Gled dere! Fil.
4, 4 - 7 4. Gled dere i Herren
alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5. La deres saktmodighet bli kjent av alle
mennesker. Herren er nær! 6. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres
bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. 7. Og Guds fred,
som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus
Jesus. Det er likesom så
ufattelige ord, at en synes det er vanskelig å skulle si noe om det.
Kan det
virkelig være sant? Har vi virkelig så helt og fullt fått alle ting i Jesus?
Et stadig tilbakevendende problem, for den som ser sant på seg selv - og det er
den som ser seg selv i Guds ords lys - er dette, at jeg kan ikke tro, at
Han virkelig har en sånn en som meg kjær. Hvorfor skal nå Jesus bry seg om en
som meg, en som det er så lite ved?
Vi ser på oss selv og vurderer, og hører
ikke Herrens ord: "For så har Gud elsket verden!" - ikke de og de i
verden, - men rett og slett verden. Alt som menneske heter. Og Han har kjøpt deg
til Gud med sitt blod. Han har altså kjøpt deg en rett - en adgang. Og i forhold
til denne løsepenge, så er det bare en ting det er spørsmål om - om du er et menneske?
- og det kan du vel ikke fornekte i det minste, selv om du måtte ha alle slags
andre innvendinger.
Det er en del ting du må merke deg, når du hører Guds
ord - når du hører budskapet - og det er rett og slett hva som i virkeligheten
blir forkynt. Ja, det skulle en jo tro var en unødvendig og formaning
og selvsagt sak, men vi oppfører oss iallfall ikke deretter. Som om vi virkelig
har hørt og forstått altså. Vi er mye snarere til å forfølge og feste oss ved
våre egne tanker og innskytelser, enn ved hva som blir forkynt oss. Som i dette
tilfelle - hvor vi taler om menneske, rett og slett, og ikke hva slags
menneske! Men når du hører det, så har du en lei tendens til å omforme det til
hva slags menneske - og det kan nå ikke være sånne mennesker, som deg!
iallfall ikke slik du er akkurat nå. Så enkelt kan det da ikke være?
Hvordan kan jeg nå si du, hele tiden her? hva vet vel jeg om deg? Vel det
er slik mennesket er, i sitt møte med Guds ord!
Jesus peker på seg
selv - sitt eget hjerte - og sin gjerning: Av denne grunn får du det alt, sier
Han. Du sitter og hører det, men hva gjør du? Ja men, sier du, og fester blikket
på deg selv og din gjerning, eller mangel på sådan - og så kan du ikke tro, at
dette gjelder deg. Men kan Jesus virkelig lyve da? Kom ikke Han nettopp for å
gjøre ende på djevelens gjerninger (1 Joh. 3,8),
som jo ikke minst er løgnen. Og sier Han ikke om seg selv: "Jeg er Sannheten!"
(Joh. 15).
Å nei, jeg tror da ikke, at Jesus
lyver, men...
Vi sier men - Jesus sier amen! Sannelig!
Sann - elig.
Hør hva som sies om Ham i Ordet, i denne sammenheng: "For
så mange som Guds løfter er," - altså ikke ett eneste er unntatt - "i
Han har de fått sitt ja." Ikke skal få, men har fått! Det vil
altså si, at Gud har svart ja, før du ber! "Derfor får de også
ved Ham sitt amen," - altså sitt sannelig - "Gud til ære ved
oss" (2 Kor.1,20).
Derfor heter det også
i teksten vår, at vi skal la våre bønneemner komme frem for Ham i påkallelse og
bønn med takk (v.6). Med takk! Vi skal altså
få lov til å takke for, at vi allerede har fått det vi har bedt om, før
vi ser det. For vi kommer nemlig til Ham, som i Jesus Kristus alt har sagt ja! Ser
du hva vårt problem virkelig er? Vi tror ikke! Jeg har jo ikke sagt deg noe annet
nå, enn det, som står skrevet i Guds ord - du kan etterprøve det.
Men det
skjer iallfall hos den, som lytter etter Guds ord - det skjer en demring - en
liten lysstråle får skinne inn, i det minste, så en fatter håp, når Jesus blir
forkynt. "Han spreder alt mørke, bortjager all natt."
Du ser, alt
ligger i ordet! Derfor er det så om å gjøre, at det får komme frem med sitt skinn.
Det kan ikke erstattes av noe av vårt eget. Det
er de saktmodige, som lever i dette forhold til ordet. Og saktmodig betyr
ikke å være litt "kort," tafatt, forsakt, - nei, det betyr å ha lagt
sin vei i Herrens hånd. Det er det saktmodige menneske. Og så sier apostelen:
"La deres saktmodighet
bli kjent av alle mennesker" (v.5). La det være
klart for alle, at du har lagt din vei i Herrens hånd. Men
hva sier da verden? Er du gal? du kan da ikke stole på det! Ja, selvfølgelig sier
den det, for den tror ikke på Gud. Og det er jo forutsetningen for å legge sin
vei i Herrens hånd, nemlig at du stoler på Ham, - og forutsetningen for å stole
på Ham er, at du kjenner Ham. Derfor, når salmisten sier: "Sett din vei i
Herrens hånd," så tilføyer han: "Stol på Ham!" (Slm.37,5). "Gled
dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!" (v.4).
Når Paulus skriver dette til oss, så tar han jo ikke utgangspunkt i hvordan
vårt liv fortoner seg for oss, her i verden nå, men i det budskap vi nettopp har
delt med hverandre nå, - at du allerede har fått alt i Ham - slik at du nå kan
gå innfor Gud og si takk!
Og dette står fast til enhver tid, derfor:
"Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!" Hva
er det som skjer med det menneske, som får nåde til å tro dette? Jo: "Guds
fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus
Jesus" (v.7). Det er dette budskap, som bærer
Guds fred med seg til mennesket hjerte. Derfor ble det ropt ut av engler nettopp
julenatt, da Han ble født inn i verden: "Ære være Gud i det høyeste, og fred
på jorden, i mennesker Guds velbehag" (Luk.2,14).
Så peker da også apostelen på Ham, og sier: "Han er vår fred!"
(Ef.2,14). Han er!
Om jeg spør deg nå:
Har du fred med Gud? Hvor ser du da hen, - og hva svarer du? Hørte du ikke apostelens
- Guds utsendings - ord: Han er vår fred! Ja men, så har jo også du fred
med Gud! og da kan du jo takke for det! "Han
gjorde fred ved Hans blod på korset" (Kol.1,20).
Det er en tid siden det nå! Skulle du altså ikke kunne begynne å takke Gud, for
hva Han har satt i stand for deg? Hvorfor skulle du ikke frimodig få kaste deg
ut på dette? Det måtte da være, at det er svik i din ånd! Dette, at du ikke
vil, egentlig. For du aner konsekvensene. Det er så mye mer behagelig for
kjødet, å ha en slik "på-avstand-kristendom," "det-får-da-være-måte-på-kristendom." Det
var en som spurte, ved et tilfelle: Dersom Gud allerede har gjort alt ferdig for
meg i Kristus - gitt meg det i Ham og allerede frelst meg i Ham - hvordan kan
jeg da i det hele tatt gå fortapt? Det er jo bare ett svar på det: Ved at du velger
noe annet. Det er bare én grunn til, at du skal gå fra denne stunden nå, uten
takk og pris til Gud i ditt hjerte, og det er, at du velger noe annet! Tenk
at du kan gå videre herfra nå i denne salige stilling: "Guds
fred, som overgår all forstand, skal bevare ditt hjerter og dine tanker i Kristus
Jesus!" og over deg lyder apostelens ord: "Gled
deg i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled deg!" Og dette fordi det alt
er ferdig for deg. Ja, det overgår nettopp all forstand - det er ikke noe du kan
tenke deg frem til, finne rimelig grunn til o.l. - nei, det har bare én grunn,
nemlig at Gud er slik, og ville det slik. Og noen ytterligere forklaring
trenger du vel ikke? Er det ikke nok bare å vite det? Da kan du jo legge deg til
hvile i det. Når Gud vil det slik, så må jo det bra nok - og å legge seg til hvile
i det Gud er fornøyd med, det må da være å gjøre Guds vilje?
Men her kommer
djevelen, og sier til deg: Å nei, det blir nå altfor lettvint kan du vite. Se
bare på deg selv og livet ditt. Se på det - og se på det. Skulle du ikke først
få orden på det, før du tror evangeliet? Og den stakkars sjelen tenker:
jo, det er jo rimelig det - og så går den rett i fella - nemlig å ville gjøre
seg fortjent til nåden - verdig til å tro evangeliet. Og så fatter
vi altså ikke dette, at det er nettopp i og ved evangeliet, at Herren rekker oss
fortjenesten og verdigheten, som vi ikke har. Det er jo nettopp det som er gitt
deg i Jesus Kristus. Og så får altså djevelen deg til å flikke på ditt eget i
stedet.
Men den som gjør det, sier Guds ord, han er skyldig å holde hele
loven. Ser du da hvor farlig det er med denne flikkinga? Den stenger deg ute fra
Guds rike, like sikkert som den stengte fariseerne og de skriftlærde ute, i sin
tid. For ved den blir du skyldig i hele loven. Hvilken vei velger du nå?
. Gled
deg, du jord, la mørket fly,
For lyset blant oss bor,
O, hvilket dyp av
kjærlighet,
Gud vender all vår sorg til fred,
Han vender sorg til fred,
Han vender sorg til fred,
All verden pris Hans kjærlighet! E.K. |