Vi kjenner vel til det Skriftordet fra Ordsp 10;22, som sier: «Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til.» Og et annet som rinner meg i hu, når jeg leser denne teksten er Sal 127:1-2 – også det formidlet gjennom den godeste Salomo: «Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. Forgjeves står dere tidlig opp, setter dere sent ned, eter slitets brød. Det samme gir Han sin venn mens han sover.»
   Er det noe vi forstår oss dårlig på, så er det Guds nåde – og så er det vel også det vi mener oss å forstå som best! Nei, Guds nåde er forunderlig for oss, der den går opp i sin fylde, som vi kan kalle det! Så uforståelig for vårt naturlige menneske at det må åpenbares oss, igjen og igjen!
   Som Jesus må si til en av Hans disipler - Joh 14:9a: «Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip?»
   Så lenge har jeg talt til deg, og fremdeles tror du ikke? Må Han si det til deg? Så du strever ennå med å være akseptabel for Herren? Brukbar for sjefen, for å si det noe flåsete.
   Og når slike noen får høre at Herren slett ikke er opptatt av det, men frelste deg i sin Sønn idet Han sonet dine synder før du hadde begått en eneste av dem – det er altså Guds nåde åpenbart i verden – da blir enkelte så støtt at de går bort – har du hørt slikt, så dårlig stelt er det da ikke med meg, helt fra jeg var barn, eller jeg er da bare et alminnelig bra menneske eller lignende. En støter seg altså på nåden, fordi den setter deg aldeles til sides og regner deg lønn for en annens arbeid i stedet!
   Andre strever og strever med å tro dette, som om troen var en betaling for dette. Men Han gav deg jo sin Sønn og dermed frelsen i Ham, før du trodde!
   Slike mennesker eter slitets brød – for å bli i bildet – selv om arbeidet allerede er gjort for dem.
   Nå er vi over på det vi kaller åndelig rikdom. Hør hva Guds ord harr å si om det å søke denne verdens goder – bli rik, med andre ord! Vi hørte det jo i teksten vi leste vers 9: «Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også det er tomhet.»
   Tomhet – det er et sterkt ord, det betyr jo ingenting! Det vil si at når bingen er full har du ingenting, dess mer du får dess mer mangler du! Det er en forferdelig snare altså!
   I 1 Tim 6:10, leser vi: «For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen faret vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner.»
   Mange piner! Det var jo det vi hørte om i teksten vår – ja, mange piner her i livet på forskjellig vis, og om du ikke blir fri denne avgudsdyrkelsen som pengekjærhet jo er, så hører i Luk 16:23, om den rike mann som slo sine øyne opp i dødsriket, hvor han var – hør! – i pine! En evig pine! Og så kan vi spørre: Misunner du rikmannen nå?

   Men hva med den som er åndelig rik i egne øyne? Jesus taler i tre av evangeliene om kamelen og nåløyet, at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike, og da taler Han fremfor alt om den åndelige rikdom, noe vi forstår ut fra at disiplene ble forferdet over Hans tale, de som hadde forlatt all eiendom i denne verden for å følge Ham. Hvem kan da bli frelst, var deres spørsmål etter denne Jesu opplysning.

E.K.

Hvem! – de kunne altså ikke se for seg noen! Så godt kjente de iallfall til den falne menneskenaturen! Det skal jo bare det aller minste til, før vi henger en medalje på eget bryst!
   Alt det vi streber etter og mener at vi som kristne må ha, det vil altså bare gjøre det vanskeligere for oss å bli frelst, om vi mener å finne noe av dette i oss selv!
   Om du fant noe i seg selv vakkert langs veien, men da du plukket det opp, så viste det seg å være fullt av søle og skitt – da ville du kastet det fra deg, ikke sant? Men det er så mange – også i den kristne forsamling – som ikke ser den søle og skitt syndefallet brakte inn i menneskets natur!
   Men imot dette selvstrev som aldri når målet, peker Herren ut en helt annen vei! I 1 Tim 6:11, som er verset etter det hvor vi blir advart mot pengekjærhet, taler Herren til oss ved apostelen: «Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet.»
   Men hvordan skal det gå til? – alle kjødets gjerninger ender jo i ondskap. Det vil si at vi aldri kan gjøre gjerninger som står frem som rene og hellige og gode i Herrens omdømme! Hva da? – hvordan skal vi da forstå denne formaningen av Paulus?
   Hør hva han i Gal 5:22, fremstiller som en motsetning til kjødets gjerninger: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet.» Ja, her er jo det jeg er i behov av! Det gis ved Ånden! Som han også forkynner det i Joh 7:38-39a: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på Ham.»
   Som tror på meg! Det er som vi leser i Ef 1:13: «I Ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt,»
   Ja, men da har jo du arme sjel fått til innsegl denne Ånd som bærer disse frukter! Og så gikk du og forventet det av deg selv!
   Hva er det da å jage etter dette gode? – jo, det er jo ved Åndens drift å søke å bli bevart i Jesus Kristus!
   Det vil jo da også si, at det er umulig å bære slik frukt for Gud uten Ånden! Han, Herren, er det gode tre som bærer god frukt – derfor skal du merke deg nøye hva som står i Åp 19:8, om Lammets brud: «Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.»
   Det var henne gitt! Det som er gitt deg – det du har fått som en gave av en annen – det er jo ikke av deg! Så jeg vil spørre deg alvorlig nå til slutt: Hva er ditt håp knyttet til?
   Tar du feil her, så må jo det skyldes at du mener du har funnet noe som er bedre, enn hva Gud i sin nåde og visdom har gitt deg!
   Har du tenkt deg til himmelen på det?