Tilbake            
                                               22 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

 

Forkast ikke det du har lært!

Ordsp 6:20-23a

   20 Min sønn, hold fast på din fars bud, og forlat ikke din mors lære! 21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! 22 Når du går, skal de lede deg. Når du ligger, skal de verne deg. Og når du våkner, skal de tale til deg. 23 For budet er en lykt og læren et lys.

   Dette er jo den teksten som er satt opp som prekentekst for denne 22 søndag i treenighetstiden i år - 2018, og har fått overskriften: Forkast ikke det du har lært! - og det er en svært god overskrift – den oppsummerer godt det vi møter i teksten: Akt på budskapet du har hørt! Ta vare på det du har lært! Forkast det ikke!
   Du minnes altså på at du står overfor noe som er mye verd! Det er verd å ta vare på. Det vil få stor betydning for deg om du får ta vare på det, og bli i det, og det vil få stor betydning for deg negativt, altså store alvorlige konsekvenser om du kaster det fra deg, og går din egen vei. For til syvende og sist koker det hele – om en kan bruke et slikt uttrykk om det - ned til dette å gå Herrens vei, den du møter i det som her kalles læren, eller å gå din egen vei – altså en vei du selv har tenkt ut for deg, hvor du følger dine egne lyster.
   Når vi taler om lyster, så tenker vi så snart på dette som er åpenbare syndige lyster, altså svært mørke ting – ting du helst vil holde skjult for andre og lignende, men det betyr i denne sammenheng rett og slett å gå den vei du selv har lyst på fremfor Herrens vei, som kan hende går imot din naturlige lyst. Men altså uansett hva du foretar deg i livet, så la det ikke bryte med det du har lært! Det er jo formaningen her.
   Her tales det som til et barn som er opplært av forstandige foreldre – de har oppdratt han eller henne i Herrens frykt som det heter fra gammelt av. Nå skal vedkommende ut i verden på egenhånd, og formanes da til å ikke forkaste, men tvert om ta nøye vare på det som er lært.

   Du vet når det høres om bud i den kristne forsamling, så tenkes det som oftest straks på loven – altså lovbud – men bud brukes i flere sammenhenger. Tenk nå bare på hele dette som kommer til oss gjennom Skriften og som i korthet kalles frelsen – det er jo et bud, et bud om frelse! Jeg kommer med bud om frelse! Altså i betydningen et budskap! Tenk bare på det kjente sangverset for eksempel: «Herren Gud dette bud
ut i verden sender: Hvem som helst kan bli frelst som til Gud seg vender.»
   Ja, dette er et bud – og dette er læren! Vi tenker helst på bud som noe som legges på oss, altså som en forpliktelse vi må oppfylle, og at det får alvorlige konsekvenser for oss å ikke gjøre det – ja. Men tror du ikke det vil få alvorlige konsekvenser for deg å forkaste Herrens bud om frelse? Jo, et totalt og evig havari!

   I Åp 3:11, taler Jesus til engelen for menigheten i Filadelfia og sier: «Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.»
   Det du har! Ja, hva er nå det? Den tro til Herren i all deres svakhet at de holdt fast ved Hans ord! Budet og læren!
   I 2 Tim 1:14, skriver apostelen til sin venn: «Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!»
   Han visste det Paulus, at endatil denne trofaste evangelisten trengte å minnes på dette – det var én ting det gjaldt om fremfor alt annet, nemlig å eie den fagre skatten! - Å ikke miste den! - Og han visste en ting til – dette sto ikke til Timoteus, men som han skriver: «- ved Den Hellige Ånd som bor i oss!»
   Selv om vi er hjelpeløse i denne kampen i oss selv, minnes vi stadig på, for at vi skal se og erkjenne nettopp det, så vi flyr dit hvor hjelp er å få!

   Et par andre formaninger han skrev til sin venn Timoteus -
1 Tim 4:13: «Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer.»

   Legg vinn på det! Det er altså viktig dette, at dere blir bevart i det, for djevelen som går omkring som en snikende slange vil la sin ånd få adgang.

   Og 1 Tim 4:16: «Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
   Gi akt på deg selv! Altså, glem ikke, eller gli bort fra den erkjennelse Guds ord har gitt deg del i. Han gav deg del i det da budet kom og synden våknet til live. (Rom 7:9). Siden har lovens ord alltid hatt den samme virkning på deg, du får se deg selv som den synder du er etter kjødet! Timoteus, vi har den samme erfaring du og jeg – og som han skriver i 2 Tim 3:14: «Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av!» Ja, av Den Hellige Ånd! Da du sto der som en fordømt og hjelpeløs synder innfor Guds hellige krav, kom Han til deg og sa: Ja, slik er det! Slik er du! Gi nå akt på deg selv! Men det viste seg at Han hadde en pekefinger Den Hellige Ånd, Han pekte på det Guds Lam: Se, Ham skal du nå få regne med i stedet! Det er mitt bud til deg, at du skal få ta din tilflukt til Ham! Ja, at du ta din tilflukt til Ham, om du skal leve! - for det som er i deg bryter sammen og går til grunne i møte med Den Hellige!
   Dette er Timoteus og læren! Du hørte det nå nettopp! Dette skulle han gi akt på!

   Jeg vil spørre deg: Kjenner du deg igjen i Timoteus og Paulus her? Kunne apostelen også si til deg: Gi akt på deg selv og på læren! - og du ville umiddelbart forstått hva han mente og talte om? Om så er, da kan du også høre formaningen fra teksten vår -  Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! - for du vet hvem som vil sørge for virkeliggjørelsen av dette!
   Å, det er så mye tungt strev i den kristne forsamling på jord, fordi det legges på dem, det som Herren har lagt på seg! Han har jo sagt at Han vil bære deg helt hjem! Nå møter du læren! Men hvis du glemmer det da går det jo galt, ikke sant? Dersom du begynner å streve og skal gå på egenhånd! Da går du jo imot læren, selv om det kan se aldri så åndelig og godt ut. Men du er da i virkeligheten på vei bort fra Herren til noe annet. Du forlater Golgata til fordel for Sinai!
   Ærlig talt – hva vil du hente der? Er der noen kraft til å overvinne? Er der noen kraft til å holde ut? Er der noen glede i Herren! Nei, der er kun glede i din egen gjerning, dersom den synes å lykkes, og dyp fortvilelse dersom den synes å ikke lykkes!

   Men hvordan er det ikke når du får løfte blikket opp på Golgata – ja, Golgata, der Han bar mine synder på sitt legeme og gjorde opp med dem en gang for alle, så jeg kan svare både loven, djevelen, mitt eget fordømmende hjerte og enhver anklager her i verden som vil påstå at jeg er på vei til Guds dom på grunn av min synd, et klart nei! Nei, tvert imot all deres dom, jeg er på vei til himmel og salighet, og det skyldes ene og alene en som heter Jesus – en som bærer navnet sitt med rette, for Han fikk det av den grunn at Han skulle frelse sitt folk fra deres synder ifølge Matt 1:21.
   Hør det og gled deg over det, du som ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus Kristus og Ham korsfestet. Og legg av deg denne vemmelige kristeligheten, som du ikke imponerer andre enn deg selv ved i tilfelle.


Meg til frelse jeg intet vet
Uten deg, Guds Lam,
Ene i din rettferdighet
Skjules all min skam.

Ja, all min skam! - og ene der!