«Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere,» sier Jesus. (Matt 9:13).
   Det er noe spesielt som taler til meg i denne teksten. Men først skal vi stanse for det vi umiddelbart oppfatter når vi leser en slik tekst - vi hører Guds bud, Guds formaning til oss. Hva Han vil at vi skal gjøre, og hvordan Han vil at vi skal være. Og først og fremst hvordan Han vil at vi skal være!
   Når vi hører lovens ord, Guds vilje for oss uttrykt i ord, så tenker vi først av alt gjerning. Men her snur vi det på hodet, akkurat som vi gjør med alt annet som har med Guds rike å gjøre, om ikke Han får gi oss sitt lys over det. Loven taler nemlig ikke først og fremst om å gjøre, men om å være!

   For å prøve å belyse det noe: La oss bare ta noe enkelt: Tenk deg en som sier: Jeg elsker deg! til kona si. Det blir hun vel glad for å høre - for det er jo i seg selv noe godt, men hva om han ikke mente det! Altså at hjertet ikke var med i det! Da ble det jo i stedet noe ondt. Da ble det verre enn om han ikke hadde sagt noe i det hele tatt, ikke sant? Da begynner vi å se noe inn i hva loven krever, og hva loven vil ha frem i lyset: Det du driver med er det av hjertet? Da sier Ordet noe så veldig, som at «alt som ikke er av tro, er synd!» (Rom 14:23). Er synd!
   Da kan du jo vite på forhånd hvordan det vil gå det egenrettferdige verdensmenneske i møte med Gud! Men mer nødvendig å vite: Hvordan vil det gå med deg? Møter du Gud på grunnlag av noen egen gjerning? Da skal du vite at den vekt den vil bli veid på, det er ikke din egen, men den tre ganger hellige Guds!
   Nå vil Gud, helt konkret, at du skal se til den som er i nød. Du skal anvende dine midler på en slik måte at det blir andre til gagn - enten det er åndelig eller timelig. Fordi det er slik Han er selv! Det er dette som fremfor alt åpenbares i loven - hvordan Han er, Han som står bak den! Den fattige ligger Ham altså på hjertet! Han vil at han skal få hjelp! Derfor ber Han deg dele ditt brød med den timelig fattige, og brødet fra himmelen med den åndelig fattige! Og Han vil jo ikke ta noe ifra deg - nei, tvert imot, Han vil gi deg rikelig, så du har rikelig å gi! «For Herren din Gud vil velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt det du tar deg fore, fordi du gir,» sier Han i teksten her.
   Det er ikke noe du skal spekulere i, slik som man faktisk gjør i en del kristelige sammenhenger i dag - for da er ditt hjerte ondt, som Guds ord sier om det her: «- la ikke ditt hjerte være ondt når du gir ham» - altså tenk ikke på noen egen fordel - men du skal få lov til å vite at det er slik.

   Da kommer vi altså til noe veldig viktig her: Guds selvåpenbaring! Han viser oss gjennom dette hvordan Han selv er! Hør bare om den fattige - og nå taler vi om den åndelig fattige - ligger Ham på hjertet: «For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at Han for deres skyld ble fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.» (2 Kor 8:9). Hva sier dette om din Herre og frelser? Merk deg hva som sto: Han gjorde dette «for at!» For at du skulle få del i noe! For din skyld - du som var så fattig at du vandret mot en evig fortapelse, uten den minste mulighet for å betale prisen!
   Vi leser om Jesus: «Da Han så folket, fikk Han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.» (Matt 9:36; Mark 6:34). Hva sier dette deg om din Herre og frelser? Ligger den fattige Ham på hjertet? Det står videre om dette: «Og Han begynte å lære dem meget!»
   Begynte å lære dem meget! Det var altså Ordet - brødet fra himmelen - de var i behov av! Derfor var de herjet og forkomne - fordi de ikke fikk Ordet!

   Det er ikke alltid det synes på en menighet at de er herjet og forkomne. Ta for deg to av menighetene i Lille-Asia: Laodikea og Smyrna. Laodikeamenigheten så blomstrende, rik og frisk ut, mens Smyrnamenigheten så vissen, fattig og syk ut. Men når Jesus, menighetens Herre, åpenbarer tilstanden, da ser vi at sannheten er helt motsatt!
   Vi leste også et ord til å begynne med: «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer!» Og så åpenbarer Han noe i det Han videre sier, som vi må merke oss: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (Matt 9:13).
   Kan det tenkes noe fattigere på jord, fra himmelens synspunkt, enn en synder! Det er en som har mistet alt! Det er en som har skuslet bort hele arven! Det er en som er uten fremtid og håp! Det er bare en evig avgrunn som ligger der fremme! Hva hjelper det da om du bor i et samfunn som flyter over av timelig rikdom, når sjelen der inne er for evig tapt!
   Dette var den nød som drev Jesus til jord! Din nød! Kanskje går du ennå og håper og tror at noe av det du bidrar med bedrer denne situasjonen for deg. Å nei, guddommelig blod måtte bli utøst! Det måtte betales med et middel som holdt - og det var ikke en synders fattige lappverk.
   «Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.» (Sak 2:17). Du ser vel hvem det er som har steget hit ned for å berge deg! Vær stille for dette, sier Ordet her! Som det står i Jobs bok: «Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!» (Job 37:14). Det er også hva du kalles til i denne stund. Stans opp og gi akt på! Gi akt på hva Han har gjort! Gi akt på hvem som ligger Ham på hjertet! Ikke de rettferdige og oppegående og friske, for de trenger ikke en slik frelser, men syndere, syke og urettferdige! Det vil vel si, slike som deg?

   Vi har denne søndagen i kirkeåret som heter Kristi åpenbaringsdag - og det er det som blir meg og deg til frelse, at Jesus åpenbarer seg for deg, at du får se Ham som Han er fremstilt i Ordet! Ikke ved hva du gjør eller ikke gjør, men ved å se Ham! Derfor oppfordres vi: Se på Jesus! Og Han ser du i Ordet! Han levde for deg, Han døde for deg og Han steg helt inn i himmelens helligdom med sitt offer, for deg! Fordi du var fattig! Fordi var fortapt! Fordi du var en synder for Gud! Ikke fordi du var hellig og gudfryktig og from! Men på grunn av det du vel finner i ditt hjerte og sinn hver eneste dag og hver eneste stund: Synd! Han sonet din synd! Gud være lovet! Det er virkelig sant!

   Det aldri var noen som Jesus på jord,
Så medynksfull, kjærlig og mild!
Det finnes ei noen som Jesus så stor,
Især for de får som fór vill.

   Du ser hva som åpenbares i Guds lov og formaninger - ikke først og fremst hva Han vil du skal gjøre, men hva Han vil du skal være! Har du ikke sett dette, så har du ennå bare skrapt litt på overflaten. Men gjennom dette igjen åpenbares det for deg hvordan Han er! Men ennå har du ikke sett evangeliet - at dette loven krever av deg, men aldri kan få, det både var og gjorde Han for deg - i ditt sted! Det er ikke farlig å forkynne dette forstår du - det er ingen andre som tar imot dette i sannhet enn de som har stått hjelpeløse og fortapte overfor lovens krav! For å si det på en folkelig måte: Jeg får ikke til å være slik som Gud vil jeg skal være! Jeg får ikke til dette å være en rett kristen, så det er virkelig bare én eneste mulighet tilbake - at jeg får det!
   Det er evangeliet: Du fikk det den dag Gud gav sin enbårne Sønn! Gitt for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv! (Joh 3:16).

E.K.