Tilbake            
                                               7 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

Hva er da et menneske?

Sal 8:2-10

   2 Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen! 3 Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige. 4 Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der - 5 hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! 6 Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. 7 Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter: 8 Sauer og okser, alle sammen, ja, også markens ville dyr, 9 himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. 10 Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden!

   «Hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!» (v.5).
   I studiebibelen Ressurs, kan vi lese dette, som jeg vil låne min munn til: «Sett i lys av skaperverkets storhet og Guds overveldende herlighet som åpenbares i dette (jmf Rom 1:18f), hvem er da vi at vi skulle kreve noe av Ham? Grunntekstens ord som her er oversatt med menneske, betyr noe som er skrøpelig og svakt som et pust.»

   «Du gjorde ham lite ringere enn Gud
   Ressurs' ord her også: «Svaret på det retoriske spørsmålet i det foregående verset, er overraskende og slående. Mennesket – som mann og kvinne – står som høydepunktet i Guds skaperverk. Septuaginta, den gamle greske oversettelsen av GT oversetter her grunntekstens ord for «Gud» med engler. Hebreerbrevets forfatter baserer sitt budskap i 2:5-9 på denne oversettelsen. Derfor blir begge lesemåtene like sanne. Gud skapte mennesket i sitt bilde, bare litt lavere enn englene.
   Ordene «- med ære og herlighet kronte du ham» står som parallell til foregående setning («lite ringere enn englene»), og forklarer og utfyller denne. Gud skapte mennesket med en kongelig verdighet for at det skulle regjere over Hans skaperverk. Men i vår falne tilstand er vi dypt ødelagt, og den majestet og herlighet Gud hadde tiltenkt mennesket, er fullstendig pervertert. Dog: I Jesus Kristus gjenreises de som setter sin lit til Ham.»

   Fra kongelig verdighet til raka fant! Og ikke bare at alt det gode gikk tapt, men vi fikk inn noe i stedet, mørke krefter som viser seg tydelig i verden for den som vil se – og tydelig i en selv for den som har fått åndelige øyne å se med.
   Et menneske kan se ganske dypt i denne sannhet også uten Den Hellige Ånd i seg. Det er når budet/loven blir levende for det mennesket (jmf. Rom 7:9): «Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live.»
   Det mennesket finner da det loven taler om i seg selv. Lyset skinner inn, men er fremdeles på utsiden – det er lovens lys. Dette som kom inn i mennesket på fallets dag, som Skriften kaller kjødet, er så gjennomtrengt av det onde – ja, er i seg selv det onde! - så det ligger i en stadig strid med den Ånd som kom inn ved gjenfødelsen. Paulus beskriver det slik i Gal 5:17: «For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.»
   Dette, denne kampen, er noe som er vel kjent av enhver sann kristen – det vil si, enhver som har Sannhetens Ånd boende i seg.
   Dette synet på menneskets elendige og fortapte tilstand i seg selv, og avhengighet av nåde blott for å reises fra dette fallet, er nettopp den sunne lære apostelen viser til i 2 Tim 4:3, og som ikke skal bli tålt i den ytre menighet på jord i den siste tid, hvor mennesket selv blir opphøyd til den majestetiske og kongelige verdighet Skaperen gav mennesket i skapelsen, men uten den nødvendige gjenfødelse ved troen på Jesu Kristi evangelium! Apostelens ord lyder slik: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.»
   «- etter som det klør i øret på dem.» Det som kildrer vårt ego!
   Vær klar over at dette er et endetidstegn, så du ikke skal befinne deg i en slik løgnkirke - en slik løgnmenighet. Dette er godtatt i nærmest enhver forsamling i dag. Man snakker om Guds bilde, men ikke om nødvendigheten av gjenfødelse for at dette bilde skal være til stede igjen.

   Vranglæren, det som fører bort fra Skriftens Jesus kommer alltid svakt til å begynne med, snikende som Ordet vitner. I 2 Pet 2:1, skriver apostelen det slik: «Men det stod også frem falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn/sniker inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.»
   Den er ikke snar å oppdage for det virker ofte så liketil. Dette har vært profetens nød til alle tider, at han har sett fienden, og fiendens våpen, så lenge før det har gått opp for folket i det hele, om det noen gang er gått opp i de enkelte tilfeller.

   Du vet vel om at du er verdifull! Du er god nok som du er! - og lignende! Her er det mennesket selv som vokser ved hva det er i seg selv. Men hvordan harmonerer dette med fallets realitet, hvor Herrens egen beskrivelse av menneskets tilstand lyder blant annet slik?: «- som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. - alle har syndet og står uten ære for Gud.» (Rom 3:10-13; 23). 
   Du kan nok vinne mange mennesker ved å gå utenom dette, gjerne med dundrende musikk, dans og høye rop, eller hva form religiøsiteten nå ter seg i, men du vinner dem ikke for himmelen!
   Nei, jeg finner én eneste grunn til min frelse og antagelse hos Gud, og det er Hans uendelige og for meg komplett uforståelige kjærlighet, og vissheten om at jeg er gjenstand for denne kjærlighet, om det som bor i meg viser seg så svart som selve helvete!

   Du skal slippe å lete etter denne verdighet og verdifullhet i deg selv! Gud elsker deg! Det er det du skal få tro! Men Han elsker deg uten grunn i deg! Din frelse er uforskyldt av nåde!
   Skulle dette ikke være tilstrekkelig for deg, så får du høre det samme som Paulus og Barnabas måtte si til jødene i sin tid: «Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene.» (Apg 13:46).
   Den verdighet for Gud det her er tale om, viser seg i dette at dy tar imot evangeliet som Guds ord, Guds tale til deg. Disse gjorde ikke det.
   Det er stoltheten som fører så mange inn i dette!

   Så vender da salmisten lovprisningen til den som er lovprisning verd, i det siste verset i Salmen – slik begynte den jo også!: «Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden!» (v.2 og 10).
   Ditt navn! Ja, se da faller det hele på plass, ikke sant? Åpenbaringsboken lar oss få et syn inn i himmelen, og hvordan det går til der. Vi kan lese fra Åp 5:11-14: «Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste - tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen. De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet! Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilbad.»
   Her ser du sannheten om det vi har vært inne på åpenbart i Guds eget ord!
   Hvordan beskrev nå Bibelen Ressurs det?: «Men i vår falne tilstand er vi dypt ødelagt, og den majestet og herlighet Gud hadde tiltenkt mennesket, er fullstendig pervertert. Dog: I Jesus Kristus gjenreises de som setter sin lit til Ham.»

   Hvordan går det da med de som blir funnet stående utenfor Kristus, i sin egen drakt, den dagen? Det er både sårt og skrekkelig å lese, men slik står det i Åp 20:14-15: «Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.»

   Følg meg, synder! Tiden rinner,
slipp hva enn i dag deg binder,
glem hva enn det ligger bak!
Følg meg gjennom stridens luer,
uten frykt om døden truer,
jeg er sterk om du er svak!


   «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter!» (Hebr 4:7).
   Ja, om du, min venn, hører Hans røst i dag, da forherd ikke ditt hjerte!

 


   Stille ut til Golgata
Jeg i ånden vandrer.
Vakler alt, så vet jeg da
Han seg ei forandrer.

   Jesu bitre pines sted,
Som Hans livsblod væter,
Du har hvile, du har fred
For den sjel som græter.

E.K.