Tilbake            
                                               2 søndag i påsketiden

 

 

 



 

Jesus og Tomas el. Troens gjenstand

Joh. 20, 24 - 31

   24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom. 25 De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i Hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i Hans side, vil jeg ikke tro! 26 Åtte dager deretter var Hans disipler igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere! 27 Deretter sier Han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender. Og rekk din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! 28 Tomas svarte og sa til Ham: Min Herre og min Gud! 29 Jesus sier til Ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. 30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i Hans navn.
 

   Her gir apostelen Johannes uttrykk for hvorfor han har skrevet og forkynt det han har gjort: «- for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i Hans navn.» (v.31).
   Det samme kan jo også sies om hele Bibelen – den befinner seg her på jord «for at du – nettopp du - skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at du ved troen skal ha liv i Hans navn.»
   Dette er jo også helt i samsvar med det apostelen Paulus skriver i Rom. 10,17: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» Det er Kristi ord som bringes til deg gjennom profetene og apostlene – og ved dette Kristi ord kommer troen, og med troen samfunn med Gud og det evige liv.
   Legg merke til formuleringen når det tales om troen her – den kommer ved noe. Den kommer altså ikke innenfra som noe som stammer fra oss, slik vi har tilbøyelighet til å tenke om troen – som en art lovgjerning nærmest. Ja, jeg hører folk si på bedehuset: Den eneste gjerning Gud krever av oss er troen! Det skal likesom være et evangelisk trøstebudskap. I virkeligheten er det et budskap som slår den åpnede himmeldøren igjen for deg. For hva sier Ordet – Ordet til frelse?: «Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger.» (Rom. 4,4-6).
   Du hørte det vel? Uten gjerninger! Ergo kan ikke troen være noen vår gjerning. Det vil si noe som kreves og kan frembringes i og av oss. Nei, det er da også hva Paulus forkynner oss – det kommer noe til oss som virker tro, og dette noe er Kristi ord.

   Vi kan se på dette som skjer i disippelflokken her i teksten vår. Hvordan kom Tomas til tro? Han så Herren! Og Herren talte til ham! Tomas hadde hørt Ordet om Jesus – alt sammen. Om Hans forunderlige fødsel, om hvordan og hvorfor Han skulle dø, om Hans oppstandelse, og nå falt det hele på plass for ham.
   Tegn og under kan også djevelen gjøre, og i den siste tid skal de bli både mange og mektige for å forføre de som lar seg forføre – men oppstå fra de døde, det kan bare den som har livet, som er livets kilde, som vi leser om Ham i Slm. 36,10. Det vil si den som alt liv springer ut av.

   Hvordan kom så de andre disiplene til tro? På samme måte. Hør bare hva de vitner her: «Vi har sett Herren!» (v.25a). Alt Skriftene vitnet om Ham er altså sant! Vi har sett Ham oppstått fra de døde!
   Disse er altså øyenvitner til Hans storhet som Peter skriver i 2 Pet. 1,16, og de bringer dette vitnesbyrdet videre til deg «for at» – hør det igjen! «du skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at du ved troen skal ha liv i Hans navn.»
   Ha liv! Det er altså hensikten. Og du som har tatt din tilflukt til Jesus og ikke vet deg noe annet til frelse for en slik en som du – du har liv i Hans navn! Ikke skal du få – nei, du har! Det vitner det sannferdige Ord for deg. Vitnet som ikke lyver.

   Ja, når du hører slikt så begynner du kan hende å kjenne etter og likesom prøve deg selv om du kan finne noe tegn på det. Det ville iallfall være ganske så typisk for oss falne mennesker som kun vil tro det vi finner i oss selv. Men nå hørte du hva Ordet forkynte deg: Ha liv i Hans navn! Først da, når et menneske begynner å se dette at alt – absolutt alt – er gitt det i Jesus og beror alene på Jesus, kommer også freden og gleden i Gud.

E.K.
   Da ser du nemlig at det ikke beror på skrale deg med alle sine opp og ned og hit og dit, men på denne klippen som her står frem for sine disipler som oppstått fra, og dermed også overvinner av selve døden.
   La oss stanse litt for dette med overvinnelse av døden, for det innebærer jo at Han også har tatt bort det som i sin tid førte døden inn i verden, nemlig synden. Døden er nemlig ifølge Rom. 6,23, syndens lønn.
   Det er altså den lønn du får utbetalt for å ha syndet imot Gud. Og det er jo en fryktelig lønn. Men nå forkynner altså Ordet at nettopp på grunn av Hans overvinnelse, får du ikke utbetalt denne lønnen som fortjent, men i stedet får du også ifølge Rom. 6,23, en Guds nådegave – og det er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
   Har du sett det nå – at alt dette er en gave? En gave en annen har fortjent for deg. Ja, da har også du sett Herren. Men ikke før. Før dette er mennesket i trelletjeneste innfor Gud – og som Jesus så alvorlig forkynner i Joh. 8,35: «- trellen blir ikke i huset til evig tid.» Det vil altså si at det kommer en dag da trellen blir vist ut, og døren blir lukket igjen etter ham. Han hører ikke hjemme i huset.
   Men det er en som blir der til evig tid. Det sier Jesus i samme vers: «Sønnen blir der til evig tid.» Men da er det jo om å gjøre, at du og jeg har del i Ham – eller blir i Ham som Ordet forkynner det. Og det skjer altså ved det Ord – det nådens ord – som Han taler til deg. For Kristi ord er nådens ord!
   Apostelen Johannes skriver slik om det i Joh. 3,17-18a: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham. Den som tror på Ham, blir ikke dømt.»
   Hva vil det egentlig si å tro på Ham til frifinnelse fra dommen? Paulus skriver det slik i 1 Kor. 15,3-8: «For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene, og at Han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. Men sist av alle ble Han òg sett av meg som det ufullbårne foster.»
   Her ser du Hans død, Hans begravelse og Hans oppstandelse – og dette var ifølge Skriftens vitnesbyrd alt for din skyld. Dette – dette – er Guds gave til deg. For hva døde Han for? Jo, for våre synder, leste vi. Han hadde jo ingen egne å dø for – nei, det var nettopp våre.
   Så kan Han jo si det samme til oss som Han sa til Tomas: «- vær ikke vantro, men troende!» (v.27). Ja, vi har vel alle noe å bekjenne her? – nemlig hvor lite troende vi i grunnen er. Man la nå Hans ord slippe til – la det få åpne deg for de livsalige ord fra Hans lepper! Det er nådeord til frelse!