Samlet i mitt navn el. Be i mitt navn

Matt 18:19-20

   19 Atter sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. 20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.

   Du hører hva Jesus sier her – det to av dere blir enig om å be om, det skal de få av Hans Far i himmelen. Men så gir Han en begrunnelse for at det er så: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (v.20). Altså fordi jeg er der, sier Han. Med andre ord gjør det ingen forskjell om det er titusener til stede, om Han ikke er der!
   Det kan jo være en påminnelse for oss som så snart begynner å bli opptatt med hvor mange det er til stede på møtene! Er Jesus der?
   Apostelen Paulus skriver i 2 Kor 1:20: «For så mange som Guds løfter er, i Ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved Ham sitt amen, Gud til ære ved oss.» I Ham! Ved Ham!

   En annen ting vi kan merke oss er at Han ikke setter noen begrensning her, men alt – alt – dere blir enige om å be om. Oi, da kan vi jo ønske oss hva vi vil! Som vi hører en del forkynner også. Enda mer velstand enn vi allerede har. Hvorfor ikke en hytte på fjellet og en ved sjøen? Eller kanskje en i Spania?
   Den tyske presten og teologen Krummacher som levde tilbake på 1800 tallet, han skriver noe om dette. Først skriver han om alt det du kan ønske deg – og vi kan jo overføre det til vår tid – vi har jo allerede nevnt hytter, men hva med ny TV, ny bil, nytt hus, rikdom i det store og hele, jernhelse osv.? Du leser hva han skriver og alt tyder på at han mener dette er helt greit, men plutselig spør han: Du som er en kristen har du frimodighet – eller skal vi heller si – freidighet til å be om slike ting? Er det et slikt sinn som vokser frem i en kristen? Be Gud om ytterligere velstand i en verden med så mye nød og fattigdom. Da må du kalles freidig.

   Det er alltid farlig for oss å bare se på et enkelt ord separat. Det vil si, skilt fra alt annet som er sagt i Skriften. I Skriften er det slik at det ene ordet kaster lys over det andre, så du etter hvert kommer ut med et hele.
   Vi kan bare høre dette apostelens ord fra 2 Kor. brev igjen, og merke oss hva som blir åpenbart der: «For så mange som Guds løfter er,» leser vi der. Se det var noe annet! Ikke alt det jeg etter mitt gamle, falne menneske kan ønske meg, men så mange som Guds løfter er.

   Vi skal ta med et par andre lignende utsagn fra Skriften. Det første av Jesus i Joh 15:7: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.»
   Hva dere vil! Her høres det jo igjen ut som vi bare kan ønske i vei. Men hva vil en kristen? Hva vil den som blir i Jesus? Det vil si i hvem Hans ord blir i? For det er å være en kristen – å være i Kristus, og ha Hans ord værende i seg. Og igjen: Hva vil den som lever her? Jo, han vil som Gud vil! Hans bønn er – skje din vilje! Og det han vil etter sin egen vilje, det tilskriver han det gamle, falne menneske i seg. Så han holder seg altså til Guds løfter og ber om at de må bli oppfylt i livet hans. Dette kan du frimodig forvente et positivt svar på skriver apostelen Johannes: Bare hør!: «Og dette er den frimodige tillit vi har til Ham, at dersom vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han oss.» (1 Joh 5:14).
   «- dersom vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han oss.»

   Du kan altså frimodig be om alt det du trenger til for å være et Jesu vitne, den tid du skal være her på jord. Han vil sørge for at du får alt du trenger til det. Og da lover Han oss denne verdens ting også. Som Han sier i Mark 10:29-30: «Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen: Her i tiden» – merk deg det – «hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer - sammen med forfølgelser - og i den kommende verden evig liv.»
   Du kan komme i den situasjon at du må forlate dine nærmeste – også fysisk - for Jesu navns skyld, men iallfall åndelig. Du tilhører et annet rike enn dem, dersom de fremdeles står uten liv i Guds Sønn. Du er i virkeligheten skilt fra dem ved en avgrunn imellom, og er i en stadig bønn om at de også må komme over på den rette side, ikke sant? Er ikke det en viktigere bønn for deg enn ytterligere velstand? Eller er du blitt lunken? Er det nok for deg at det går bra for dem i denne verden?

E.K.

   Hans vilje er at de må bli frelst. Skal vi da bli enige om å be om det nettopp her hvor Jesus er til stede? Ja, la oss det!
   Hør Paulus’ bønn for sine frender etter kjødet – de som sto evangeliet imot, og ham selv etter livet: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.» (Rom 10:1). Og: «For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine frender etter kjødet.» (Rom 9:3).
   Ja, hør hva han sier: Jeg skulle ønske, sier han. Det var altså et sterkt ønske i apostelen – og hva var det? Jo, at han selv var forbannet bort fra Kristus om bare de kunne bli frelst ved det. Det var jo Jesu eget ønske det.
   Her blir vi smågutter, ikke sant? Hva finner du å skryte av hos deg selv, om du skal måle deg på dette?

   Kan du lese dette, og så gå hen og be selviske bønner for ditt eget vedkommende. Sett på denne bakgrunn ser du sannheten om den såkalte herlighetsteologien. Men det er jo så få i dag som er i stand til å måle noe som helst på Guds ord. Derfor flyter det meste i en åndelig tåke.

   Men hør nå – selv om du ikke får hus i Spania, for å si det slik, så er det ikke noe smått Jesus forespeiler deg her: Alt du er i behov av, det skal du få! Ikke muligens, om du ber lenge og innstendig nok, eller roper høyt som enkelte gjør og tror det er særlig åndelig, men fordi det er Hans vilje før du ber, at du skal få det. Når du ber om dette, da ber du nettopp etter Hans vilje – du ber altså om det Han på forhånd ønsker å gi deg. Og hva sa apostelen om dette? Jo, «dette er den frimodige tillit vi har til Ham, at dersom vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han oss.»
   Så be Ham!

   Det står noen ord i Jakobs brev vi skal merke oss i denne sammenheng – for de taler alvorlig til oss. Han skriver: «Dere har ikke, fordi dere ikke ber. Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.» (Jak 4:2-3).
   Ser du? Men dersom du ber om noe etter Hans vilje, da skal du få be med frimodighet.
   Men hvordan kan jeg være sikker på at jeg ber etter Hans vilje? For det første fordi jeg ser det av Ordet – eller jeg har overlatt alt til Hans vilje, så jeg ber: Er ikke dette etter din vilje, så skje din vilje, ikke min. «Her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet,» kan vi lese i Rom 8:26. «For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.»
   En som ber for oss – og det med sukk som ikke rommes i ord!  Og da står det videre i det 27 vers: «Men Han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter, for det er etter Guds vilje Han går i forbønn for de hellige.»
   Du som i din nød – syndenød – har tatt din tilflukt til frelseren og forsoneren Jesus, for deg går ingen ringere enn Guds Ånd i forbønn. Kan du forestille deg det? Nei, neppe! Men du kan høre Ordet – og det lyver jo ikke! Det er altså tilfelle!

   Når Jesus så ifølge sitt eget ord er til stede her nå, skal vi sammen be om at Hans vilje må skje i vårt liv, at vi må få alt det vi trenger til for å fullføre løpet – og at våre nærmeste og alle vi ber for må bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Og idet vi gjør det – hør Jesu ord i teksten vår en gang til: «Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen.» (v.19). Her er ikke tale om vår evne til å tro, men hva Jesus i sitt ord lover oss!

   Så la oss be! Først stille for oss selv - at vi kan legge frem for Ham, det som ligger på den enjkeltes hjerte.

   Løftene kan ikke svikte,
nei, de står evig fast!
Jesus hvert ord har beseglet
dengang Hans hjerte brast.