Tilbake            
                                               For rettferdighet og fred

 

 

 


 

 

På jorden som i himmelen

Matt 6:10

   10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.

 

   En veldig bønn i seg selv, og en veldig bønn for et menneske å be! Det er i virkeligheten bare et gjenfødt menneske som kan be denne bønn i sannhet, sier Rosenius i boken Fader Vår. Altså et hjerte som har sitt liv og sitt alt i Herren, og underlegger seg Ham – det vil si, Hans vilje.
   Vi mennesker vi oppfatter for det meste Guds vilje som noe truende, for vi mer enn aner at den ikke nødvendigvis samsvarer med vår.
   I det store og hele, når vi tenker på gjenfødelsen av denne jord og altså Guds rikes komme på den måten, så kan vi vitne høyt og klart om hvor velsignet det skal bli – men så kan en ane en - kanskje svak, men likevel - undertone som sier: Men ikke nå. Ikke nå! Ikke i kveld!
   Jeg vil spørre da: Har du noe du må ordne først? Er du ikke rede når Han kommer? Tenker på det Jesus sier, ja, advarer om i Matt 24:17-18: «Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin.»
   Du ser altså dette, at hjertet i en sådan stund vender seg mot noe som er her, og ikke mot Ham som kommer!
   Vi ser også at Jesus advarer ved å vise til Lots hustru i Luk 17:32: «Kom Lots hustru i hu!» Det sikter til hva som skjedde i hennes tilfelle under flukten fra Sodomas og Gomorras undergang. Vi kan lese om det i 1 Mos 19:26: «Men Lots hustru, som fulgte etter ham, så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.»
   Hun ble med andre ord latt tilbake! Hun ville i dypet av sitt hjerte helst ikke reddes ut av Sodoma – nei, det var der, i de ting som var der, hun hadde sitt liv!
   Tenk å være en som bærer kristennavnet, regner seg til en kristen forsamling her på jord, leser, ber, går på møter og gir til misjonen gjerne, men er i virkeligheten en saltstøtte som blir stående tilbake her, når Herren kommer for å berge sine ut. Berge ut!
   Er det ikke nettopp dette en sann kristen kjenner så på – å, at jeg måtte bli fridd ut fra denne verden med sine fristelser, synden som henger så fast ved meg, Satans mange snarer osv., som hindrer meg i å leve det liv med Herren jeg ønsker. I stedet kan en oppleve så ofte i den kristne forsamling dette – jo da, men ikke !
   Det er bare en grunn for at en sann kristen kan be: Drøy, Herre Jesus! - i stedet for: Kom, Herre Jesus! - og det er at det ennå er noen han så gjerne skulle hatt med seg på himmelveien. Prøv deg selv noe her! Kan hende følger du da Jesu oppfordring – du kommer Lots hustru i hu! Må det ikke gå meg som henne!

   Da står vi altså overfor den store omveltning både av himmel og jord, som Skriften har forkynt oss – men også på det helt personlige plan: Skje din vilje i mitt liv! Mitt liv her og nå! Skje din vilje om det aldri så mye kommer til å gå på tvers av mine planer og ønsker! Kan du be den bønn av hjertet? Du vet, skal du nå det riket som er der oppe, og som er det mål for livet ditt Herren har satt, så må du kunne svare på slike spørsmål!
   Ja men, jeg er ikke sikker på om jeg kan gi det rette svar. Hva mener du i tilfelle med det? Må du svare nei – ja, da er jo det det rette svar! Kan du svare ja – ja, da er jo det det rette svar, så sant både et nei og et ja i denne sammenheng er hjertets svar. Det er jo nettopp for å bringe din sanne tilstand frem i lyset! Herren er jo ikke her i sitt ord for at du skal bli fordømt, men tvert imot for at du må få del i den frelse, Hans frelse, som også ligger ferdig for deg!

E. K.

   Jeg har selv måttet be i denne sammenheng: Skje din vilje på tross av min! For jeg vet at min vilje den er fokusert på det jeg til enhver tid oppfatter som en umiddelbar fordel for meg selv. Men det er slett ikke sikkert at det er det! Fordi det er slik som vi kan lese i Jer 10:23: «Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.» Derfor bes det i Jer 17:14: «Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst!»
   Det er i vår rådvillhet vi legger vår vilje i Herrens hånd, aldri ellers! Aldri om vi så bare har en smule av håp, om at vi selv kan finne frem! Lyset skinner i mørket, vet du! Og jeg må si som et personlig vitnesbyrd her – jeg takker Gud i dag, når jeg ser tilbake, for at jeg ikke fikk min vei igjennom. Da hadde jeg nemlig ikke kunnet stå her i dag og bekjenne meg som en kristen! Ganske visst ikke! Så altså, mitt hjertes bønn i dag. Skje din vilje!

   Herrens vilje er gid, vet du! Han vil både din og alle dines frelse! Sans nå bare et øyeblikk for det! Men altså, et ugjenfødt hjerte kan aldri få en slik tillit til Herren – så kan hende bør din bønn, ditt rop, her i dag være: Herre, frels meg! «Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!» (Sal 51:12).
   Merk deg ordet salmisten bruker her: Skap! Det er ikke slik at Herren tar tak i ditt gamle hjerte og omdanner det – nei, det må du slepe med deg resten av veien her på jord, som en lumsk fiende som alltid vil frem og slokke det nye liv du har fått i Kristus! Nei, Han skaper noe nytt! Som da Han skapte himmel og jord – uten noe grunnlag å bygge på. «For Han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der,» som vi kan lese i Sal 33:9.
   Det er den Jesus som også er her nå, for å tale sitt livgivende og skapende ord inn i ditt hjerte! Sukk til Ham som hører om ei et ord er sagt! Ingen kommer forgjeves til Ham, men merk deg – det er ikke det at du kommer til Ham, men at Hans ord kommer til deg, som er deg til frelse!
   Og nå hører du ennå en gang Hans frelsende ord – at Han sonet din synd idet Han naglet den til korsets tre, og dermed tok den bort fra Guds åsyn én gang for alle.

   Når du hører dette, vil du ikke da be av hjertet: Skje din vilje! «- som i himmelen, så og på jorden,» leser vi videre. La meg spørre deg: Tror du det er noen som lider nød i himmelen? Tror du det er noen som har grunn til gråt? Sykdom? Pine? Ja, noe som helst ondt? Vil vi ikke da, at denne vilje som råder der, også skal råde her? Jo!

   Nå skal jeg til slutt fortelle deg hvorfor jeg er en kristen – og jeg tror å skjære helt til benet da: Fordi Gud vil det! Ser du det, da har du funnet den hvile Jesus taler om i Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»
   Merk deg særlig to ord i det Jesus sier der: Jeg vil! Du vil min frelse, Jesus! - Golgata kors roper høyt til meg om det! - så skje din vilje!