Ja, over deg!
   Herren har i sin kjærlighet til mennesket enten det er jøder eller hedninger, ved Jesus Kristus gjort dem alle til ett. Ikke bare folkeslag engang, men også mann og kvinne, sier Ordet i Gal 3:28: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.»
   Men som det er forskjell på mann og kvinne når det gjelder de oppgaver de er tiltenkt fra Skaperens side, så er det også forskjell på jøde og hedning. Gud har en plan med jødefolket – det vil si de som er jøder etter naturlig avstamning. Men når det gjelder det åndelige Israel så består det ifølge Guds ord av både jøder og hedninger. Det vil si alle som har tatt sin tilflukt til frelsen i Jesus Kristus. Når det gjelder den saken er det kun de troende av alle folkeslag som kan kalle seg Abrahams barn.
   Det er mye forvirring ute og går når det gjelder dette i dag – som det er forvirring i svært mange ting i vår tid. Tror personlig det også er et endetidstegn.

   Når du leser i evangeliene, ser du at jødene også på den tid hevdet å være Abrahams barn, fordi de var jøder. Det som tydeligvis ikke er registrert av mange, er at Jesus blankt avviser dette. Vi kan ta for oss et tilfelle der Han går svært så langt i sin avvisning av dette. Dette begynner med det som i utgangspunktet virker svært så positivt – bare hør: «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.» (Joh 8:31).
   «- de jøder som var kommet til tro på Ham.» Var ikke det fint da?
   Men når Han taler om den frihet sannheten skal sette dem i, reagerer de straks på Ham – og så kommer det frem det syn de har på seg selv: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?» (v.33).

   Legg nøye merke til hva Jesus svarer da: «Jeg vet at dere er av Abrahams ætt.» Han benekter altså ikke det. Men er de dermed Abrahams barn? Det svarer også Jesus på i denne sammenheng: «Men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere. Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far. De svarte og sa til Ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger. Men nå søker dere å drepe meg - et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. Dere gjør deres fars gjerninger. De sa da til Ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én far, Gud. Jesus sa til dem: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg kommer fra Gud og er utgått fra Ham. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men Han har utsendt meg. Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.» (Joh 8:37-45).

   De hevdet å være Abrahams barn – ja, barn av Gud, men Han som ikke bare forkynner sannheten, men er sannheten, Han har et annet syn på det: Dere har djevelen til far!
   Sterk kost dette, ikke sant? Ja, sannheten er sterk kost for oss alle.

   I Rom. 9,6-8, kan vi lese: «- ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.»
   Israel – det vil si Abrahams barn. Det er de troende både av jøder og hedninger med andre ord.
   Jeg sier deg dette for å minne deg om at alt som står skrevet i Guds ord, kan du som troende ta til deg som ditt. Du har fått borgerett i Israel, står det, og er dermed under de samme løfter.
   Hør nå hva apostelen forkynner om dette i Ef 2:12-22: «Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Men nå,» – nå er det altså skjedd noe nytt! – «i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da Han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde Han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte Han fiendskapet. Og Han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte (hedninger), og fred for dem som var nær ved (jøder). For gjennom Ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I Ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I Ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.»

E.K.

   Først da – når dette er gått opp for deg – kan du lese en tekst som denne fra Sefanja på rett måte, for nå ser du at det handler om deg! Det handler om deg som har tatt din tilflukt til Jesus. Nå står du ikke lenger på utsiden av gjerdet og ser inn – nei, gjerdet er brutt ned og du har sluppet inn: «Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Israel! Gled deg og fryd deg av fullt hjerte, Jerusalems datter! Herren har tatt bort dine straffedommer, Han har ryddet bort din fiende.»
   Hør det til tro: «Herren har tatt bort dine straffedommer, Han har ryddet bort din fiende.» Han har sonet dine synder på korsets tre – de som nedkalte Guds straffedommer over deg, de har Han ifølge Hebreerbrevets forfatter gjort opp med én gang for alle. Hør hva som står der. Først Hebr 7:27: «- en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære frem offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde Han én gang for alle da Han ofret seg selv.» Hebr 9:12: «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.»
   En evig forløsning! Det vil jo si nettopp én gang for alle. Den forløsning Han vant deg ved sitt offer – den soning Han gjorde for deg, den varer evig!
  Hebr 10:10: «Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.»
   Det som er gjort til din frelse skal altså ikke måtte gjentas – og absolutt ikke av deg! Det er en fullkommen frelse, for det er en frelse av Gud!

   Hør profetens budskap igjen! Du hørte jo av apostelen at du ikke lenger er fremmed og utlending, men de helliges medborger og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll. Da kan du altså ta til deg profetens budskap her: «Herren har tatt bort dine straffedommer!» La nå det få tale ut til deg i kveld!

   Men vi leste mer her – vi leste at Han også har ryddet bort din fiende. Hva er det vel tale om da?
   Jesus sier til sine disipler idet Han vender blikket mot Jerusalem og det kors som venter Ham der: «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» (Joh 12:31).
   Denne verdens fyrste. Din fiende. Han skal kastes ut, sier Herren. Han skal altså fratas sin stilling, sin makt.
   Jesus taler jo om dette ved et tilfelle: «Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får hans eiendom være i fred. Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar Han fra ham hans våpen, som han hadde satt sin lit til, og hans bytte deler Han ut.» (Luk 11:21-22). Det er en Jesu forutsigelse av det som nå skal skje i Jerusalem. Når Han går dit opp, og gjør opp med det som djevelen førte inn i verden - inn i mennesket! - inn i deg!
   I Kol 2:15, kan vi lese: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.»
   Merk deg hvor Han seiret over dem! På korset! Ikke i sin allmakt, men i sin avmakt!
   Hvilken avmakt var det Jesus hadde fått del i der på korset? Hvem sin avmakt var det Han hadde tatt på seg? Jo, din! Han betalte for deg ved den totale avmakt som synden, og dermed Guds fravær hadde brakt deg i. Hører du ikke Han roper: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27:46; Mark 15:34). 
   Der gjør du i Ham opp din sak med Gud, kan vi si. Der soner du. Har du sett det? Derfor kan det stå som vi leser i teksten vår: «Han fryder seg over deg med glede, Han tier i sin kjærlighet, Han jubler over deg med fryderop.»
   Det kan du vel aldri tro om du ser på deg selv og det som bor i deg? Nei, men når det går opp for deg hva som er skjedd ved Jesus Kristus – da forstår du det. Han har tatt bort alt som kunne mishage Den Hellige Gud! Han har gjort deg fullkommen ren! Som det står i Hebr 1:3: «Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.»
   Merk deg særlig ett ord her: Fullført! Det er ikke noe mer å legge til, med andre ord. Det er fullført!
   Den som vil legge noe til et fullført verk, han forkaster det som allerede er gjort. Gjør ikke det! - formaner Herrens ord, men takk Gud for Hans usigelige gave!