Den som gjør rettferdighet

1 Joh. 3, 4 - 8 (9 - 10)

   4. Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. 5. Dere vet at Han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i Ham. 6. Hver den som blir i Ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett Ham eller kjent Ham. 7. Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. 8. Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at Han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. 9. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i Ham. Han kan ikke synde, fordi Han er født av Gud. 10. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.

   Dette er en tekst som volder oss alvorlig bry, dersom ikke Gud ved sin Hellige Ånd får opplyse oss. Derfor skal vi være i særlig bønn om det, når vi nå stanser for denne teksten her.
   Det er tre ord vi skal stanse særlig for, og det er: Gjør og synd og bud.
   Luther påpekte særlig, at de troende måtte innprentes ordenes innhold. Hva de egentlig betydde. Hva vil f.eks. ordet nåde si? Hva er det som blir sagt deg egentlig, når du hører ordet nåde? - Katolikkene taler jo også om nåde, som han påpekte i den sammenheng, men de gir ordet et annet innhold. Og det er jo klart, at dersom du ikke kjenner ordets innhold, går det deg jo rett forbi, det blir bare ord. - Eller enda verre, dersom ordet for deg har et galt innhold, fører det deg jo regelrett vill.

   Gjør. Om du bare leer aldri så lite på fingeren din nå, så gjør du jo noe. Men det kan du gjøre helt ubevisst, uten å planlegge det på forhånd eller ville det spesielt. Det er altså ikke tale om en bevisst og villet handling. Og det må vi for all del være klar over, at dette ordet gjør, i teksten vår, det uttrykker ikke bare en handling, men det settes her opp for nettopp å understreke at det er tale om bevisst og villet handling - og enda mer, at det er tale om noe man praktiserer, noe man lever i, som  i et naturlig element.
   Dette er noe som ifølge apostelen, og enhver sann kristens erfaring, er umulig for en kristen. Overtredelse er mulig for en kristen! - Og her er også et ord som det er viktig å være klar over innholdet av. Overtredelse, det er nettopp en bevisst og villet handling, det vil si, at også en kristen kan fanges inn og oppleve en slik fristelse overfor en bestemt synd, at han begår den selv om han vet, at det er synd han nå begår. Det er heller ikke dette apostelen skriver om her, var det det, da var det nok ute med oss alle - ingen av oss kunne kalle oss kristne.
   Nei, det er tale om å leve i det man vet er synd. Det er å praktisere det som en naturlig sak. En sann kristen han er i vånde etter å ha begått overtredelse, og det er, takk Gud, forlatelse for overtredelser hos Herren.

   Vi kan ikke utbrodere hvert enkelt element noe mer, i en sammenheng som dette, det vil føre for langt. Jeg kunne vel ha holdt en lang bibeltime bare over dette emne, men du ville neppe ha sittet igjen med noe mer, enn hva du allerede gjør, dersom du har hørt det du nå fikk forkynt. Nå vet du hva apostelen mener med å gjøre synd. Men ikke helt, faktisk - for hva synd er det egentlig tale om, er det brudd på tibudsloven først og fremst? «- alt som ikke er av tro, er synd,» sier Ordet. (Rom. 14,23). Alt! Hvem er det da i salen her som ikke vet av synd? Jesus sier det slik: «Og når Han (Den Hellige Ånd) kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg.» (Joh. 16,8-9).
   Nå, ser du hva synd egentlig er! For dette er Guds - du kan si - ultimate vilje, at du skal tro på Hans Sønn, Jesus Kristus. Dette, at du ikke gjør det, er årsaken til all synd.
   Da blir å gjøre synd, i teksten vår, rett og slett å fornekte hva Guds Ånd gjennom Ordet har åpenbart deg om Jesus Kristus. Det blir altså å fornekte Jesus som den Han i virkeligheten er. Dette kan ikke en kristen - og med kan, mener vi ikke at han ut i fra sin egen vilje ikke kan - men rett og slett fordi sannhetens ord er innplantet i ham, som apostelen Jakob skriver. (Jak. 1,18; 21).
   Jeg kan ikke fornekte Jesus, uten å begå vold imot min egen overbevisning, uten å begå vold imot det jeg vet er sannhet. For hør hva apostelen Peter vitner om en troende: «For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet.» (1 Pet. 1,23-25). Når du har hørt evangeliet (ordet om Jesus, om korset) forkynt, da har du hørt det Herrens ord som blir til evig tid! Dette er det som er i en troendes hjerte, og derfor kan han ikke fornekte Jesus. Han kan med andre ord ikke synde. Det er altså en Guds gjerning dette, Han som gir troen som en gave.

   Vi skal forsøke å understreke nettopp dette, når vi nå til slutt stanser for ordet, bud.
   Hva er det for bud det er tale om? - Er det lovens mange bud? - Nei, hør hva apostelen Johannes skriver om det, idet han skriver et brev til en menighet: «Og nå ber jeg deg, frue, ikke som om jeg skrev et nytt bud til deg, men det er det vi har hatt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter Hans bud. Dette er budet, slik som dere hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det. For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist.» (2 Joh. 1,5-7).
   Du ser at troen på Jesus som Kristus henger nøye sammen med overholdelsen av Hans bud - og da må vi ikke tenke som vi etter vår natur ville, at nå når jeg tror på Jesus, må jeg også overholde Hans bud, altså elske de andre. - Nei, det er ikke slik det fungerer i Guds rike - men nå når jeg tror på Jesus, så vil frukten av det være, at jeg elsker de andre. Dette sier Johannes om det et annet sted i brevet sitt: «Dette er Hans (altså Faderens) bud, at vi skal tro på Hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik Han bød oss.» (1 Joh. 3,23). Dette er altså den som gjør rettferdighet - han som tror på Hans Sønns, Jesu Kristi navn, og elsker brødrene!
   «Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en oppriktig tro.» (1 Tim. 1,5).
   Det naturlige for deg nå, vil være å se på deg selv og spørre om budet har nådd sitt endemål hos deg - men det blir det verken tro eller kjærlighet av. Nei, det skal få drive deg til Jesus! I Ham er alle disse skatter!
   Guds ords formaninger skal blant annet minne deg på, at du er kommet på avveie, når det har skjedd, men det er ingen kraft i formaningen til å hjelpe deg inn på rett vei - du må til Jesus! Det er hva som blir ropt til deg gjennom dem. Hei du, livet ditt minner om, at du er kommet på avstand fra, eller bort fra Jesus! Hva er så løsningen på det? - Jo, den kan jo bare være én! - Du må tilbake til Jesus! Og den veien er alltid åpen!

   Jeg har ved en for oss vanskelig tekst, villet peke på noe, som jeg også ut ifra Ordet er overbevist om, at også Herren vil innprente i ditt hjerte - nemlig for at ikke noen, verken djevelen eller forførere, som er ikke noe mindre enn djevelens tjenere, skal få føre deg inn i gjerningsvesen, ved å forvrenge slike tekster, til å bety noe de ikke betyr.
   Kan du leve i synd, kan du fornekte Jesus, som den Han etter Skriften er, kan du leve i uoppgjorte forhold til en broder, o.l. - ja, så er du ifølge apostelens ord, slett ikke noen kristen, du trenger til en alvorlig omvendelse. - Og du som opplever, at du mangler mye på å leve aldeles opp til dette, du skal minnes om at det er en åpen adgang til Jesus, hvor alt dette er å få - og noen tredje sort finner jeg vel ikke i forsamlingen her går jeg ut ifra!
   Konklusjonen er alltid den samme - det er frelse i Jesus Kristus - for legg nøye merke til, hva du leser her: «Dere vet at Han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i Ham.» (v.5). Strever du med din synd? Hør da! - Han er åpenbart for å ta bort din synd! - Hvilket Han gjorde på korsets tre. Og videre: «Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at Han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.» (v.8b). Synden som du finner hos deg selv, enten det er forskjellige brudd på Guds lov, eller fornektelse av Kristus, er nettopp djevelens gjerninger - og nå hører du, at Han er åpenbart for å gjøre ende på dem!
   Ser du da, hvor du nå må vende deg hen, og hvorfra du må håpe på all hjelp? Og det kan du jo trygt gjøre, for Han er åpenbart nettopp til dette! Det er Faderens vilje åpenbart, at Han skulle ordne din sak!
   La nå det være nok, så skal du se at synden og verden med dens vesen skal miste sin glans. Du blir av dem som ikke gjør synd! - Du blir av Sannheten! - Til det er Jesus åpenbart, for din skyld!

   Klippe, du som brast for meg,
La meg gjemme meg i deg!
La det vann og blod som går
Fra din sides åpne sår,
Bli for meg en helseflod
Som gjør sjelen ren og god!

E.K.