Apostelmøtet om folkeslagene el. Ved Herren Jesu nåde alene

Apg 15:1 - 11

   1 Det kom da noen ned fra Judea og lærte brødrene slik: Hvis dere ikke blir omskåret etter den skikk vi har fra Moses, kan dere ikke bli frelst. 2 Det oppstod da strid, og Paulus og Barnabas fikk et heftig ordskifte med dem. Det ble da bestemt at Paulus og Barnabas sammen med noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem, og legge dette spørsmål frem for dem. 3 Menigheten fulgte dem da et stykke på vei. Så drog de gjennom Fønikia og Samaria. Her fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette vakte stor glede hos alle brødrene. 4 Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem. 5 Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: De må bli omskåret, og en må pålegge dem å holde Mose lov. 6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak. 7 Da det nå oppstod et skarpt ordskifte, reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro. 8 Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd likesom oss. 9 Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter. 10 Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? 11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.
 

   Apostelen Paulus skriver i Gal 3:12: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.»
   Har ikke noe med troen å gjøre! Ikke noe! Vi kan la dette lyde som en overskrift i dette vi får se inn i, i denne teksten.

   «Det kom da noen ned fra Judea og lærte brødrene,» leser vi her. (v.1). De gav seg av med å være lærere for menigheten – men sannheten var at de selv ikke var opplyst verken ved loven eller evangeliet, og konsekvensen av dette var at de førte inn i menigheten igjen det som apostlene hadde forkastet. Dette som i Skriften kalles jødenes tro. Jødene trodde også på en nådig Gud, men bare hvis du holdt loven – eller iallfall gav vinn på å etterleve den. Og det var nettopp dette de her førte inn blant de troende. Noe som ville ødelegge menigheten fullstendig, og gjøre den til noe annet enn en kristen menighet.
   Det samme gjelder jo deg personlig - slipper du dette til i livet ditt opphører du med å være en kristen og blir noe annet. Du blir det som med et ord kalles lovtrell! Slavebundet i samvittigheten av loven.

   Vi leser derfor her at det på to steder oppstod et heftig ordskifte og et skarpt ordskifte. Det betegner sinn i opprør. Og dette oppsto idet denne deres lære møtte apostlene.
   I dag skal det temmelig sterke ting til før noen i det hele tatt gidder å reagere. Slik var det absolutt ikke på apostlenes tid – for de så konsekvensene av dette: Ingen blir frelst! Og de som er frelst blir ført bort fra Jesus igjen.
   I Galatermenigheten var det nettopp dette som skjedde og Paulus opplyser oss lysende klart hva konsekvenser det får for den som slipper dette til. I Gal 5:4, skriver Paulus: «Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.» Skilt fra Kristus! Falt ut av nåden! Ikke noen tvil om hva det gjelder her.

   Enn du som er her nå – har du noe mer å vise til enn hva som er gitt deg i Jesus? Har du noe mer å vise til? Kanskje du kan stå og takke Gud som fariseeren i templet, for at du ikke er som andre mennesker? En god kristen er det noe som kalles. Ja da, men ingen går inn i himmelen eller oppnår noe samfunn med Gud ved å være en god kristen etter de begrepene. Den som har samfunn med Gud og når himmel og salighet, det er den som ikke ser noen annen råd – på grunn av det som bor i ham – å hver stund ta sin tilflukt til Ham som bar korsets død og smerte for ham.

   «Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa,» kan vi lese. (v.5). Ja, de hadde noe å legge til. Men så leser vi så herlig videre i teksten: «Da - reiste Peter seg og sa til dem.» (v.7). Og så får vi evangeliet utlagt, så klart som noen bare kunne ønske seg det.
   Hør først her: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro. Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd likesom oss. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem.» (v.7-9a).
   Dette siste her er nettopp poenget Peter vil ha frem, og som viser at disse judaistene som de kaltes fòr med vranglære: «Han gjorde ingen forskjell på oss og dem.» Hvem er disse oss her? Jo, det er jødene. De som jo hadde vært under loven. Og så sier han her at Gud ikke gjorde noen forskjell på dem og disse hedningene, som aldri hadde kjent loven eller brydd seg noe om den. Det viser jo at det ikke var for etterlevelse av loven Gud gav dem eller jødene Den Hellige Ånd, men for Jesu offers skyld alene. Som han peker på videre – og da må du legge øret til, for det er ikke noen annen frelsesvei for deg: «- for ved troen renset Han også deres hjerter.» (v.9b).

E.K.

   Ved troen – tilflukten – til Jesus ble disse hedningenes hjerter renset. Det vil si at de ble rene for Gud, midt i sin synd. Peter husket nok også Jesu ord til dem like før de skulle vise seg som de største og feigeste syndere: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.» (Joh 15:3).
   Ikke fordi dere er så fantastisk fromme og gode – nei, på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Det ord!
   Og han husket nok meget godt Jesu ord til ham direkte der Jesus forutsa hans fornektelse: «Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.» (Luk 22:32).
   Nei, Peter var virkelig klar over at det ikke var ved lovgjerninger han sto i nåde hos Gud, og nettopp derfor kunne han også styrke sine brødre, som Jesus hadde bedt ham om. Forhåpentligvis styrker han også oss her nå med sin tale. Det var også hans kall som vi ser av Jesu ord til ham.

   Husk på det at denne hjertets renselse er innfor Gud – så du ikke skal begynne å lete etter dette rene hjertet i deg selv. Det er renset ved troen! Det er renset i Lammets blod!

   Og så kommer denne veldige og alvorlige advarselen til disse egenrettferdige lovtrellene, og til enhver som vil bringe dette inn over de troende til enhver tid: «Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?» (v.10).
   Hører du hvordan han setter denne frelsesveien fullstendig til sides? Verken våre fedre eller vi var i stand til å bære dette åket. Hva vil dere da med det nå?
   Det er jo sannheten i det Paulus skriver i Rom 8:3, Peter holder frem for dem her -  at det var umulig for loven fordi den var maktesløs ved kjødet.
   Og så aler han videre om det – også helt i samsvar med det Paulus skriver videre i Rom 8:3: «Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.» (v.11). Igjen denne understrekningen: «På samme måte som de.» Altså, vi hadde ikke noen fordel av loven – nei, vi blir også frelst ved Herren Jesu nåde!
   Hør hele Rom 8:3 da: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» Det gjorde Gud! Ja, det var nettopp det Han gjorde! Det du igjen og igjen erfarer i tanker, ord og gjerninger – at du ikke makter å leve i samsvar med lovens bud på grunn av ditt kjød. Det fører den som er av sannheten inn i maktesløshet. Og det er nettopp sannheten om meg og deg – vi er maktesløse i denne sammenheng. Men derfor har vi også fått for intet, en fullkommenhet i Jesus Kristus – en fullkommen frelser og derfor også en fullkommen frelse.

   Og så er Peter også flink til å formane de troende å leve sømmelig, og ikke som hedningene, men han pålegger ingen noe bud når det gjelder vår frelse, for der er det bare nåden som gjelder – nåden i Jesus Kristus, den uforskyldte nåde!

   Du husker vel hva vi nevnte som en eventuell overskrift?: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.»