Tilbake            
                                               For rettferdighet og fred

 

 

 


 

 

Frelserkongen og Hans rike

Jes 11:1-10

    1 Men en kvist skal skyte frem av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. 2 Og Herrens Ånd skal hvile over Ham - visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for Ham. 3 Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det Hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det Hans ører hører, 4 men Han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med pust fra sine lepper. 5 Rettferdighet skal være beltet Han har om livet, og trofasthet beltet om Hans hofter. 6 Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. 7 Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. 8 Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. 9 Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn. 10 På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag. Og Hans bolig skal være herlighet.

 

   Den personen det vitnes om her er en direkte etterkommer av David, kongen, profeten og forbildet nærmest fremfor noen, nettopp på Ham det profeteres om her. Han kommer ifølge løftene til David. I Åp 5:5, kalles Han nettopp for Davids rotskudd: «Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den.» Og i Åp 22:16, anvender Han denne betegnelsen på seg selv: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.»
   «Men en kvist skal skyte frem av Isais stubb, og et skudd fra Hans røtter skal bære frukt.» Isai var som kjent Davids far!
   Det er særlig én ting vi må få klart for oss, når det gjelder dette Davids rotskudd – Han er ikke bare en naturlig mann. Han kom riktignok med det for øye å dele våre kår som menneske, og det vitner også Skriften at Han gjorde – som i Hebr 4:15: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.»
   Han benyttet seg altså ikke av sin guddommelige side, for å gjøre sin egen kamp og strid mildere. Han levde og led som menneske! Men som vi skjønner av vitnesbyrdet om Ham, som vi nettopp hørte - men uten synd – var Han ikke bare et alminnelig menneske som oss.
I Jes 53:2, kan vi lese om Ham: «Han skjøt opp som en kvist for Hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så Ham, men Han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i Ham.»
   Her åpenbares det jeg ønsker å peke på nå. Han skjøt opp … som et rotskudd av tørr jord! Av tørr jord! Ikke noe skyter opp av tørr jord! Alt frø som legges i jorden trenger hjelp av det som omgir det for å skyte opp – væte, næringsrik jord osv. Denne kvisten skjøt opp av tørr jord, altså måtte det være noe aldeles annerledes enn det naturlige i virksomhet her.
   Først sier det noe sant og svært alvorlig om denne vår verden – tørr jord! Det vil altså si, uten evne til å frembringe virkelig varende liv – alt dør omsider! Altså måtte dette frøet ha det i seg selv som skulle til, så det ikke var i behov av hjelp fra omgivelsene! Og det er nettopp dette det er viktig å være klar over, når det gjelder Jesus.
   I Joh 5:26, sier Jesus om seg selv: «For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.» Liv i seg selv! Det har ikke du og jeg! Det er dette liv – det evige – Han er kommet for å gi oss! Og like viktig som det foregående – gi oss uforskyldt av nåde! Det var denne dør, denne port, umulig for noe menneske å åpne, Han åpnet oss på korsets tre!
   Det var som vi hørte i Jes 53 – «Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så Ham, men Han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i Ham.»
   Ja, Han kom ikke i en skinnende rustning på en hvit ganger, Jesus – det kunne ikke ha frelst noen av oss – nei, Han kom ridende på trelldyrets fole for å være det Guds Lam både for Den Hellige og for oss! Men når Han kommer igjen, da kommer Han slik, for da kommer Han ikke for å frelse, men for å dømme!

E. K.

   Lær å kjenne Ham som kom ridende på trelldyrets fole, så kan du også vente med frimodighet på Han som nå kommer – for det er den samme!
   «Herrens Ånd skal hvile over Ham,» leser vi i teksten vår her. (v.2). Du som er noe bevandret i Guds ord, du har vel også merket deg hvilket tegn Gud hadde gitt døperen Johannes på, at Han nå sto overfor den utvalgte? Døperen vitner det selv i Joh 1:33: «Jeg kjente Ham ikke. Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd.»
   «Ham du ser Ånden komme ned og bli over.» Hva leste vi ikke i teksten vår? «Herrens Ånd skal hvile over Ham.»
   Vi leser om Ham, om Hans sinn og Hans lyst og Hans gjerning her mot slutten: «Han skal ikke dømme etter det Hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det Hans ører hører.» (v.3).
   Altså ikke dømme etter det ytre inntrykk. Vi vet jo at mye kan fortone seg annerledes enn hva vi ser ved et førsteinntrykk for eksempel. Han ser helt inn i hjertets tanker og råd. Vi kan ikke stille opp et pent ytre og dermed bedra Ham ved det – som vi muligens kan overfor naboen, eller de andre vi går sammen med i menigheten. Nei, tvert imot – slike går evig til grunne i møte med Ham! Nei, «Han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden,» leser vi. (v.4).
   Meget viktig å være klar over – hva slags mennesker som ligger Herren på hjertet. De små og saktmodige! Slike som meg og deg! Vi som må ha mer enn Åndens hjelp og kraft til å få bukt med våre synder og stå oppreiste for Gud – vi som må ha soning! Vi som må renses i Lammets blod, fordi vi er syndere tvers igjennom!
   Små og saktmodige, det er ikke noe vi kan ta oss til, for det er så aldeles imot vår natur, men vi blir det, når vi i Guds ords lys – i lys av Guds hellige lov – ser hvor hjelpeløse vi er, når det kommer til frelsens sak. Det å bli fullkomment ren og rettferdig og hellig for Gud! Vil du prøve det ved noe annet middel enn det dyrebare blod av Guds Lam – da kan jeg forkynne deg her og nå at du er fortapt! Men jeg kan også forkynne deg at dette Hans blod det rant også til en soning for deg!

   Fra vers 6 i teksten leser vi om de salige fruktene av Hans gjerning. Den kommende verden hvor rettferdighet bor, en direkte følge av Hans gjerning på jord.
   Måtte vi alle få være med der! Det er dette det står om, vet du! – og idet dette begynner å gå opp for menigheten, får vi høre mer om Jesus iblant oss, enn alt mulig annet kristelig og religiøst!
   Vi sier gjerne at Jesus er midtpunktet i alt som har med kristendom å gjøre, og da synes vi gjerne at vi har sagt mye – og så langt er det også sant – men Han er mer enn det – Han er alt! Han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, og alt innimellom!
   Og du, hvor er så du i alt dette? Du er den som har fått det alt sammen i Ham! Er det nok for deg det? – eller vil du være noe du også? Prøv deg gjerne på det!