|
Det var en ufattelig viktig sak de lutherske
reformatorene kom til klarhet i – ja, et guddommelig lys – nemlig
skjelningen mellom lov og evangelium. Vi kan sette opp for deg nå
disse to veiene – den ene lovens vei, og den andre evangeliets vei
– og så sier jeg som i en kjent bedehussang: To veier ligger foran
deg, På en må du gå!
Hørte du virkelig det? Du
kan altså ikke gå på begge! Nei, på en må du gå! Den falske forkynnelsen
kommer alltid til deg på denne måten – ja, det er greit og vel og
bra dette med evangeliet, MEN …! Ja, dette men’et
gjøres gjerne stort og viktig. Det blir viktigere enn det evangelium
de gir seg ut for å hedre.
Etter Jesu Fullbrakt!
fra korsets tre, er dette men ren og skjær
vranglære. Det er ikke noe mindre enn en forkastelse av Guds evangelium!
Så alvorlig er det! Det er Herren selv som står bak dette Fullbrakt!
Og hva er det så som er fullbrakt? Jo, alt det Gud krevde oppfylt
for at du, til tross for all den synd som bor i deg, kunne ta deg
til seg og ha fortrolig samfunn med deg! Det er og forblir på denne
grunn alene!
Ja vel, men dersom det virkelig
er på denne grunn, da står jo døren åpen for deg på evangeliet vei!
Ikke at den skal åpnes for deg dersom du bare ett eller annet! Nei,
hør du! – den er åpnet!
Er du av dem som ser på deg
selv og sier: Det kan vanskelig være for meg dette, for i meg bor
det så visst ikke noe som kan kalles hellig – nei, det er heller som
sangeren sier: I meg er berre synd og mein!
Ja, fint det så langt, for
det viser at du har vært i det sanne lys med livet ditt, men det er
mer å se i Guds lys, nemlig lyset fra Golgata, hvor Han kjøpte deg
til Gud med sitt blod! Hva skulle dette dyre offer være til om du
fant hellighet i deg selv? Da hadde jo Gud noe å bygge videre på der
– og det var nettopp fariseernes lære, at det var en guddomsgnist
tilbake i mennesket etter fallet som Gud kunne knytte an til. Og denne
lære finner du ofte mer og mindre fordekt midt iblant oss, dessverre.
Men nei, det var ikke noe tilbake som Gud kunne ha det aller minste
forhold til – du måtte skjules i noe annet! Og det er den rettferdighetens
kappe Jesus sydde ferdig for deg ved sitt liv og sin død her på denne
jord. En drakt som henger ferdig for deg hjemme i Farshuset!
Hva fant apostelen Paulus
i seg selv, da han kom inn i Guds sanne lys? – det kan du lese om
i Rom 7:18: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt.»
Intet godt!
Hør salmistens frimodige
ord her: «Fra dine lover har jeg ikke veket av, for du har lært meg.»
(v.102). Ikke veket av! Hør også hva apostelen Paulus vitner om sitt
liv før sin omvendelse i Fil 3:6b: «- i rettferdighet etter loven
uten lyte.» Altså det samme vitnesbyrd: Fra dine lover har jeg ikke veket av!
Men hvordan endte det for
denne rettferdige mannen, da Herren lot sitt lys falle på ham? Det
kan vi lese i Rom 7:24: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg
fra dette dødens legeme!»
Der endte han på den lovens
vei han gikk på! Denne alvorlige erkjennelse virket omvendelse i ham
– og da ser vi hva sann omvendelse egentlig er – og det er ikke en
forbedring av sitt eget liv, men nettopp å vende seg fra lovens til
evangeliets vei, som vi ser av det neste vers i Rom 7: «Gud være takk,
ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov
med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.» (v.25).
E.K.
|
Jeg gir altså Guds lov rett i mitt hjerte, at den er hellig
og god, men mitt kjød kan ikke annet enn å synde og fare vill, som
Luther vitner ved et tilfelle, derfor driver denne loven meg – ja,
blir min tuktemester til Kristus! Og så følger dette salige budskap
direkte på: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus
Jesus.» (Rom 8:1).
Vi skal ta enda et eksempel
fra evangeliene på en som hadde dette vitnesbyrd om sitt forhold til
loven – det er fortellingen om den rike unge mann som kommer til Jesus
og spør om hva han skal gjøre for å arve evig liv. Da hører vi ham
fra Mark 10:20, hvor han svarer Jesus: «Han sa til Ham: Mester! Alt
dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
Igjen dette: Fra dine lover
har jeg ikke veket av! Men igjen – hvordan endte det, da Jesus konfronterte
ham med lovens maksimale krav – det vil si, lovens egentlige krav?
Jo, bare hør: «Men han ble trist til sinns for dette ord og gikk bedrøvet
bort.» (Mark 10:22).
Han fikk se i hvitøyet, at
det var noe han elsket høyere en Gud!
Da er det vel på tide å spørre: Hvordan endte
det med denne frimodige salmisten vår? Hør det siste verset i denne
lange salmen, vers 176: «Jeg har faret vill. Oppsøk din tjener som
et tapt får! For jeg har ikke glemt dine bud.»
Hørte du det? Er det ikke
dit Guds lov og bud har ført deg også? Jeg er så trett og tung av
alt det som ligger på meg – alltid må jeg oppleve igjen og igjen det
Per Nordsletten skriver i sin sang: «Men
akk, jeg har et kjød, Som alltid gjør meg møye, Det er jo dømt til
død, Men vil seg ikke bøye!»
Det var nettopp slike Jesus
kom til, som vi kan høre av Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever
og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»
Men loven, Guds bud, er de
ikke nyttige til noe? Jo, de har løfter for dette liv – det vil tjene
deg til gode å akte på dem, men fremfor alt er de nyttige til dette
å avsløre deg som den fortapte synder du i virkeligheten er, og drive
deg til Kristus!
Det er sant det salmisten
vitner her: «Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg
all løgnens sti. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min
sti.» (v.104-105).
Og altså – fremfor alt dette,
å vende deg fra den tanke og vei som ikke fører til målet, til den
vei som har en åpnet dør! En dør du skal slippe å streve med å åpne,
fordi du ser at den allerede er åpnet av en annen – en som ikke engang
sparte sitt eget liv for å åpne den nettopp for deg!
Håpet er at du etter dine erfaringer med lov
og evangelium kan vitne som Johannes i 1 Joh 5:20a: «Vi vet at Guds
Sønn er kommet, og Han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne.»
|
Lysmesse
