|
Det finnes dem som betrakter seg selv som
«kloke kristne.»
- Ja, er det ikke slik med oss alle, at det ikke er så mye vi skal ha fått
tilegnet oss før vi begynner å få høye tanker om oss selv!
Vi skulle bare vite hvor mange det er som står frem og bekjenner seg som
store syndere - gjerne med tårer på kinn - som i virkeligheten huser store
tanker om seg selv.
Vi ser - om vi da ikke har fått en særlig nådegave - bare det ytre, men
Herren ser hjertet.
Du som sitter her
nå, vet du ikke at Herren ser ditt hjerte akkurat nå. - Og Han ser
det og alt som rører seg der gjennom hele dette møtet, når du går
hjem i kveld, når du står opp igjen i morgen osv., livet ut.
Er det en behagelig eller en ubehagelig ting å vite for
deg?
Å du, å da kunne si: «Herre, du vet alt - likevel vet
jeg, at du vil ha med meg å gjøre! - Å, du forunderlige Gud!»
Denne vidunderlige frihet som ligger i dette - å ikke
ha noe å skjule for Gud - kan bare den forstå som lever og ånder der.
Dette som du må skamme deg for overfor mennesker, det kan du i et
fortrolig samfunn få bekjenne for Ham og klage din nød over.
Kjenner du til dette? - Eller
prøver du fortsatt å leve det samme skuespill overfor Gud som du så
ofte spiller overfor mennesker, for å skjule den sanne tilstand.
Den masken som er så god å ha, mang en gang!
Nå er det vel stort sett heller trivielle ting
vi har å slite med innfor Herren, de fleste av oss. selv om
det er ting som absolutt ikke passer seg for en kristen, og derfor
plager deg - men tenk deg nå en som ligger under for virkelig
skammelige synder - hele livet har vedkommende gått med skamfølelse
på grunn av dette, og skal nå gå med det samme innfor
Herren? Nei, Herren er fristedet, hvor all - all - synd er
sonet og tatt bort! Han gjør ikke forskjell på folk -
bare kom til Ham med det, og ikke forsvar det som ikke kan forsvares!
Kloke kristne, ja! Er du en slik
klok kristen? Vi kan jo ta en test her og nå. Og skal det bli en
ordentlig test, så må det jo prøves på Guds ord.
Nå skal du ikke svare det du tenker er riktig, men vær ærlig! Vil du ikke
gjerne være en sterk kristen? - En som kjenner kraften i deg, og derfor
seirer over synd og fristelser, og går frem med freidig mot osv.?
Kanskje er det også dette du dag for dag tigger Gud om:
«Herre, gi meg kraft! - Gi meg mer kraft!»
Hvor lenge har du holdt på med det? Kanskje i årevis!
Paulus ba tre ganger, sier han! Hvor mange ganger har jeg bedt
denne bønnen? - 3 000 ganger? 30 000 kanskje?
Paulus ba om dette bare tre ganger, fordi han fikk et svar som han nøyde
seg med. - Og det er et svar som gjelder oss alle: «Min nåde er nok for
deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet!» (v.9a).
Du ber om å bli sterk - Paulus, som i sannhet var en klok kristen, hva
gjorde han? «Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet!»
(v.9b).
Når roste du deg sist av din skrøpelighet? - Hør igjen: Din
skrøpelighet!
Vi vil ikke være svake - vi vil ikke stå innfor Herren
slik som vi i virkeligheten er - vi kjemper imot dette på alle tenkelige
og utenkelige vis, og ber endatil Gud om hjelp til å skjule denne
for oss så forferdelige sannheten, at vi ikke er noe annet enn hjelpeløse,
fortapte syndere! Vi kjemper imot dette å bli stående avkledd!
Og vi fatter ikke uten videre det, at dette er det gamle menneske
i oss, som kjemper for å beholde livet. Men får det leve,
så går du fortapt - for dette arver ikke Guds rike! (1 Kor
15:50). Det var dette Gud naglet til korsets tre - og det er dette
du - uten å være det bevisst - så ofte ber om at Gud må styrke og
gjøre sterkt og levedyktig. - Dette fordi du ikke er noen
klok kristen, slik som Paulus var det.
Heller ikke Paulus elsket denne
skrøpeligheten for hva den var i seg selv. - Han elsket ikke
skrøpelighetsfølelsen! - Ingen gjør det. Ingen kan det. - Men han
hadde fått åpnet sine øyne for en virkelighet, nemlig den at Kristi
kraft da kunne bo i ham! (v.9b).
Det er mange som tenker som så,
når de hører sann luthersk forkynnelse, at da skal de bare gå omkring og
føle seg elendige - og mange har vel også forkynt slik, i den tro at det
er luthersk. - Men du kan vite det er ikke slik! - Du har da vel ingen
grunn til å gå omkring og føle deg elendig, med ikke noe mindre enn Kristi
kraft boende i deg!
Men det er altså ikke du som skal vokse, du som skal bli
sterk, du som skal bli stor og seirende osv., - men Han!
|
Til dette kreves det at vi lever sant med Gud, og ikke går omkring og er
likesomkristne - slike som lager til vårt eget kristenliv, og prøver å få Gud med
på å bygge opp om det - men slike som kommer til Ham med vår synd, og på
evangeliets grunn likevel har fortrolighet og tillit.
Han vet hvor slem du er, når du bare får utfolde deg og ditt
eget - men
har du vært inne i lyset med denne slemheten? Ja Herre, her ser du hvordan
det egentlig er fatt med meg!
Da er du også vel kjent med et Herrens ord: «Min nåde er nok for deg!»
(v.9a).
Er nok for deg! - Smak nå på det en stund før du jager videre! Nok
for deg! - Nettopp for deg!
Jeg husker for noen år siden, at
jeg kom i diskusjon med noen som var svært opptatt med nådegavene - og da
selvfølgelig med det som vi kaller de ekstraordinære nådegaver. Det er
svært for oss det, vet du - å ha store og vel synlige nådegaver å slå om
oss med. - Derfor har de gjerne plukket ut en bukett med helt bestemte
nådegaver de særlig ønsker seg - en som kan gjøre dem til «konger på
haugen,» eller i det minste bekrefte deres gode kristendom. Se her er en
som lever godt og sant med Gud!
Jeg kan ikke ordrett gjengi denne samtalen nå, men jeg
spurte omtrent som så: - Om ikke store nådegaver også medførte lidelse
for oss? (Tenk på hele Paulus' liv, slik han beskriver det i 2 Kor
11). Å nei! - var svaret - Gud vil da ikke at vi skal lide på noen
måte!
Men hva sier Paulus? - Vi leste det nettopp sammen: «Og for at jeg ikke
skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i
kjødet, en Satans engel som skal slå meg.» (v.7).
Og så spurte jeg videre: Tror dere alt Gud gir er godt, og ville dere ta
imot enhver gave av Ham med stor takk? Å ja - var svaret. De var jo så
åndelige. Da skal du høre om en gave Paulus fikk av Herren: En torn i
kjødet, en Satans engel!
Denne demonen som skulle slå ham! Den var ikke - slik som vi gjerne
tenker - en skrøpelighet i og ved Paulus, som Herren lot ham beholde, men den var
en gave ifra Gud til Paulus - «Jeg har fått den,» sier han - Den skulle tjene til å holde Paulus på rett
vei. Den skulle tjene ham til frelse!
Jeg spurte videre: Er det noen av dere som gjerne vil ha denne gaven. En
Satans engel som slår dere! Da ble det stille.
De onde ånder - de forførende ånder - vil i lyset lide, som vi synger det i
en sang. Men som vi også da ser, til og med onde ånder, en Satans engel,
som vi leser det her - må tjene oss og Guds hensikt når Han vil det
slik! Og så går vi gjerne og er så redde! Vi skulle lære av Paulus:
«Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i
nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er
skrøpelig, da er jeg sterk!»
Han var mektig klok, denne Paulus. - Han hadde del i
en visdom som er skjult for denne verden - også for de aller fleste
som kalles ved kristennavnet. - Men det er ikke en visdom som var
forbeholdt Paulus, det er tvert imot en visdom som Herren ønsker å
meddele alle sine. Problemet er at vi henger så fast ved våre egne
tanker. Vi tenker at vi må finne ut av alle mulige ting selv - men
«jeg vil gi deg råd med mitt øye,» sier Herren. (Sal 32:8).
«Min nåde er nok for
deg!»
Du som kaller deg en kristen - ja, også du som kanskje ikke gjør det, du
skal få lov til å se på det du også - men du som kaller deg en kristen,
du befales det i kveld ut ifra Guds eget ord - at du fester ditt blikk
på den korsfestede Jesus Kristus, og svarer i dypet av ditt hjerte: Er det
nok det som skjer der? - Er det nok for Gud?
Er svaret JA eller NEI? Det - og det alene - er avgjørende for om du kan gå
fra dette møtet i kveld med et engstelig og urolig hjerte, eller med et
hallelujarop der inne!
Paulus - han som
har lånt tunge og munn til Den Hellige Ånd for oss i kveld - han vitner
også: «Jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus,
og Ham korsfestet.» (1 Kor 2:2).
Vil du vite mer?
|
3 søndag
i fastetiden
