| 
Ha
inderlig kjærlighet! 1
Pet. 4, 7 - 11 7.
Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be.
8. Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler
en mengde synder. 9. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! 10. Etter som enhver
har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds
mangfoldige nåde. 11. Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han
tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus
Kristus – Ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.
Teksten vi har for oss her er en ren formaningstale - og da vet vi også hvem den
er rettet til.
Formaningene i Skriften er jo ikke til verdens
barn. De har ingen forutsetninger for å innrette seg etter dem. Og om de så maktet
det langt på vei, hva gagn ville det være til, til syvende og sist, når de jo
er uten selve livet i Gud? Nei, formaningene er rettet til de troende, de som
er frelst, de som lever med Gud med en samvittighet som er løst fra loven og renset
fra døde gjerninger ved Jesu Kristi Guds Sønns blod. (Hebr.
9,14).
Du vil aldri kunne stå i et rett forhold til Guds ords formaninger, uten at dette
er tilfelle. - Du kan ikke være sindig og edru i den betydning det er ment her,
uten å ha mottatt sindighets Ånd. (2 Tim.
2,17). - Du kan ikke ha inderlig
kjærlighet til de andre troende, uten å ha fått del i den fødsel, som bevirker
at du elsker den som er født av Gud. (1
Joh. 5,1). - Du kan ikke tjene
med noen nådegave, uten å ha mottatt Ånden som deler ut gavene (1
Kor. 12,1) - kan ikke tale som
Guds ord, dersom ikke Herren har opplatt din forstand, så du kan forstå Skriftene
(Luk. 24,45), og du
kan ikke tjene med den kraft som Gud gir, om du ikke er én ånd med Ham.
(1 Kor. 6,17). - Og endelig: Du kan ikke ha del i noe av
dette, uten at du har mottatt og lever i det fortrolige samfunn med Jesus. (Joh.
14,6). Det er selve forutsetningen.
Det fortrolige
samfunn med Ham, er altså ikke bare en del av kristenlivet, som
en ofte kan få inntrykk av at mange tenker - men det er selve grunnvollen
- det som fyller og holder oppe hele bygningen - er hele vintreet med
grenene -. (Joh. 15,5).
Men
det er ikke en grunnvoll som er lagt der - og nå skal vi bygge videre som best
vi kan. Som om Jesu verk ikke var fullkomment. Nei, det er mer som en åker, hvor
alt er ferdig - nå skal det bare få spire frem.
Derfor
er det så om å gjøre at du blir i dette. "Bli i meg, så blir jeg i
dere," sier Jesus, og "den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye
frukt." (Joh. 15,4a; 5b).
"Blomstene i Jesu sår," var et uttrykk en forkynner brukte om dette.
Skal disse blomstene komme til syne i ditt liv, så må du selv bli i de sår
de vokser frem av!
Forutsetningen er altså, at du har fått
ta imot Jesus, den korsfestede - og daglig lever med Ham.
Du må aldri tenke på å skulle leve noe kristenliv før du har fått klarhet i dette:
Lever jeg med Jesus - lever jeg i Jesu sår - fordi jeg ikke ser noen annen redning,
for en som meg?
Og Jesus, Han er vel den som er kommet for å
søke og frelse den som er sindig og edru av sinn - den som er gjestfri og har
inderlig kjærlighet - den som anvender sin nådegave rett osv.? Det er vel slike
folk Han antar seg? Nei, du vet hva som står skrevet - og vi er jo nettopp i denne
teksten formant til å tale som Guds ord: "Jeg (Menneskesønnen) er kommet
for å søke og frelse det som var fortapt!" En rett oversettelse av
grunnteksten lyder slik: "Om noen taler, han tale Guds ord."
Det vil si, at det må være Guds ord som kommer ut av ham - og det
sier altså, at Jesus er kommet for å frelse fortapte syndere. Det burde vel være
en trygg nok grunn å stige inn på det!
Hvorfor da disse formaningene? De står der, som veiledning for den som er kommet
til troen, for at ikke fremveksten av det nye livet skal bli hindret.
Dersom du fyller åkeren - den som bonden har satt i stand - med stein, for ikke
å tale om, om du oversprøyter den med gift - ja, da vet du hvordan det blir. Derfor
går også Satan - forføreren - omkring blant de troende og frister og lokker: Det
er ikke så farlig med livet ditt - har du ikke hørt det, at Jesus har sonet for
alt? Derfor er det ikke så farlig om du tillater deg litt her - og gir litt etter
der. Du har jo Jesus som taler din sak! Men når synden er begått - kanskje gjentatte
ganger, ja kanskje i årevis - da slår han plutselig til med sin anklage, og da
er det ingen trøst å få for en såret samvittighet hos djevelen. Da får du svaret
- som Judas fikk gjennom fariseernes munn, da han sto der så dømt og fortvilet,
at det var umulig for ham å leve videre med det: "Hva kommer det oss ved?
Det blir din sak." (Mt. 27,4).
Da hadde Judas fullendt løpet! - Han hadde trosset alle advarsler
og kvalt samvittighetens stemme. For Gud taler til hver eneste sjel, og advarer
- og til sist ropte Han så høyt til Judas, som vi hører det ved det siste
måltidet: "Ve det menneske som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt
for det mennesket om han aldri var født." (Mrk.
14,21b).
Hører du Jesu rop til Judas? Vend om! Men selv om Han ropte så kraftig,
så falt det for døve ører. Judas var trellbundet av djevelen, og så bare de søte
frukter synden forespeilet ham som lønn - ennå en tid!
Hører du Herrens tale til deg, gjennom formaningene? - Eller kanskje er det kommet
så langt med deg, at det er blitt til et rop?
Bekjent
synd taper sin makt! Der er Satan fratatt sine våpen. Synd som ikke vil oppgis
og bekjennes som synd - den binder både samvittighet og sjel i lovtrelldom. Og
der hvor lovtrelldommen får råde, der kan det nye livet ikke leve. Derfor altså,
alle disse forskjellige Herrens: Vokt deg! - i Skriften.
Han har omsorg for oss, som Peter vitner om Ham. (1
Pet. 5,7). Han vil aldri vise
en synder bort - ikke den største av alle, og ikke om det var den sytti ganger
sjuende gang du kom til Ham - for det er også, dypest sett, Hans egen fortjeneste,
når synderen i det hele tatt kommer til Ham.
Men den som
velger synden fremfor Hans åpne armer, og tviholder på den - eller kanskje prøver
å holde fast på begge, og altså vil forsøke å forene Jesus med synd - han er fortapt.
"Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler
en mengde synder." (v.8).
"Fremfor alt," sier apostelen, når han taler om
denne sak. En må da spørre: Er det nå slik det er iblant oss? Og fremfor alt:
er det slik du er? Det burde jo være noe å stanse opp for, ikke minst
med tanke på at apostelen, som nevnt, her skriver: "Fremfor alt!"
Du skal altså ikke være så opptatt av hvordan de andre er mot deg,
som av hvordan du er imot dem. Det er Herrens kall til deg, i denne sammenheng.
Det er synd å være fornærmet! Det er en av de giftige planter som vokser
opp og ødelegger hele forsamlinger. Ellers så vet du jo best selv, hvor Helligånden
særlig setter fingeren i ditt liv - eller er huden din blitt så hard, at du ikke
merker det lenger? Hør Hans kall i dag! - Du som strever og har tungt å bære -
du som strever med å få til et kristenliv, men aldri lykkes, fordi du søker kraft
til helliggjørelse i loven og ikke i nåden - og du som sitter fast i noen synd
- et vrangt sinn eller hva det måtte være - hør Hans kall til hvile! Kast
det på Ham - all deres bekymring - for Han har omsorg for deg, som Peter
sier. (1 Pet. 5,7).
Men du må altså aldri forholde deg likegyldig til Guds ords
formaninger, som om de ikke skulle ha noen avgjørende betydning. Tvert imot så
skal de være med å overbevise deg om nødvendigheten av Ham, som tar imot syndere
- i livet ditt. Tar du dem på alvor, og innretter du livet ditt etter dem, så
vil du bli en slik en for hvem syndenes forlatelse blir noe mer og noe annet,
enn en læresetning oppe i hodet - det blir uendelig kjært! Det vil si, Jesus
blir uendelig kjær! Du vil få så bruk for det, og dermed så vil det også opphøre
å være bare teori for deg - for den som må komme til Herren med virkelig
synd og svikt - han vil også erfare virkelig nåde.
Dersom
du ikke inntar dette forhold til Guds ords formaninger, vil du ende opp som en
såret og skadet samvittighet, bundet i lovtrelldom - en i hvem det ikke
er noen grobunn for tro på den frie nåde i Kristus.
Det er alvorlig
- på ett vis sett, ikke for den som ikke lykkes i å oppfylle formaningene
- for du får komme til Jesus med alt som er galt - Han gjelder i ditt sted
- men for den som ikke bryr seg! For hvordan kan det være noen kjærlighet til,
og livssamfunn med Gud, der hvor en hater tukt og kaster Hans ord bak seg
(Slm. 50,17) - og altså velger
det som er imot Hans vilje i stedet?
Svar nå sant og ærlig, venn! Kan du nå komme til Jesus som en "helstøpt"
kristen - eller må du komme som en frelsestrengende synder?
Jeg ennå har en bønn,
Gi nåderike Gud,
At mer jeg ligne må din Sønn,
Som festet meg til brud! E.K. |