriftens vitnesbyrd en slik som i utgangspunktet er død for Gud på grunn av din synd! Han har ikke samfunn med deg! Men hør igjen! – det er dette Han ønsker for deg og for seg! Han vil ha deg ved sitt bord! Så be Han om det – at Hans vilje må skje i ditt liv!
   Hørte du ikke hva David vitnet her ut fra første hånds kjennskap?: «Rikdom og ære kommer fra deg, du råder over alle ting, og i din hånd er styrke og makt til å gi storhet og kraft til alle.» (v.12).
   Han står ikke fast! Rikdom? Himmel og salighet! Kan du bli rikere enn et evig liv i Guds herlighet? Og så meddeler Han oss altså i sitt Ord, en hemmelighet: «Evangeliet er en Guds kraft til frelse!» (Rom 1:16).
   Evangeliet er den veien som fører deg til denne salighet! Evangeliet er den dør som står åpen foran deg! Eller rettere sagt: Står åpnet foran deg! Den var i utgangspunktet stengt, og dermed totalt avvisende, men en har åpnet den, og det er ikke du ved noe av ditt eget! Evangeliet - og dermed den åpnede dør - er Jesus Kristus død og oppstanden for deg! Det er gjennom Ham og Hans verk Gud gir til kjenne sin kjærlighet til deg! Han åpenbarer sin kjærlighet til deg rett og slett!
Det er jo dette – denne åpenbaring – som virker troen i et menneske! Også her gjelder det vi leste i det siste vers i teksten vår: «Fra deg kommer det alt sammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt deg.»
   Troen som er gitt deg – nettopp virket ved ordet om korset – er det som virker at du vendes mot Gud! Du vendes mot Ham i tro! Han som ved sin Ånd og ved sitt ord har overbevist deg om at det ikke finnes noen annen vei for en slik en som deg – synden er for alvorlig og prisen blir for høy! Du kan ikke gjøre opp din sak på noe vis! – Det som skal til for å gjøre opp din sak med Gud, det må Han gi deg! Og det har Han gitt deg, da Han gav sin enbårne Sønn i ditt sted!

   Det var altså det ene – lovprisningens grunn! Noe annet er dette, at Jesus i Matt 28:18, åpenbarer at det er Ham David vitner om her i salmen idet Han sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!»
   Hvems makt er gitt Ham som menneske? Jo, Guds makt!
   Hør David her: «Herre, din er storheten og makten og æren og herligheten og høyheten, ja, alt i himmelen og på jorden! Herre, ditt er riket, og du er opphøyet over alt og har alt i din makt. Rikdom og ære kommer fra deg, du råder over alle ting, og i din hånd er styrke og makt til å gi storhet og kraft til alle.» (v.11-12).
   Hvem tror du David - denne salvede kongen og profeten - ser og vitner om her?
   Denne makt er det Jesus vitner om er Hans i Matt 28:18:
«Meg er gitt all makt i himmel og på jord!»
   Du må merke deg ordet all i det Jesus sier her! All makt! Som menneske og dermed for mennesket - Han har vunnet denne makt for mennesket, til anvendelse for dem som ingen makt har!
   Det er en makt i denne verden, større enn all annen - det er ikke USA's eller Kinas militærmakt eller lignende - nei, det er døden! Den feier bort alle i sin tid! Ingen kan reise seg mot den! Da får det ordet - all - i det Jesus sier stor betydning! Hans makt er større enn dødens!
   Tror du ikke Han kan hjelpe deg? Tror du Hans arm er for kort til å frelse?
   Ja, sier mang en – jeg tror at Gud har all makt, det er ingen mangel ved Ham, men det er jeg som er problemet, det er meg det aldri lykkes for, til mer jeg prøver å være etter Gud, desto verre fremstår jeg! Å ja, og det er enda verre enn hva du ser også – men det er nettopp derfor Herren måtte tilveiebringe den frelse du ser i Hans ord - Jesu Kristi Hans Sønns blod utøst til syndenes forlatelse!
   Har bare det å tilføye her i kveld: La det være nok for deg!


   Bli i meg, har Jesus sagt, da du frukt skal bære.
Ingen kan av egen makt leve Gud til ære.
Bli i Ham, bli i Ham, da vil frukten vokse fram.

E.K.