«Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til.» (v.18a). Slik begynner vår tekst. Ja, det gikk akkurat slik som engelen hadde forkynt Maria ni måneder tidligere. Og hvorfor det? Fordi han forkynte Guds ord! Han hadde et budskap fra Herren!
   Det er faktisk - og dessverre - nødvendig å minne kristenfolket om dette i dag. At Guds ord står fast. Ikke alt som blir forkynt fra prekestolene i dag, men Guds ord.
   Gud sa til mennesket: «- den dag du eter av det (treet), skal du visselig dø.» (1 Mos 2:17). Og så kan du jo se på menneskets historie på jord. Tenker du da på all ondskapen som har utfoldet seg? Ja, det er jo en ufattelig ondskap. Men se nå først av alt på all denne religiøse famling. Se på alle religionene - fra den mest primitive tilbedelse av stokk og stein, til høytravende tanker og filosofier. Alt sammen en famling i mørket. Mennesket fikk på et vis åpnet sine øyne, men de så ikke lenger Gud! Det er alltid syndens pris - den skiller deg fra Gud. Der hvor synden er kommet inn, der har det åndelige lyset sloknet. Og det var det som skjedde. Nettopp som Herren hadde sagt dem på forhånd.
   Så kan du lese om Jesus: «Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» (Luk 24:45). Han sier om seg selv: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8:12). Med andre ord: Han skal se igjen! Han skal åpne blindes øyne, står det om Ham. (Sal 146:8; Jes 29:18: 35:5). Ved Ham får vi altså lyset tilbake! Vi ser Gud igjen!
   Hvordan er det mulig? Ved det som forkynnes oss fra himmelen ved en engel i teksten vår her: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (v.21). Han skal gjøre soning for, og bære bort det som skiller mellom Gud og mennesket - nemlig synden. Han er det Guds lam som bærer verdens synd! (Joh 1:29). Bærer det bort fra Guds åsyn! Slik som det er profetert: «For du kastet alle mine synder bak din rygg.» (Jes 38:17). Alle mine synder! Det var ikke noe tilbake, som ikke ble lagt på Jesus! Alt du finner hos deg selv, som fordømmer deg, fordi Guds ord forkynner at det er synd, det bar Han bort fra Guds åsyn. Som apostelen Johannes skriver i sitt brev: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1 Joh 1:7). Fra all synd! Hørte du det?

   Hør hva som sies om Jesus her: «Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.» (v.20). Av Den Hellige Ånd! I Luk 1:35, hører vi av den engelen som kom til Maria: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.» Det hellige som blir født! Jesus er hellig! Derfor, når Jesus kommer nær, får du lys over deg selv. Du kommer til sannhets erkjennelse. Og det innebærer ikke minst, at du ser at du ikke er hellig, men tvert imot en synder mot Guds bud. Men alt som blir avslørt i dette lyset, blir avslørt for at du skal bli frelst! «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.» (Joh 3:17).
   Men mennesket rømmer fra dette lyset, for det vil i sitt innerste vesen ikke vite av sannheten egentlig. Det roser seg gjerne av å være sannhetssøkende, men søker i virkeligheten kun sitt eget, i alt det foretar seg. Det kalles å unndra seg til fortapelse. (Hebr 10:39). For «dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde.» (Joh 3:19).

E.K.

   Skjuler du deg for Gud, min venn? Eller vandrer du i lyset? Er det noe du ikke vil ha frem? Møter Herren noen stengt dør hos deg? Er det noe Han ikke har adgang til? Ja, da skjuler du deg nettopp for Gud! Om du så ellers priser Ham med oppløftede hender. For å vandre i lyset er å la lyset slippe til i alt.

   Skulle du være her som tenker: Jeg makter ikke å komme til dette lyset, eller leve i det, for det som åpenbares om meg, er for ille. Jeg kan ikke leve for Gud med frimodighet med så mye urent og ondt i meg. Du må høre dette Herrens ord, for det er til deg det taler: «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi Ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud.» (v.22-23).
   Han er kommet - ikke for å fordømme deg, men til din frelse fra alt som fordømmer deg! Satan - verden - ditt hjerte.

   Det står her i teksten, at «Josef, hennes mann, var rettferdig» (v.19) - men dermed forsto han ikke Guds vei! Det er ingen hjelp i å være et rettferdig menneske, et godt menneske eller hva du nå vil kalle det - du må bli født på ny! Du må få åpnet dine øyne så du ser Jesus - din frelser! Du må drives ved lovens pisk, ut av alle disse store tanker om mennesket generelt, og din egen person spesielt, og inn i den frelse som Gud har beredt for helt fortapte syndere før verdens grunnvoll ble lagt. Denne frelse heter Jesus Kristus, Guds Sønn og Guds lam. Han som gav seg selv til en soning for alle dine synder.
   Tenk på Maria, denne fromme unge jenta - Gud valgte en vei for henne, som forårsaket at alle som ikke trodde måtte tenke ondt om henne. Det gjør de jo ennå i dag. Nei, noen jomfrufødsel vil de ikke høre noe om, langt inn i den kristne menighet. Men hva leser vi om her: «Men han (Josef) levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn.» (v.25). Og som vi også leser i vers 18 i teksten her: «- men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.»
   Det var en jomfrufødsel! Det var av Gud!
   Jesus var Guds Sønn! Det skal du få tro - og nettopp derfor har Han det som skal til for din frelse. Han gav det alt for deg!

   Å, så tvil ikke på at velkommen du er,
siden «fullbrakt» fra Golgata lød!
Da står intet tilbake å gjøre for deg,
alt er fullført ved Frelseren død.

   Du har vel hørt sangen? Forhåpentligvis synger du den også i det innerste av ditt hjerte! Du har iallfall all grunn til det, om du så ser deg selv svart som selve natta - Han døde for deg!
   «Og han gav Ham navnet Jesus.» (v.25). Det vil si - han gjorde som Gud hadde pålagt ham ved engelen! Det var ikke noe Josef fant på. Slik er det med alt du leser i denne boken - det er ikke noe mennesker har funnet på: Det er Guds ord! Guds ord til oss! Gud er en far som leter etter sitt barn! Han har sendt sitt ord ut for å finne det. Det er en som leter etter deg i kveld! Eller har Han allerede funnet deg?
   Han gav Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder. La nå det få nå deg!