|
Denne teksten åpenbarer forskjellen mellom
de som ingenting er og de som er noe i egne øyne.
Alle var de svært så elendige
og utstøtte – ja, så til de grader at de ikke kunne ha med andre mennesker
å gjøre overhodet, men måtte stå på avstand og rope: Uren! Uren! –
og alle så jo derfor sitt behov for hjelp så klart får vi ikke hjelp
så råtner vi mens vi ennå er i live! Så du kan tale om elendighet!
Men så kan vi spørre: Hvorfor
skulle noen hjelpe dem? Om du hadde spurt hver enkelt av dem: Hvorfor
skal Herren hjelpe deg? – for det visste de jo, at den eneste som
kunne hjelpe dem i deres elendighet, det var i tilfelle Herren selv
– det sto nemlig ikke i menneskelig makt, og det visste de klart!
Hva tror du de hadde svart? – hva ville de ha pekt på?
Her ville du fått ni gale
og kun ett rett svar! Men så kan vi jo spørre deg – hva ville du svart?
Om du var i en svær knipe nå, or ropte på Herren, og en spurte deg:
Hvorfor skulle Han høre og hjelpe deg? Hva ville du svart? Disse trodde
jo åpenbart på Jesus, hvem Han var og hvilken makt Han som sådan hadde
– vers 12-13: «Da Han gikk inn i en landsby, møtte det Ham ti spedalske
menn. De ble stående på avstand og ropte med høy røst: Jesus, Mester!
Miskunn deg over oss!»
De trodde altså at Han innehadde
den makt som skulle til! – med andre ord, at Han var Herren! Men hvordan
gikk det dem til tross for dette, og hvorfor?
I Matt 7:22, kan vi lese:
«Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert
i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige
gjerninger i ditt navn?»
Og da må vi jo spørre: Trodde
de ikke på Ham? Ikke bare var de slike som ropte på Hans hjelp i nød,
slik som disse ti i teksten vår, men de var sterke i sin tro på Hans
navn, så de kunne gjøre mektige gjerninger! Men du har kanskje hørt
det før, hvordan det endte med dem? Om ikke så skal vi lese det i
det neste vers – vers 23: «Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har
aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»
De trodde på kraften i Hans navn, men Han hadde aldri kjent
dem! Har du noen gang stanset for dette fenomenet, for å kalle det
så? Dette var mennesker som aldri hadde måttet ta sin tilflukt til
dette Hans navn i sannhet! De visste Han bar Guds navn, men de kjente
Ham ikke etter dette navns innhold i sannhet! De var fortapte mennesker
med en høy bekjennelse!
I Joh 8:31-32, kan vi lese
om atter andre: «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på
Ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.
Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»
Som var kommet til tro på Ham, leste vi! Men hva svare de på
denne Hans tale til dem? Vers 33: «De svarte Ham: Vi er Abrahams ætt
og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal
bli fri?»
E.K.
|
Hørte du virkelig hva de svarte Ham? Dette svaret innehold
noe bestemt som avslørte deres sanne åndelige tilstand: Vi er -!
Jesus går inn i en samtale
med dem, hvor Han til sist åpenbarer deres sanne stilling – vers 44a:
«Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster.»
Dette sier Han altså om noen
som i utgangspunktet fikk det vitnesbyrd at de var kommet til tro
på Ham! Det er vel det som blir sagt om meg og deg også, ikke sant?
– og vi sier vel også dette om oss selv, at vi er kristne, at vi tror
på Jesus? Ja vel, men slik var det også med disse vi har hørt om nå!
Vi er Abrahams barn, sa disse her. Det vil
altså si at de i egne øyne var noe uten Jesus! Det er det avslørende
– hva er du, eller hvem er du, uten Jesus?
De andre vi hørte om – om
de var jøder eller hedninger, det sies det ikke noe om – men de hadde
sin tro og derav følgende undergjerninger! Dette hadde de uten et
hjerteforhold til den sanne Jesus! Og hvem er så denne sanne frelsende
Jesus, Guds usigelige gave til verdens forkomne syndere? – jo, det
sies av en engel som taler til Josef i Matt 1:21: «Hun (Maria) skal
føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse
sitt folk fra deres synder.»
Fariseerne og de skriftlærde og
store deler av jødefolket ble forarget når de hørte
dette vi har vært inne på nå, og de forbannet Ham,
kalte Ham gal og besatt - ja, å være Beelsebul selv, og
ville steine Ham - og vi vet jo hvordan Han endte her i verden! Men
hva føler du på når Han avkler deg så grundig
ditt eget?
Så til de ti spedalske i teksten vår – de hadde
jo et meget godt utgangspunkt, kan vi si, ettersom de etter den tro
og det syn som rådet i Israel på den tid var under en særlig forbannelse,
i og med sin spedalskhet! Men ni av dem hadde noe – en slange kan
vi vel si i denne sammenheng – i sitt hjerte som hindret dem i å få
del i hva Jesus hadde kommet hit til jord for å gi dem – og det var
dette: Vi er -! Vi er tross alt jøder! Vi er tross alt Abrahams barn!
Men undret de seg ikke over denne ene da – han som var en samaritan?
– hvorfor helbredet Herren ham? Ja, det undret nok han seg over også,
og han fant jo da bare ett svar: Av nåde! Ingenting hos ham som tilsa
det! – og så ser vi også hva som skjer her da renselsen var et faktum
– vers 15-16: «Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt
helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt
for Hans føtter og takket Ham. Han var en samaritan!»
Han var en samaritan! – det
vil si, en ingenting i denne sammenheng! «Og Han sa til ham: Stå opp
og gå bort! Din tro har frelst deg!»
Ser du dette? – hvorfor er
du en kristen?
|
17 mai
