Den fullkomne
seier!
1 Kor. 15, 53 - 57
53. For dette forgjengelige må bli
ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. 54.
Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette
dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står
skrevet: Døden er oppslukt til seier. 55. Død, hvor er din brodd? Død,
hvor er din seier? 56. Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
57. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
"For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus
Kristus, og Ham korsfestet," skriver Paulus til korintermenigheten
(1 Kor. 2,2).
Paulus, denne tidligere så rettferdige fariseer og lovtrell, han var nå så
oppmerksom på kjødets snikveier og håpløsheten i lovens anvisning i
frelsesspørsmålet. Nei, nei, - er det som om han roper, syndens kraft er
nettopp loven! Den overbeviser om synd og bringer død, til det er
den satt og til det er den god, men noe kristenliv, enn si, frigjort
kristenliv, kan det aldri bli tale om på den veien; - nei, overhodet ikke
noe samfunn med Gud, men kun forbannelse!
La nå det få stå klart for enhver, til en rettesnor om hvordan du på beste
måte skal innrette deg her i verden, er loven, dvs. moralloven god, men
som en vei til samfunn med Gud er den utelukket! - det er fortapelsens
vei! Ikke fordi det er noe galt med loven, den er Guds gode og hellige
vilje åpenbart, så vi kan se og forstå noe av den, men fordi det er noe
galt med deg: Den er maktesløs p.g.a. kjødet! (Rom. 8,3),
- dvs., fordi du er som du er!
Du forstår, "det er ikke engler Han tar seg av, men Abrahams ætt"
(Hebr. 2,16), altså mennesker; - hvilket
igjen vil si, at Han tar seg av syndere!
Har du ikke hørt, hva Jesus sier, - Han sier jo med egne ord: "Jeg er ikke
kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere!" (Mt.
9,13). Nå skal vi bare enkelt spørre: Hva er det et
menneske søker i loven? - er det ikke nettopp rettferdighet? - å bli
rettferdig for Gud. Men nå sa jo Jesus, og du hørte det: "Jeg er ikke
kommet for å kalle rettferdige!" Mal dette IKKE ut for deg, med så
sterke farger du kan! Et nytt spørsmål: Er det ikke nettopp det et
menneske søker i loven, å ikke bli funnet som en synder? - Det er jo bare
en annen side av samme sak, nemlig søkingen etter egen rettferdighet. Men
igjen: Hørte du ikke Jesu ord: "Jeg er kommet for å kalle syndere!" Mal
dette ut for deg med minst like sterke farger!
Ser du ikke da, at lovens vei fører i akkurat motsatt retning, av
hva Herren vil med livet ditt? Han er jo ikke kommet for slike som du hver
dag på ny streber etter å bli! Lovens oppgave overfor deg, synder, det er
nettopp å bringe deg til den erkjennelse, at du faktisk er en slik en som
Jesus er kommet for. Men du kjenner denne frykten i deg for å se deg selv
akkurat slik som du er, - for det er ikke noe hyggelig syn, og en tenker
da, at en slik en kan da umulig Herren ha noe samfunn med, enn si elske!
Jeg må da forbedre meg noe først! Men det er nettopp det Han gjør, forstår
du. Han elsker syndere, og Han ønsker å være alene om å rettferdiggjøre
dem, og Han ønsker å være alene om å helliggjøre dem, - Han er Giveren!
Det er ikke slik, at Han er likegyldig overfor om du lever i synd, synden
er Hans fiende, det er noe aldeles fremmed for Ham, Han var uten synd, -
men Han vil være alene om å frelse deg ut av den.
Og hør du: Heller ikke Han kan gjøre deg syndfri! Det i deg som er av
naturen, det som Skriften kaller kjødet, eller det gamle menneske, det kan
aldri bli annerledes, det kan ikke forandres. Og ta dette inn nå: Det er
like ondt etter 80 år som kristen, som da vedkommende kom den første dag,
det har altså ikke endret seg en smule. Men ta for all del også dette inn:
Vedkommende har levd i samfunn med Herren, stått under Hans velbehag, i
samfulle 80 år, til tross for sin synd!
Du dør selv om du er en kristen, ikke sant? Du dør den fysiske død.
Hvorfor? - jo, det sier teksten deg her: Fordi du er en synder!
"Dødens brodd er synden!" (v.56a). Var
det ikke synd igjen i deg, ja, da døde du heller ikke, for der synden er
borte, der er døden det også. Men nå dør du altså! Bare den minste
besmittelse av synd fører til død, evig død; - for som vi nevnte: Det er
Herren aldeles fremmed! - så den skiller deg altså fra Ham som er Livet,
og fører deg inn under Hans dom.
Hvor skal altså du som kjenner synden røre seg i deg, - hvor skal du vende
deg hen? Skal du håpe på en dag i fremtiden, da ingen synd lenger rører
seg i deg, eller skal du fly til Jesus her og nå, med din synd?
Når er døden helt og holdent borte fra din person? - det sier Paulus deg
her: "For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette
dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er
blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd
udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er
oppslukt til seier" (v.53-54).
Du ser at det her pekes frem mot noe fremtidig, - noe som ennå ikke er.
Det er dette vi tror at vi alt eier i Kristus, og en dag skal det bli helt
og fullt vårt, - det er Herrens løfte til oss, men vi eier det ikke fullt
ut i oss selv ennå. Dette er viktig, for dersom du lever i forvirring her,
når skal du da kunne finne fred og hvile, synden skyter jo stadig opp i
uttallige forskjellige skikkelser i deg. Du skal vite, at Herren vet det,
derfor ga Han deg også nettopp en slik frelse som du måtte ha. "For jeg
ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet!"
- forkynte Paulus.
Det er ikke lenger jeg som synder, sier Paulus, men synden som bor i meg!
(Rom.7). Jeg er en ny skapning i
Kristus, og denne skapning synder ikke, for den er av Gud! - og det er
denne skapning som lever for Ham, - den andre naglet Han til korset og
regner ikke noe mer med, den er jo død!
Men så er jo vår situasjon som mennesker her i verden, den, at vi ofte må
sukke som Per Nordsletten i sangen: "Men akk, jeg har et kjød Som alltid
gjør meg møye, Det er jo dømt til død, Men vil seg ikke bøye." Ikke sant,
du kjenner til dette? Men hva gjør vi gjerne da? - jo, vi forsøker å
forandre dette kjød til noe bedre! - i stedet for å tro sannheten, - som
Nordsletten bl.a. peker noe på videre i verset sitt: "Dog Jesus visste vel
Fra før mitt hjertes nød, Han sier meg: Fortell Din jammer all for Gud!"
Tro på det som er gitt deg i Jesus Kristus, og ta imot Guds vitnesbyrd om
Ham som bar dine synder bort én gang for alle. Og ta til deg Hans løfte,
slik som det kommer til deg også i teksten vår her: En dag skal dette
forgjengelige bli ikledd uforgjengelighet, og en dag skal dette dødelige
bli ikledd udødelighet! En dag fullt og helt og synlig for alle og enhver,
men du har alt fått det helt og fullt i Jesus Kristus. Begynner du å søke
det andre steder, ja så har du tapt, ja, så bommer du på målet, hvilket
nettopp er synd! Derfor sier også Jesus om Den Hellige Ånds vitnesbyrd i
verden, når Han skal vitne for den om synd: - "Om synd, fordi de ikke
tror på meg" (Joh. 16,9). Det er verdens
synd! Det er også din synd, den synd som bor i deg, derfor er du alltid
tilbøyelig til å slå inn på en annen og "bedre" vei, - og det er altså
dette som for all del ikke må vinne frem og få seier i deg.
Når du nå sitter der, du som ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus
Kristus og Ham korsfestet, så forkynner også Ordet deg: Du er så bekymret
for din synds skyld, din skrøpelighet og dine mange brist, ja, men hør: Du
er ingen synder! - du står for Gud som om du aldri hadde syndet! - for hva
er det som er skjedd med deg? - jo, du er kommet til tro på Jesus! - og
synden var jo nettopp at de ikke trodde på Ham! Synden er borte ved
troen på Ham! Ikke fordi du ser og kjenner den borte fra ditt kjød, men
fordi den er lagt på Ham og der tatt bort. Og nå venter vi bare på den
dagen da vi skal få se det fullt ut!
Det er med sorg å melde, at denne lære nærmest er blitt borte iblant oss i
dag, og folk som i det hele tatt bryr seg om å søke det åndelige, de
støtter seg snart til det ene og snart til det andre, her sier de sånn og
der sier de sånn, - det er som et tilbudstorg, hvor du kan gå å velge ut
selv, det som passer deg best. Men Gud, Han er en levende Gud, be Ham og
Han skal vise deg vei!
Du som har hørt så mye om seier, - de forkynner så mye om seier, men du er
like elendig selv om du har prøvd den ene metoden etter den andre som er
blitt forelagt deg; - hør her, hvordan apostelen peker så enkelt på det:
"Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!"
(v.57).
Gud være takk som gir oss seier,
når vi bare slik eller slik? Var det det du leste? Nei, Gud skje lov! -
ved vår Herre Jesus Kristus! Så er det så om å gjøre å være i Ham
da, ikke sant?
Du kan etterprøve denne lære i Guds ord, under bønn om veiledning, og du
skal finne at det er sannhet, - og sannheten skal som kjent frigjøre deg!
(Joh. 8,32).
.
Styr du min vandring,
Frelser så kjær,
Slik at den leder dit hvor du er.
E.K. |