|
Til
frelse for alle! Tit.
2, 11 - 14
11. For Guds
nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. 12. Den opptukter oss til å fornekte
ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig
i den verden som nå er, 13. mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av
den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 14. Han som gav seg selv
for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk,
som med iver gjør gode gjerninger.
Guds nåde er åpenbart! det er den første sannhet vi blir
presentert for i teksten her (v.11a). Han har altså
ikke talt i det skjulte, som Han sier ved profeten Jesaja bl.a.: "Ikke i
det skjulte har jeg talt, ikke på et sted i et mørkt land. Jeg har ikke sagt til
Jakobs ætt: Søk meg uten nytte!" (Jes. 45,19).
Heller ikke er det åpenbart og tiltenkt bare noen bestemte mennesker, men "til
frelse for alle mennesker!" (v.11b).
Da skal du altså høre og ta det til deg slik - for det er ifølge teksten vår her,
Guds vilje og mening - : "Guds nåde er åpenbart til frelse for meg!"
Er det ikke nettopp det du spør etter da - ofte langt mer engstelig enn hva du
gir utrykk for overfor andre mennesker - : Hva er egentlig Guds frelse? hva består
den i og hvordan går det til, at et menneske blir frelst? Kan hende har du søkt
i så mange ting - kan hende ser du nettopp i dag innover i ditt eget hjerte og
utover over din egen livsførsel etter svaret. Er det noe som viser, at nettopp
jeg har en nådig Gud? Du har hørt så mage kristnes vitnesbyrd, men det
synes alltid å være "haker" ved. Det er alltid noe du må oppfylle. Men
alt du har forsøkt har "falt i fisk." Aldri ble det noen glede eller
fred, for ikke å snakke om fryd, - samme hva du forsøkte og hvor ivrig du enn
gikk inn for det. Alltid kom du mer tomhendt ut av det, enn du gikk inn. Sånn
føltes det iallfall.
Det er ikke noe dårlig tegn det. Det viser, at du har
hatt, og har, med sannhetens Ånd å gjøre. Du har med Ham å gjøre, som ikke er
sendt for å føre mennesker vill, men til sannhets erkjennelse. Men du har ennå
ikke fått klarhet i hvor du skal vende blikket. Du prøver å stirre på to mål samtidig.
Ennå er du utsatt for forvirrende åndsmakter i frelsesspørsmålet.
Hør! legg
øret riktig inntil, og bli stille: "For Guds nåde er åpenbart,"
hørte du det? stå stille litt nå, før du går videre! og videre: "til frelse,"
hørte du det også? og videre: "for alle mennesker." Fikk du også
det med? (v.11). Dersom du nå har hørt det da, hvorfor
ser du fremdeles hit og dit? innover og utover! Det er jo alt i Guds nåde!
Det er åpenbart! Den største synd du fra nå av begår, etter å ha hørt dette,
det er å se etter og søke frelsen i noe som helst annet.
Og denne salige,
forunderlige nåde, som faktisk frelser oss inn i Guds himmel, så elendige og forkomne
som vi nå engang er, - den har også denne egenskap, til stor forundring og helt
uforståelig for det fariseiske sinn riktignok, men likevel så sant, at "den
opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig
og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er" (v.12).
Den gjør det! Jeg er viss på, at du må høre dette mer enn én gang, ikke
minst p.g.a. ditt eget medfødte trellesinn, og all den loviske, fariseiske forkynnelse,
som har gjort seg gjeldende fra apostlenes dager og inntil nå. Den gjør
det! Guds nåde gjør det! Ikke loven og alle dens bud, men Guds nåde! der
hvor den får lyse inn i og varme opp det steindøde og åndelig iskalde hjerte.
Men vi skal også alvorlig merke oss denne egenskap ved Guds nådes åpenbaring:
den gjør faktisk det! Den opptukter oss både til å si ifra oss på den ene
side, og til å ta til oss på den annen, i den verden som nå er! (v.12).
Den får m.a.o. helt håndgripelige følger. Så den virker ikke, som mange kan tenke
om det, et åndelig slendrianliv, hvor ingenting, eller iallfall svært lite, har
noen stor betydning, for alt er jo av nåde. Nei, den gir oss riktignok
ikke evnen til å bli fullkomne her i verden, i oss selv, men den gir oss en dyp
sorg over, at vi ikke er det, og en inderlig lengt etter å bli det. Og hvorfor
det mon tro? Jo, først av alt fordi Guds Hellige Ånd ved dette er blitt
virksom i oss, og som det heter i teksten her, at "vi venter på det salige
håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet"
(v.13). Og hvordan ønsker du så å møte Ham? I hva
tilstand? Er det ikke nettopp derfor din store sorg, at du er så langt fra fullkommen?
at du sporer så lite av den sanne kjærlighet, tro, vilje osv.? En kristen blir
jo aldri fornøyd med å være slik. En kan møte en del, som nettopp synes å være
fornøyd med å være syndere! - jeg tenker da på bekjennende kristne- for
Jesus kom jo for syndere! sies det da. Her har de åpenbart misforstått noe grundig,
og denne misforståelse kan bare bero på, at de nettopp ikke er opplyst ved sannhetens
Ånd. Ja, dessverre, det er så ille fatt!
Nei, det er ikke dette, som er årsaken
til glede hos en kristen, som lever i nåden - nei, der er hele årsaken til glede,
nettopp nåden. Synden er meg en like stor byrde nå - for ikke å si større
- som da jeg gikk vakt og strevde under loven, men nå ser jeg inn i noe, som er
så mye, mye større, nemlig Guds nåde, som er åpenbart til frelse for alle
mennesker! dvs. for alle syndere!
Årsaken til denne så utbredte villfarelse,
som nevnes her, ligger nok i, at man riktignok kaller seg synder, for man har
innsett, at ingen er jo fullkomne og vi feiler alle, men man er ikke blitt en
fortapt synder innfor den Hellige Gud. Bare den griper begjærlig etter
livbøyen som er kastet ut, som innser, at han ikke har krefter til å komme seg
til land ved egen hjelp. Den som tror han kan svømme inn ved egen hjelp, han bare
ler av livbøyen og de som har kastet den ut, selv om han kan gi både den og de
som har kastet den ut ros for den gode menings skyld, - men virkelig bruk for
den? nei!
Men hva er
så denne nåde egentlig! Er det bare en forestilling, vi må prøve å tilegne oss,
fordi Gud nå sier oss, at det er slik? Det ville jo vært stort det også, om Gud
bare hadde sagt oss, at Han ville være oss nådig. Men nå heter det jo, at denne
nåde er åpenbart! det vil altså si, at den er synlig i verden. Hvor
ser jeg så den? Å du, for et viktig spørsmål jeg da stiller! - for kan jeg se
den, da kan jeg også være viss på min frelse! Det står også i teksten her:
"Han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet"
(v.14a). Guds nåde
er altså åpenbart i Jesus Kristus, Hans liv og Hans død. Se på Golgata, der er
Guds nåde åpenbart til frelse for alle mennesker, der gir Han seg selv for oss!
Og til hva, du som spør etter et hellig liv? Du som så gjerne vil
være rett innfor Gud. Du som tynges av din synd, dine mange fall og åpenbare svakhet
og skrøpelighet. Til hva? "For å løse oss ut fra all urettferdighet!"
Der er det altså skjedd! Og enda mer: "og rense for seg selv et eiendomsfolk."
Alt ved det som skjedde der!
Dette er det eneste som kan drive bort og ut,
alle disse forvirrende og forførende åndsmakter, - som det ikke er noe mindre
av i vår tid - og som møter opp nettopp der hvor evangeliet blir forkynt for et
menneske. Her peker Den Hellige Ånd veien ut for deg: Se på Jesus! Og
så står det om noe som skal særprege dette eiendomsfolk: "Som med iver gjør
gode gjerninger" (v.14).
Kan du ha del i dette forunderlige og salige budskap for din egen del, uten trang
til å bringe det videre? Nei, til mer dette er klart for hjertet, til mer ønsker
du å gi det videre. Du har jo nettopp fått se, at det er åpenbart til frelse for
alle mennesker. Av
nåde alt jeg får
Hos Gud fra først til sist,
Av nåde leges mine sår
Av legen Jesus Krist. E.K. |