|
«Da
sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på noen
annen åker og gå heller ikke herfra, men hold deg til mine piker her!
Se etter hvor høstfolkene arbeider på åkeren, og gå etter dem!» (v.8-9a).
Flakk ikke omkring på søken
etter noe som kan tilfredsstille din lyst, sier Herren, men hold deg
til mitt Ord! Det sanne svar finner du alltid der!
Rut drog fra sitt fedreland og sin slekt som
Boas jo peker på her i teksten. Hun ville gjerne tilhøre det folket
som hennes mann og svigermor var av. Men det hadde hun ingen forutsetninger
for å bli – hun var jo født moabitt, og ingen av hennes gode fortrinn,
som de Boas blant annet peker på her, kunne forandre den virkeligheten.
Hun fikk av den grunn høste
fra Boas’ åker, men noen borger av Israel ble hun ikke ved det! Det
er viktig for oss at vi ser dette! – for vi vet jo at hun ble det,
og endatil ble regnet til Jesu slektstre, så ingen tvil om at hun
var regnet inn i Israel.
Men så kan vi spørre: Men
var hun jøde? Ja, vi kan si at hun var fortsatt moabitt etter kjødet,
men jøde av ånden, eller moabitt etter sin naturlige fødsel, men jøde
etter sin åndelige!
Leser du Ruts bok så ser
du at hun ble innlemmet i Israel ved giftermål – Boas tok henne til
seg som hustru, det vil si, som sin. Dette står frem som
et forbilde på hvordan vi er blitt innlemmet i Israel ved Jesus!
Så
i denne historien kan vi også finne oss selv igjen som troende kristne.
Hvordan gikk det til for deg som lik Rut er av hedningeætt? Du hører
jo ikke naturlig til Herrens Israel!
Men jeg ville gjerne være
en kristen, sier du kan hende, og ga meg også over til Herren så langt
som det sto til meg, min vilje og mitt ønske – dette som gjerne kalles
ja, til Jesus, standpunkt for Jesus og lignende – ja, fint det, men
ingen er ennå blitt en kristen, det vil si, en sann israelitt ved
det! Likesom Rut ved å følge sin svigermor til Israel, med et inderlig
ønske om å høre dette folket til, ikke ble en jøde ved det! – men
først da Boas ved giftermål knyttet henne til seg!
Begynner du nå å se likhetspunktene?
Du ble ingen kristen ved å ville bli det, om du aldri så inderlig
ønsket det – noen blir jo værende der resten av sitt liv her
på jord, uten at det faller skjell fra deres øyne, så de ser herligheten
i Jesu Kristi åsyn!
Du har da ikke forstått innholdet
i hva Jesus sier i Joh 15:16a: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg
har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt.»
Ditt borgerskap i Israel –
for å kalle det det, med rette – er bestemt fra evighet av! – du er
utvalgt til dette i Jesus Kristus. Nå er noen utvalgt til en bestemt
tjeneste i Guds rike slik som disiplene var det for eksempel, men
alle er utvalgt til frelse i Ham, og de er i behov av å få høre det!
Men hvordan får vi nå del
i Ham i hvem vi er utvalgt? Ja, se det var jo et viktig spørsmål,
ikke sant? Er det noe du kan gjøre for det? Og her har mennesker funnet
på mang en gjerning de mener må til, og har forført mangfoldige ved
det. Nei, du hørte det jo – Han har allerede utvalgt deg! Da
kan du jo bare si Takk, ikke sant? Men må det ikke skje noe med meg?
– nei, det skjedde noe med Jesus i ditt sted!
Noen får en særlig åndelig
opplevelse, da Herren har villet utruste dem med en spesiell nådegave
eller evne til den tjeneste Han ønsker å sette dem inn i, og mange
oppfatter det dessverre – ikke minst på grunn av mye vrang lære på
det området – at de er blitt noe mer enn bare vanlige kristne!
Hør hvordan Herren måtte
behandle apostelen Paulus, for at han ikke skulle gå inn i den snaren,
i 2 Kor 12:7: «Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte
store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel
som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg.»
Det koster å bære en høy
gave i Guds rike, ikke fordi Gud elsker å bøye deg, men fordi ditt
kjød vil alltid opphøye seg av det som det måtte finne av godt i seg
selv. Hør så hvordan den sanne apostels vitnesbyrd lyder – ikke av
sine overmåte store åpenbaringer – å nei, men - Gal 6:14: «Men det
skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi
kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.»
Roser seg av korset alene!
Vil du fri deg fra verdens ånd og påvirkning? Kanskje du har prøvd
det allerede, og hvordan har det gått? Nei, før du vet av det er du
innfiltret i den mer enn du trodde var mulig.
Hva sier Paulus oss her?
– jo, se på korset, der ser du verdens sanne ansikt, Guds svorne fiende
og drapsmann! Verden dyrker seg selv! Der rømmer – for å bruke det
uttrykket – den troende til Han som henger der!
E.K. |
Hør nå hvordan apostelen beskriver den troendes
overgang fra denne verden til Guds rike i 2 Kor 11:2, og ha da Rut
og Boas for øye idet vi leser det!: «For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo
trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.»
Menigheten kalles jo da også
for Jesu brud – Kristi brud! Men hvordan gikk det til at vi ble det
– kan vi peke på noen egeninnsats? Nei, hør det oppdrag ifra Herren
han var sendt ut til verden med i Rom 1:5: «Ved Ham har vi fått nåde
og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene,
til ære for Hans navn.»
Virke troens lydighet!
Dette virke er av Gud, ved det budskap om Jesu gjerning Han forkynner
deg i evangeliet! Når det går opp for deg at Han vil ha deg til brud,
da lar du vel bare det skje – du ber skje din vilje! – eller
du trekker deg bort!
Da det ble sannhet
for Rut at Boas ville ha henne som hustru - ja så lot hun det rett
og slett skje. Som Maria da hun fikk åpenbart at hud skulle føde en
sønn ved Den Hellige Ånd, da ber hun - Luk 1:38: «Da sa Maria: Se,
jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord!»
Er det vanskelig å bli en
kristen? – ja, for deg er det umulig, som Jesus sier i Mark 10:27,
men hvordan fikk den kanaaneiske kvinne ved Sykars brønn del i det
levende vann? Lan Han noe tungt bud på henne? – nei, hør - Joh 4:10:
«Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem
det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt Ham, og
Han ville gi deg levende vann!»
Be Ham! – var det et tungt
bud? Det er jo det Han også sier deg i Luk 11:9-10: «Og jeg sier dere:
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det
lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Og den som leter,
han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.»
Hva med oss da – har vi forlatt vårt fedreland,
slik som Rut? Ja, det står om de troende i Hebr 11:13-16: «I tro døde
alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt.
Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at
de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som sier slikt, gir
derved til kjenne at de søker et fedreland. Hvis det var landet de
drog ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake.
Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor
skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For Han har
gjort en stad ferdig til dem.»
Du ser de søkte et fedreland,
men de oppnådde det ikke ved denne søken – ikke før Jesus hadde fullført
sin gjerning for dem, og kom dem i møte med det likesom Faderen som
så den bortkomne sønnen langt borte og sprang ham i møte!
Men er vi blitt jøder – israelitter?
Den har gått mange forbi, men hør apostelen i Rom 9:6-8: «Men ikke
så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra
Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere
er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det
vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til
ætten.» Og i Rom 2:27-29 møter vi det samme, og her vil jeg skyte
inn noe, så det forhåpentligvis blir klare for oss hva vi virkelig
hører her: «Og den som i ytre forstand ikke er omskåret,» - det vil
da si, en hedning – «men oppfyller loven, skal dømme deg, du som med
bokstav og omskjærelse» - det vil da si en israelitt – «er en lovbryter.
For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse,
det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det
skjulte,» - det vil si av hjertet, hvilket igjen vil si; ved troen
– «han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden,»
- det vil si, en omskjærelse som ikke er gjort med hender som det
står i Kol 2:11 – «ikke i bokstaven.» - det vil si ved lovbudet (bokstaven)
og dermed med hender – «En slik har sin ros, ikke av mennesker, men
av Gud.»
Han eller hun er en sann
israelitt i Guds omdømme. Du er lik Rut blitt innlemmet ved giftermål!
|
20
søndag i treenighetstiden
