|
Det er en person som taler her - henvender seg
direkte til oss og forteller om seg selv: Hør på meg! sier Han.
Og hvem er det Han oppfordrer til å høre? «Hør på meg,
fjerne kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne!» (v.1a).
Det er oss! - Han har altså noe å si oss. Vi skal prøve å se noe
på, hvem det er som taler til deg her.
«Hør på meg!» - Slik begynner Han. Moses talte om en
som skulle stå frem i Israel, og Peter henviser til det i en tale
til jødene: «Moses har jo sagt: En profet likesom meg skal Herren
deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt
Han sier dere. Men det skal skje, hver sjel som ikke hører denne profet,
han skal utryddes av folket.» (Apg 3:22-23).
Hørte du hva det sto eller falt med? - Om du hører Ham
eller ikke! Det er, som det også står hos Jesaja: «Hør! Så
skal deres sjel leve!» (Jes 55:3).
Vi kjenner vel alle til Guds tale til disiplene på forklarelsens
berg, der hvor Jesus ble forklaret for øynene deres: «Dette er min
Sønn, den elskede» - eller utvalgte, som det også lyder - «i
Ham har jeg velbehag. Hør Ham!» (Luk 9:35; Matt 17:5; Mark
9:7).
Og slik tales det mange steder, for det er dette
som avgjør vår evige skjebne - om vi hører Hans ord, Hans røst,
eller ikke! - Og Hans røst, den som Hans får hører, i følge Hans eget
ord (Joh 10:27), det er et bestemt budskap som Han forkynner oss -
og alle. Ja, Han forkynner det for alle, men bare Hans får
hører det.
Og så hører vi om noen, som til og med var Hans disipler, hadde vært ute
og forkynt og drevet ut onde ånder, gjort kraftige gjerninger i Hans navn
osv. - men de var ikke Hans får, og hørte derfor ikke Hans røst. Vi
leser om det i Joh. 6: «Mange av Hans disipler som hørte dette, sa da:
Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem? - Etter dette trakk mange av Hans
disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham.» (v.60
og 66).
Altså, selve den røst som Hans får hører, og kjenner Ham igjen på, den
kaller disse for hårde, det vil si, uforståelige ord. Det er denne
holdning man møter hos mennesker: «Nei, dette kan Han umulig forlange av
oss, at vi skal tro på!» Slik reagerer verdens mennesker på Jesus, på Hans
forkynnelse. Nei, ikke på «barnet i krybben,» ikke på Hans mange
visdomsord eller alt det Han gjorde av godt mot mennesker Han møtte, men
på den røst som Hans får hører!
Det er altså ikke
noen bekreftelse på at du er et Guds barn, dette at du har med Jesu
rike på jord å gjøre, ikke engang at du har reist omkring og gjort
under i Hans navn.
Hva var dette de kalte for hårde ord for noe egentlig?
Ikke noe annet enn dette, at Jesus la det alvorlig inn på deres hjerte,
at Hans legeme og Hans blod var deres eneste håp om frelse.
- At de ikke hadde liv i noe annet enn det! Det var de hårde
ord, de ikke kunne høre. Kan du høre dem? Kanskje er du
blant dem som sier: Ja, ikke bare hører jeg dem, men jeg fryder
meg i dem også! - De er mat (fete retter og klaret gammel vin
(Jes 25:6)), for min sjel!
Vi skal
vende tilbake til Ham som taler i teksten vår: «Hør på meg, fjerne
kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne!» (v.1a).
Hører du Han som ber om å bli hørt, fordi vårt liv avhenger
av det? Det er Jesus som taler til oss her. Allerede den gang
- for å tale enkelt om det - så Han oss her ved de fjerne kyster,
og vi lå Ham på hjertet: Hør! sier Han.
«Og nå sier Herren, som fra mors
liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til Ham og
samle Israel for Ham.» (v.5a).
Du husker vel engelens budskap til Maria: «Den Hellige
Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.» (Luk
1:35).
Nå skjer altså det som det profeteres om, blant annet hos Jesaja -
og engelens budskap til Maria kaster lys over hvem det er som taler til
oss i teksten vår: Det er Guds Sønn! som her forutsier
sitt komme. Og ennå en gang - for det er viktig - Han henvender seg
til oss! Så julen er virkelig noe mer enn glitter og
stas, det er gitt oss fullkommen frelse fra Gud - ja, frelsen er født oss!
Videre: «Herren har kalt meg fra
mors liv av, Han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.» (v.1b).
Slik lød det også i engelens budskap til Maria: «Du skal
bli med barn og føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus.» (Luk
1:31).
Dette var uttalt før Han var unnfanget i mors liv, men til Josef ble det
sagt, da Maria var med barn: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham
navnet Jesus.»
Det var jo det Han sa i teksten vår: «Han har nevnt mitt navn fra min mors
skjød.»
|
Men han sa noe
mer - Han hadde et kall, og dette kallet er jo uttrykt i selve
Hans navn. Det navn Han bærer vitner om for oss, hvem Han er og hva
Han er for oss - det ble nemlig sagt videre til Josef - en forklaring
på hvorfor han skulle gi Ham navnet Jesus: «- for Han
skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt 1:21). Det
er altså hva Jesu navn betyr.
I profetien over døperen Johannes sies det: «Og du, barn,
skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå frem for Herrens åsyn
for å rydde Hans veier, for å lære Hans folk frelse å kjenne ved
at deres synder blir forlatt.» (Luk 1:76-77).
Det er altså slik du blir frelst, ved at dine synder
blir deg forlatt, og det begrunnes også - det har en bestemt årsak
og den ligger ikke i deg og ditt - nei, hør: «- på grunn av vår Guds
inderlige miskunnhet.» (Luk 1:78a). Inderlige!
Det er det du er gjenstand for som menneske, du som lever her ved de
fjerne kyster - Guds inderlige miskunnhet! - Derfor sparte Han
ikke sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle. Hele frelsens årsak
og grunn finner du i Guds hjerte og Guds gjerning.
Dine egne sprell for å berge deg selv - hvordan tror du det ser ut, sett
fra himmelen? - Det er som om du skulle ligge midt ute i Stillehavet og
ennå tro, at du kunne svømme til land. Nei, Jesu kall var å komme ned hit
og hente deg! Og som Han sier i lignelsen om den bortkomne sauen: - å bære
deg på sine skuldrer helt hjem. Dette kostet Ham livet! - Derfor som det
står: Du er dyrt kjøpt!
Du har sikkert hørt den lille fortellingen om de to spor i sanden, som i
noen strekk går over i å bli bare ett - og forklaringen gis da i det
Jesus sier: Det var i de vanskelige periodene i ditt liv - i de tunge
tider - for da bar jeg deg. Og det er sant, at Jesus bærer oss i våre
vanskeligheter, det har nok noen og enhver erfart også, men den
beretningen er likevel ikke sann, for Jesus bærer oss ikke bare i de tunge
tider - Han bærer oss hele veien! Og når alt kommer til alt, så er
det kanskje i de gode dager vi trenger det mest, da vi liksom har det så
godt i denne verden, og det ikke er noe som driver oss inn til frelseren.
Nøden driver oss inn til Ham, og de gode dagene burde gjort det samme, i
takknemlighet, men erfaringen viser det motsatte, de driver oss bort fra
Ham, for vi får nok i dette vi har her.
Det var en eldre forkynner som hadde vært blind, og hadde fått synet
tilbake - og en kvinne sier til ham: Du takker vel Gud mye for at du har
fått synet nå da Jens? Takker du for at du har det? svarte han.
Ja, kan hende trenger du Ham mer i de gode dagene - men hele saken dreier
seg jo om, at du og jeg, og mennesket i det hele tatt, ikke har sans
for det som hører Guds rike til, og er aldeles ute av stand til å ta oss
frem på denne veien, enten dagene våre her er slik eller slik! Men det er
altså Hans budskap til deg: Jeg er kommet for å bære deg helt hjem! - Og
på samme måte som for han Jens, er Han kommet for å gi deg synet - og da
først og fremst det åndelige.
«Og nå sier Herren, som fra mors
liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til Ham og
samle Israel for Ham - og jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt
min styrke - Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise
Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da
gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til
jordens ende.» (v.5-6).
Igjen dette altså: Også for oss! - Også for oss er Jesus
kommet! - Også for oss er Jesus gitt! Det er jo nettopp dette gamle
Simeon viser hen til, der han står i templet med Jesusbarnet i armene:
«Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,
for mine øyne har sett din frelse.» (Luk
2:29-30). Åpnede øyne! «- som du har beredt for alle folks åsyn, et
lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.»
(Luk 2:31-32).
Det er altså hva gamle Simeon sier,
i Den Hellige Ånd, når han taler om meg og deg, og hva Jesus er for oss: -
et lys til åpenbaring! Derfor også denne formaningen utover i hele
Skriften: Hør Ham! - Se på Ham! - Fest ditt øye på Jesus! For i Ham har
Gud gitt deg frelse - adgang, ja, rett! - til himmel og salighet.
Du har ikke dette i noe annet eller i noen annen, derfor
står det bare tilbake å takke Ham!
Det som ennå ikke er ferdig, det må du ennå arbeide på, men det som er fullbrakt, det står det bare tilbake å takke for!
Ja men, skal vi ikke arbeide på vår frelse med
frykt og beven? (Fil 2:12). Jo, det er nettopp hva vi taler om - for
det å bli bevart i den fullbrakte frelse, det blir en livslang kamp,
en kamp hvor det kreves en grad av årvåkenhet, som bare Gud selv kan
gi oss - for dette blir angrepet fra alle hold, både utenfra av ytre
fiender og innenfra ditt eget bryst. Men frykt ikke da, sier Ordet,
for der står Han med deg, Han som er gitt all makt i himmel
og på jord (Matt 28:18) - ja, Han bærer deg på sine skuldrer helt
hjem! - Men den som vil av disse skuldrer, for å gå veien selv,
med ham står ingen, men han er overlatt til seg selv. La dette
bli alvor!
|
Kristi
åpenbaringsdag
