.
Ordets...
.
...overbevisende kraft!
.
GT
Tekst:
5 Mos. 15, 7 - 8 og 10 - 11
.
Epist.
Tekst:
1
Joh. 3, 13 - 18
|
De to utganger Luk. 16, 19 - 31 19. Det
var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde
hver dag i herlighet og glede. 20. Men det var en fattig mann ved navn
Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår.
21. Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes
bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans. 22. Så skjedde det
at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams skjød. Men
også den rike døde og ble begravet. 23. Og da han slo sine øyne opp
i dødsriket, der han var i pine, - da ser han Abraham langt borte og
Lasarus i hans skjød. 24. Da ropte han, og sa: Far Abraham! forbarm
deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann
og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden. 25. Men Abraham
sa: Sønn, kom i hu at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus
fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. 26. Dessuten
er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte
ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller
ikke kan noen komme derfra og over til oss. 27. Da sa han: Så ber jeg
deg, far, at du må sende ham til min fars hus - 28. for jeg har fem
brødre - for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til
dette pinens sted. 29. Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene.
La dem høre dem! 30. Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen
til dem fra de døde, da vil de omvende seg. 31. Men han sa til ham:
Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise
om noen står opp fra de døde. Vi får beskrevet
to slags mennesker, og to slags livssituasjoner her - vi må bare vokte
oss så vi ikke stirrer oss blinde på de ytre forhold, for det
er egentlig ikke dem som er avgjørende her, men de indre. Heller ikke ble
Lasarus frelst fordi han var fattig. Fattigdom kan jo
tvert imot gjøre et menneske mer opptatt av denne verdens gods og gull,
enn noen rikdom kan. Forskjellen blir bare da at den ene har
rikdommen mens den andre higer etter den. Men for begges del
er det denne avguden (Kol. 3,5) de kneler ned for. For Lasarus sin
del hadde dette skjedd, at til tross for sitt behov for denne verdens
goder (v.21a), for å opprettholde sitt legemlige liv, hadde han lagt
sin vei i Guds hånd. Så syk, så fattig og elendig at han innså: Ingenting
i denne verden kan egentlig hjelpe meg - bare Gud. Egentlig er Lasarus
en beskrivelse av den troende og den troende menighet. Lasarus' legemlige
elendighet er en nøyaktig beskrivelse av den åndelige elendighet en
troende finner i seg selv/sitt eget. Ser du Jesu nådeforkynnelse
i denne beretningen? Spør deg selv: Hva hadde denne Lasarus å gi Herren?
Hva kunne han gjøre for Jesus? Hva hos ham skulle himmelens Herre
finne verd å ha? Gjøre noe for Gud?!
Han var jo ikke engang i stand til å hjelpe seg selv i denne verden.
Han var ikke i stand til å livnære seg ved noe yrke. Han var ikke engang
i stand til å tigge! Han var lagt ved den rike manns port, overgitt
til deres medlidenhet som fikk øye på ham. Han har åpenbart all sin tid hatt forakt for Guds ord, Skriftene, forkynnelsen som Herren har forsøkt å nå ham ved. Det ser vi i dette, at når han kommer i vånde med tanke på sine brødre - som han nå ser, også er på vei til det samme gruelige sted og tilstand som ham selv - har han ikke tanke for Guds ord, men et under det har han sans for. Om en død sto opp og kom til dem. (v.30). Hør hans svar, når
Abraham i v. 29 henviser til Guds ord: Men han sa: «Nei,
far Abraham!» (v.30a). Men noe vi skal
legge oss på hjerte og sinne - med tanke på mye av den forkynnelse og
«kristendom» vi i dag står overfor - det er hva Abraham (og
altså Jesus) ikke har noen tro på. (v.31). Det er naturlig
nok, lett for at det fokuseres på det negative og alvorlige i en beretning
som dette, og det skal det da også gjøres - det er nemlig en tendens
til å ville svekke deler av Guds ord i dag, for å tilfredsstille verdens
sans - men en må ikke fokusere ensidig på det, for også her lyser
nådens sol i mørket. I denne barnlige
tillit til skal du få sette deg ned og lese Hans ord. Om den rike mannens
skjebne kan vi si, at den er både etter Guds vilje, og ikke
etter Guds vilje. Gud er ikke ufarlig - men full av nåde og miskunnhet, ubegrenset og ubeskåret overfor den som i sin synd, elendighet og fattigdom vender seg til Ham. Ja, Han blir ikke trett av å tilgi dem. En har sagt det slik: Hva er en troende? Det er et menneske Gud elsker å tilgi! Kast igjen et blikk på Lasarus (v.20-21), og se om ikke Hans nåde skulle være nok også for deg! .
Enn står Jesus og banker, E.K. |