Kristi åpenbaringsdag

«For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.» (v.43). Dette til tross for at de trodde på Ham, leser vi! (v.42). En farlig fristelse for oss! Jesus rammer dette avguderiet midt i kjernen, der Han den største av alle fremstår i sin fattige skikkelse. Det var ikke noe ytre å ære. Og i tillegg rev Hans visdom ned de tankebygninger de selv hadde bygget seg, og roste seg og hverandre av.

Det er ikke småting Jesus taler om her, når det gjelder Hans egen person. Det er slik, at enten taler Han fullkomment sant - og da er det ord til mottakelse og tro for hvert eneste menneske på jord - eller så er det gal manns tale. Noe imellom disse ytterpunkter er ikke mulig her.

   Her står nemlig en tømmermannssønn, så fattig at Han ikke har det Han kan helle sitt hode til i denne verden (Matt 8:20), og taler om at Han er sendt av Faderen (Gud selv), ikke for å dømme verden, men for å frelse den! Med andre ord - verdens, og hvert enkelt menneskes skjebne er i Hans hånd.
   Da får det også en veldig vekt dette Han her sier om den «som hører mine ord og ikke tar vare på dem.» (v.47).
   Er dette Guds egen tale (v.49), eller er det gal manns tale. Det er hva du må svare på!

   Jeg har en liten andaktsbok av Marius Giverholt som heter: «Se på Jesus!» Og når vi da leser det Jesus selv sier her blant annet, vil en mer enn gjerne slutte seg til den oppfordringen. - For hva sier Han?: «Den som ser meg, ser Ham som har sendt meg.» (v.45).
   Den som ser Ham, ser Gud!
   Og er det ikke nettopp Gud folk alle vegne, til alle tider spør, og har spurt etter? Finnes Han? Hvor er Han? Hvordan er Han?
   Til dette svarer altså Jesus: Se på meg! Det er jeg som er Han!
   I Joh 8:24, sier Jesus til jødene (og også til oss), at «dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.» Og da bruker Han Guds eget navn - Jeg er - på seg selv.
   Det er helt i samsvar med teksten her, at, «den som ser meg, ser Ham som har sendt meg.» Med andre ord - Faderen.

   Jeg vet ikke i hvilken grad du har stanset for nettopp dette, at det er Faderen som åpenbares? Det vanlige syn er jo dette, at Jesus - ja, Han vandret her på jord og åpenbarte seg, men Faderen, Han var jo i himmelen og dermed skjult.
   Men når Jesus i Joh 17:3, forkynner hva det evige liv er - og legg merke til at Han ikke sier, veien til det evige eller lignende, men rett og slett: «Dette er det evige liv» - da sier Han at det er «å kjenne deg, den eneste sanne Gud» - det vil si Faderen - «og Ham du utsendte Jesus Kristus.»
   Det siste forståes best om en sier: «Ved Ham du utsendte, Jesus Kristus.»
   Jesus kom ikke for å åpenbare seg selv, men nettopp Faderen (Gud). Det er jo eksakt hva Han sier her: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på Ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser Ham som har sendt meg.» (v.44-45).

   Faderen Gud, åpenbarer seg for deg, ved Ham. Og dette lyset (v.46) har en helt bestemt hensikt. Det er tenkt til noe - noe er villet ved dette. - Det åpenbares hva Gud av hjertet vil for mennesket - for deg.
   Hør bare! Han peker på tre vesentlige ting her, Jesus: «- for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.» (v.46).
   Det er altså Guds vilje - at du ikke skal bli i mørket, sier Jesus deg her.
   Det er dessverre slik - at så snart tanken, og ofte talen fra prekestolene, kommer inn på Guds vilje, og hva den er, blir en stående ved hva Gud vil at du skal gjøre for Ham.
   Det er lovens bud og krav, du da står overfor. Evangelium er noe helt annet, og det åpenbarer Jesus deg her - Hans, Faderens, vilje er, at du ikke skal bli i mørket, men ha livsens lys. Derfor sendte Han deg Jesus - ikke for å kreve noe av deg, men for å gi deg noe, nemlig lys til frelse, i Ham.
   Det er som om Han sier: Se her! Se på Jesus! - Se hvordan jeg er, og hvordan jeg frelser deg, ved Ham, uten din hjelp, uten ditt bidrag. Dette er meg, din Gud, og ingen annen, og dette er min vilje for deg.
   Hva Han siden har tenkt å bruke deg til på din gang gjennom livet, er Hans sak.

   Den andre ting Jesus åpenbarer her, i så måte, er dette som også nevnes i Joh 3:17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»
   Det er jo dette Han også sier her i v.47: «Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.»
   Derfor, når Han nå er kommet til verden, og har åpenbart den dette, blir nettopp det den til dom, om den avviser det.
   Men Jesus selv kom altså ikke til verden for å bli oss til dom, men til frelse, og åpenbarer også ved det nettopp Faderen, og Faderens vilje for oss.

   «Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.» (v.48).
   «- han har det som dømmer ham: Det ord jeg har talt -.»
   Du som har hørt, og nå leser dette, du har det som frelser deg, sies det her, og du har også det som blir deg til dom på den siste dag, om du ikke lar deg frelse ved Ham.
   Man har ikke villet tro Guds Sønn, når Han forkynte frelse, og dermed åpenbarte Faderens og Hans vilje.

   Og så peker Jesus på dette samme for tredje gang, og igjen på en ny måte: «Og jeg vet at Hans bud er evig liv.» (v.50a).
   Igjen Hans vilje med deg, og da også hensikt med Jesu sendelse til jord - at du skal ha evig liv.
   Jeg vet, sier Jesus da. Jeg vet at dette er Faderens vilje for deg - og nå forkynner jeg deg altså det. Jeg er kommet som et lys til verden. (v.46a).
   Det står mange steder, og på mange vis, at Han er lys.
   Derfor er det én ting som er særlig viktig - ja, avgjørende: At du får festet oppmerksomheten på Ham. At Han får bli stående for deg, for, som det står skrevet: «I ditt lys, ser vi lys.» (Sal 36:10).
   Uten dette lys, ser vi ikke hva verken frelse, eller noe annet i kristenlivet egentlig er.

   Se på Jesus! Hør Ham! - som Ordet sier, og vær ikke så snar til å lytte til, og legge ut på alle de veier, ofte velmenende mennesker, peker på: Gud vil det, og Gud vil det! Og så blir det hit og dit, uten å finne det Gud virkelig vil for, og med deg.
   Hør Hans ord til deg fra forklarelsens berg: «Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!» (Matt 17:5b).
   Hvorfor høre Ham, altså? For i Ham åpenbares jeg, og min vilje.
   Og det var altså ikke hva Gud skulle kreve, eller ville ha av deg - noe som vises på hvordan Han tok imot Peters «tilbud» i angjeldende tilfelle - men hva Han skulle gi, nemlig frelse og evig liv.

   Vi kan høre dette verset fra Tabor igjen, bare med trykket et annet sted denne gang: «Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg...»
   I Ham, og ikke i deg og ditt strev.
   Derfor er frelsen å være i Ham, den i hvem Gud har velbehag.

   «Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.» (v.48b).
   Tenk å stå der på den siste dag, dommens dag - etter å ha hørt dette Jesu budskap, som du hører det nå - og så få spørsmålet: «Hvorfor er du ikke i Jesus Kristus?»
   Da er det bare ett svar du kan gi på det: «Jeg trodde det ikke! Jeg trodde ikke Guds Sønn, da Han talte til meg.» Eller: «Jeg vendte meg fra Ham fordi jeg ikke ville miste verdens vennskap og gunst.»

Det ord jeg har talt skal dømme ham på den siste dag, da det er Sannheten, Gud Faderens ord. Men selv er jeg ikke kommet til dom, og dømmer heller ingen. Frelse er det jeg forkynner deg her, i dag. Frelse ved meg! Ved mitt liv, ved min korses død for verdens synd, ved min oppstandelse og himmelfart. Alt er ferdig for deg, helt herfra din falne stilling, og like frem til saligheten.

For Guds folk er det bare én ting tilbake - hvilen, den evige!