Tilbake            
                                               Sankthansdag /Jonsok

 

 




 

Guds skille!

1 Mos 1:11-19

   11 Og Gud sa: Jorden skal la gress spire frem, og planter som sår seg, og frukttrær som bærer frukt med frø i, på jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. 12 Jorden lot gress gro frem, planter som sår seg, hvert etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 13 Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dagen. 14 Og Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten. De skal være til tegn som fastsetter tider og dager og år. 15 Og de skal være til lys på himmelhvelvingen og lyse over jorden. Og det ble slik. 16 Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde over dagen, det mindre til å råde over natten, og stjernene. 17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, 18 til å råde om dagen og om natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 19 Og det ble aften, og det ble morgen, fjerde dagen.
 

   Det er særlig en ting jeg vil stanse for ut fra denne teksten denne gang, men også dette med Skaperen og Hans skaperverk er et hav av mysterier og under vi aldri når til bunnen av, om vi så fikk evigheten til disposisjon. Men jo mer vitenskapen trenger inn i dette, jo mer forundret blir en over det. Og jo mer forundret blir en over at de ennå ikke innser – de mange – at dette må ha sin grunn i en intelligens som overgår alt vi kan fatte. Men til og med mannen i gata, som vi gjerne kaller det, går omkring med nesa i været og avviser Gud som Skaper. Det er nærmest tragikomisk.

   Men har du innsett – du som tror skapelsesberetningen – hvem du ser i virksomhet her? Nå skal jeg vise deg det ved apostelen Paulus' vitnesbyrd – først i Rom 11:36: «For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.» Og i Kol 1:16: «For i Ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved Ham og til Ham.»
   Det er Jesus han vitner om her! Tømmermannssønnen fra Nasaret. Stans for det, neste gang du leser skapelsesberetningen. Han som vitner om seg selv i Åp 22:13: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.»
   Han er begynnelsen, sier Han. Og slik lyder det første vers i Bibelen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1 Mos 1:1).
   Vi skal forfølge det ennå litt – vi leser i Ordsp 8:23-31: «Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før Han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da Han bygde himmelen, var jeg der, da Han tegnet inn en hvelving over dypet, da Han festet skyene der oppe, da Han bandt avgrunnens kilder, da Han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn Han bød, da Han la jordens grunnvoller - da var jeg hos Ham som kunstner,» - hørte du det? - da var jeg hos Ham som kunstner! Altså Ham ved hvem alt er skapt! «- jeg var Hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for Hans åsyn. Jeg frydet meg på hele Hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.»
   «- min lyst hadde jeg i menneskenes barn.» Mennesket som Han hadde skapt! Kronen på skaperverket! Du!
   Og Han sier om sitt skapte – som Han ser på: «Og Gud så alt det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1 Mos 1:31).
   Overmåte godt! Og mange tror som om dette fremdeles er så! Men hva sier Ordet: «Vi vet at vi er av Gud. Men hele verden ligger i det onde.» (1 Joh 5:19). Gud ser ikke lenger på det og sier: Overmåte godt! Men heller tvert imot! Apostelen Paulus vitner i Rom 7:13, at Gud gav budet, det vil si, loven, for å åpenbare noe helt bestemt - og hør da!: «- synden skulle bli overmåte syndig!» Det er ikke godt lenger!
   Guds godhet viser seg i at Han likevel ikke vil slippe det, men gjenreise det til en enda større herlighet enn hva det først hadde. Derfor har Han hanket inn deg, for å gi deg denne tapte herlighet!
   Det skjedde en degenerering av skaperverket den gang kronen på verket falt. Vi får en anelse i den Guds forbannelse som uttales i 1 Mos 3:18: «Torner og tistler skal den (jorden) bære for deg, og du skal ete av markens vekster.» altså, det som stikker og svir og river opp, skjøt opp av marken. Det hadde ikke vært der før. Giftige dyr! - løven fikk tenner til å drepe og rive i stykker med osv. - skaperverket ble fylt med mord, ned til mauren i mold, og enda dypere, for det hadde falt for ham som Jesus kaller nettopp «en drapsmann fra begynnelsen.» (Joh 8:44). Djevelen! Han er denne verdens fyrste!
   Og det ser vi også demonstrert i, at det første menneske som ble født på denne jord, han ble nettopp en drapsmann – Kain.

E.K.

    Men når du leser om livet på den nye jord – livet etter gjenreisningen, da er det vendt tilbake til hvordan det var, før dette skjedde. Gled deg!

   Men det som særlig stanset meg, var dette vi kan lese i teksten om lyset og mørket: «La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten. - til å skille lyset fra mørket.»
   Dette skillet altså. Det kom inn et mørke i skaperverket, og dette mørke tok bolig i menneskets – i ditt – hjerte! Dette er et åndelig mørke. Det er altså ikke noe du uten videre gjenkjenner som mørke. Hadde mennesket gjort det da hadde de flydd til Herren alle som en – men de gjør ikke det, for de er en del av dette mørket, og gleder seg i det. Som det står i Joh 3:19: «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde.»
   Elsket! - det er et sterkt uttrykk det! Du vil jo helst være hos den du elsker, ikke sant? Dette er vitnesbyrdet – Guds ords vitnesbyrd – om mennesket, om oss alle! Vi elsker mørket fremfor lyset - og har ikke dette gått opp for deg - ja, så har du heller aldri virkelig ropt til Gud om lys.
   Dette er ikke noe du kan lære på bibelskolen, men det er en Åndens gjerning i et menneskes erkjennelsesliv!

   Lyset er kommet til verden, leste vi her. Hvem er det? Det er Jesus! Han er lyset! Den som har tatt imot Jesus har bøyd seg for lyset! Du har innsett ditt behov for Ham, ikke sant? At utenfor Ham er kun åndelig mørke, synd og nød og til sist en evig fortapelse nettopp i et evig mørke! Bli i det lyset, vitner Ordet for deg! - du som kommer til lyset, tross alt, og elsker det selv om det avslører deg, for du har erkjent at Gud vil ved det frelse deg og gi deg del i sin herlighet, ved Jesus Kristus, sin Sønn. Han avkler deg for å ikle deg! Og da sier det jo seg selv, at det som ikles må være noe ganske annet enn det som avkles!
   Bli i det lyset! Bli i! «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere,» som det står i 1 Joh 2:24. Men så mange gjør ikke det – de blir mestere fra dag en, og springer ut i alle slags retninger, og så har vi et konglomerat av sekter og forsamlinger i dag. Sekter og forsamlinger som har et urent budskap, for det er ikke om Jesus Kristus og Ham alene! Det skilles ikke mellom lys og mørke! Heller ikke mellom lov og evangelium – det grumses til. Mennesker som nettopp har sluppet fri fra det Skriften kaller «denne verdens barnelærdom» se blant annet Gal 4:3, og andre steder: «Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom» - de fanges inn igjen for eksempel under det som nå gjerne kalles Guds rikes prinsipper! Merk deg hva det går ut på! - dersom du gjør slik og slik, så vil Gud på sin side velsigne deg osv. Det kalles nå Guds rikes prinsipper, men drar du masken av det, så står du ansikt til ansikt med loven! - og den har som kjent en fordømmelsens tjeneste! (2 Kor 3:9) – gitt for at synden skulle bli overmåte syndig! (Rom 7:13) osv.
   Det var dette vi ble kjøpt fri fra, og det uttrykkes slik i Gal 3:13: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.»
   Kjøpte oss fri! Og hvorfor skjedde dette – hva skulle oppnås ved det? Jo, det skriver han i det påfølgende vers 14: «Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.»
   «- for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus!» I Kristus Jesus! Ikke ved å følge visse prinsipper og metoder! Men kom til Ham nettopp i din hjelpeløshet – og ikke vær så klok i egne øyne – og dette er løftet du får av Ham – Joh 8:12: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»