Tilbake            
                                               5 søndag i åpenbaringstiden

 

 


 

Den syke ved Betesda el. Håpet

Joh 5:1 - 15

   1. Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem. 2. Ved Fåreporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda *. Den har fem søyleganger. *Barmhjertighetens hus. 3. I disse lå det en mengde syke - blinde. lamme, vanføre. 4. For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av. 5. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. 6. Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk? 7. Den syke svarte Ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg. 8. Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta din seng og gå! 9. Og straks ble mannen frisk, og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dagen. 10. Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære sengen. 11. Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta din seng og gå! 12. De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå? 13. Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede. 14. Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg. 15. Mannen gikk bort, og han fortalte til jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
 

   Betesda, en håpets dam i denne verden for de mest elendige. Et vitnesbyrd om at det fantes en legende kraft i tilværelsen, som var sterkere enn den nedbrytende. Og det står like ut at «en Herrs engel fra tid til annen steg ned i dammen og rørte opp vannet»en - ikke at dette bare var noe de trodde, men at det faktisk skjedde. (v.4). Hvorfor Gud lot dette skje, det forblir en gåte for oss, men som nevnt var det nå et vitnesbyrd om en kraft som overvant det onde, og omkring denne kraft samlet de elendige seg - de som så og opplevde sitt behov av den.
   De hadde sitt eneste håp om en tilværelse fri for smerter, nød og fornedrelse knyttet til dette bestemte vannet - og da ikke til vannet i seg selv, men til den Herrens engel som rørte ved det.
   Ellers var vannet som alt annet vann. Slik som det også er med dåpens vann - uten Ordet (Herren) (Joh 1:1) som rører ved det, er det bare som alt annet vann, men når Han berører det - er i det - har det en frelsende, det vil si helt og fullt legende kraft, i seg.

   Men hva underet ved Betesda dam angikk, var det mye opp til den elendige selv, hvordan utfallet skulle bli. Legedommen var for hånden - gitt fritt og uten persons anseelse, men det ble bare den til del som ved menneskelig makt - egen eller andres - selv kunne ta seg fort nok frem til vannet.

   Dit kom Jesus - Han som er gitt til soning - og dermed legedom - for all verdens synd. Han stiller seg ved den elendigste av de elendige - en som lå der og håpet på kraften i vannet, men også visste med seg selv at han var uten forutsetning for å oppfylle de nødvendige krav. Der stanset Jesus.
   Jesus kjente ham - Han kjente hans historie, og visste at han hadde vært syk lenge (v.6). Jesus visste også at han selv var skyld i sin sykdom. (v.14b). Det ser ut for at han hadde en sykdom som var en direkte følge av hans syndeliv.
   Hos denne mannen stanser Jesus, og stiller det forunderlige spørsmål: «Vil du bli frisk?» (v.6b). Men Jesus vil med dette bringe det håpløse i mannens situasjon helt frem i hans egen bevissthet - slik at han ser, og innser, sin egen fortapthet: Skal jeg bli hjulpet må noen gripe inn, for jeg har virkelig ikke noen forutsetning i meg selv. Hør bare det inderlige nødsukket i hans svar: «Herre, jeg har ingen ... og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg.» (v.7).
   Kjenner du det ikke igjen fra ditt eget liv dette? «Herre, jeg har ingen! - Dette står det ikke i menneskelig makt å hjelpe meg av med - og når jeg skal gripe legedommen kommer det alltid noe i veien» - for, «jeg makter ikke å oppfylle vilkårene!»
   Det er alltid så mye som mangler! «Jeg kan vite at legedommen er i Betesda dam,» jeg kan lengte etter den, og stunde mot den, men hvordan skal jeg komme meg uti - jeg, så syk og helt uten forutsetninger som jeg er?
   Da stiller Jesus seg også ved din side. - Og hør hva Han forkynner deg nå!: «Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.» (Rom 4:5).
   Men hva gjør den (sjele)syke da? Jo, nå hører han endelig om den forløsende gjerning som kreves av ham: Han må tro, skal han bli frisk.
   Å ja, hvor syke og forblindede er vi ikke! Nei, hør hvem Han forkynner deg! «Han som rettferdiggjør den ugudelige.» «Slik er Gud,» sier Han. - Og idet dette begynner å gå opp for deg - ja, så har du den rettferdiggjørende tro - som jo nettopp er troen på Ham som rettferdiggjør den ugudelige som ikke har gjerninger - og som altså heller ikke rettferdiggjør deg på grunn av din tro, men på grunn av Jesus, Han du tror på.

   Gav ikke Gud Jesus i ditt sted før du trodde? Er du i tvil om svaret, så hør Herrens eget ord: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom 5:6).
   Jesus spør ganske enkelt: «Vil du bli frisk?» - Og hva gjør mannen? - Jo han begynner å legge ut om sin håpløse situasjon. Han kunne jo bare ha svart like enkelt som Jesus spurte ham: «Ja, Herre!»
   Men han hadde fremdeles blikket festet på det sted som krevde hans egne forutsetninger, og derfor så han ikke klart Ham som «var kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» (Luk 19:10).
   Og dette er jo nettopp den fortapte tilstand og stilling: Syk, under Guds dom for sin synds skyld, uten noen forutsetning i seg selv for å forbedre sin situasjon, men tvert imot, all bevegelse bare forverrer situasjonen, og avtegner håpløsheten i situasjonen enda klarere for en.

   «Vil du bli frisk?» spurte Jesus. Hva svarer du?
   «Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta din seng og gå! Og straks ble mannen frisk.» (v.8-9). Men det samme skulle altså ikke gjelde deg som svarte ja her og nå? Kan jeg gjøre det samme hva min frelsessak angår? Har du ikke hørt Ordet? Hva med de to sitater du nettopp har lest fra romerbrevet? Og hør Johannes' vitnesbyrd: «Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1 Joh 2:2).
Er ikke også du inkludert her? - Og, er ikke også din synd inkludert her? Ja men, da har det jo allerede skjedd! Ja men hør! - For det første er jeg sykere (mer ond) enn noen kan fatte - og for det annet, må jeg ikke få et bestemt ord?
   Ja da, begge deler er sant, og Skriftens svar er at, for det første, er det ikke de friske som trenger til lege, men de som har ondt (Matt 9:12), og for det annet: Har du ikke nå fått et bestemt ord?
   Les da i tilfelle Rom 4:5 og 5:6 og 1 Joh 2:2 om igjen og Våkn opp! Begynn å takke Gud for dette, for det er umulig at Guds ord kan lyve!
   Denne Jesu Kristi legedom ropes ut til hele verden, men verden svarer: «Vi er ikke syke! Iallfall ikke syke at vi må leges av nåde alene

   Hører du som leser dette med blant disse friske, eller noenlunde friske, hemmelig eller åpenbart - så glem Guds frelse og sats helt og fullt på din egen - for det er ikke noe både-og i Guds frelse, men bare enten-eller!

   Han kom for å søke og frelse det som var fortapt. Det er deg Ordet (Jesus) har søkt å nå gjennom dette vi nå har delt.

   Til slutt, la oss bare stanse helt kort, for det sinn som fylte de «friske» i menigheten, slik det kommer til uttrykk i v.10. - Og dette sinn kommer enda tydeligere frem i verset etter vår tekst: «Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi Han gjorde dette på en sabbat!» (v.16).
   Dette er alltid de «friskes» sinn. - Bak alle almisser, misjonsiver, godhet, gudsfrykt, andakt, åndelighet osv. Husk det!

   Merk deg her: Denne mann ble ikke leget på grunn av sin tro! Han visste ikke engang hvem Jesus var. Og han var åpenbart en som levde i og elsket synd. Jesu ord til ham og hele hans holdning tyder klart på det.
   Dette viser hvor suverent det hele avhenger av Jesu (Guds) nåde!
Herren er de elendiges Gud! (Sal 68:11).


   Helt tildekket i dine sår
Hvorfra blodet fløt,
Frelst av nåde jeg salig står
Midt i all min nød.

E.K.