|
Den
korsfestede Ap.gj.
2, 32 - 36 32. Denne Jesus
oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det. 33. Etter at Han nå er opphøyet ved
Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har Han
utøst dette, som dere nå både ser og hører. 34. For David fór ikke opp til himmelen,
men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, 35. til jeg
får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 36. Så skal da hele Israels
folk vite for visst at Gud har gjort Ham både til Herre og til Messias, denne
Jesus som dere korsfestet.
Hvem er denne
som er blitt overgitt all makt? - Som er opphøyet ved Guds høyre hånd,
og altså er den ene person i den treenige Gud? Det er Jesus det tales
om her, vil en vel si da. Og det er det - men ikke en hvilken som
helst Jesus som blir forkynt. Det er jo mye slik i forsamlingene dessverre,
at bare Jesu navn blir nevnt - ja, så er det godt alt sammen. Det
er så få som faktisk vet hva de skal høre etter - så få som er i stand
til å prøve det som blir forkynt. Derfor kan også forførere gå inn
og føre dem nærmest dit de vil. Men «mine får hører min røst,» sier
Jesus. Og denne røst er et helt bestemt budskap.
Hos Matteus sier Jesus selv noe om forkynnelsen av Hans
navn - og det burde gjøre oss virkelig fryktsomme: «Ikke enhver som
sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den
som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen:
Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder
i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da
skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra
meg, dere som gjorde urett!» (Mt.
7,21-23).
«Den som gjør min himmelske Fars vilje,» han skal komme
inn i himlenes rike.
Disse hadde talt profetisk, drevet ut onde ånder, og
gjort kraftige gjerninger - ja, endatil mange kraftige gjerninger
- alt i Hans navn, men de hadde altså ikke gjort Hans himmelske Fars
vilje! - De kom jo ikke inn disse, men ble vist bort som ukjente for
Herren, og under dommen: «Dere som gjorde urett!» Det så jo
slett ikke slik ut, for dem som så dem i virksomhet her på jord!
Hva var det for en vilje de ikke hadde gjort? «For dette
er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal
ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.» (Joh.6,40).
Disse får altså adgang: De som tror på Hans navn! Det
er altså Faderens vilje - at du skal tro på Jesus. Der hvor denne
Faderens vilje får skje, der er sjelen destinert for himmelen - ja,
himmelens dør står da åpen for deg.
Men disse som vi leste om - de som ble vist bort - de
kunne altså gjøre så store ting i Hans navn, uten å tro på Ham! Selv
var de selvfølgelig overbevist om, at de trodde på Ham - og de tegn
som fulgte med var jo for dem, «troens bevis.» Men enden på denne
Jesustro var altså fortapelse.
Hva er da denne tro, ved hvilken Faderens vilje skjer?
Først: Du har vel hørt det uttrykket: «Gud har mer å gi!» Mange lever
i denne streben etter «noe mer» - ja, hele deres «kristenliv» går
ut på denne søken og virksomhet for å få mer. Men med det sier
de jo tydelig, at det de har fått til nå er temmelig ufullkomment
og utilstrekkelig, siden det hos dem har etterlatt en uro og en higen
etter noe mer.
Men er det ikke Jesus de har mottatt da? - Han i hvem
hele Guds fylde har bolig. (Kol.
1,19). Hva er det mer å få, enn hele Guds fylde? Du har fått
alt, sier Herren til den som har tatt sin tilflukt til Ham.
Det er det du skal vokse i kjennskap til, og slik, ved kjennskapet
til denne Guds kjærlighet åpenbart i at Han ga Kristus i vårt sted,
også bli fylt til hele Guds fylde (Ef.
3,1) - og ikke strekke deg ut etter noe annet - slik som disse som
har gjort Den Hellige Ånd til en avgud.
At de har gjort Den Hellige Ånd til en avgud,
det kan vi se, fordi
de har plassert Den Hellige Ånd i en rolle Han ikke har ifølge Ordet,
og derfor heller ikke vil ha. Dermed er det ikke Den Hellige Ånd du
møter i denne forkynnelsen, men en avgud. - På samme måte som den
Jesus du møtte i disse forannevnte fortapte predikantenes forkynnelse,
ikke var den sanne Jesus - og derfor også en avgud.
Disse forkynner altså: Ja, du har tatt imot Jesus, men
nå må du også ta imot Den Hellige Ånd på en spesiell måte - mens sannheten
jo er den, at ingen kan tro på og altså ta imot Jesus uten nettopp
ved Den Hellige Ånd.
Når det i teksten vår heter, at Han (Jesus) har utøst
dette - altså Den Hellige Ånd - så er Han utøst, eller sendt til verden,
men ikke for å bli eller være noe for mennesket i seg selv, i den
forstand at Hans oppgave ikke er
å gjøre oppmerksom på seg selv - men har den oppgave å gjøre ordet
om Jesus levende for hjertet, og altså bringe oss til tro på Ham.
Han er også den som skal hjelpe og gi de troende å vokse
i nåde og kjennskap til Jesus. Altså, som vi nevnte, å vise deg hva
du alt har fått i Ham. «Han skal herliggjøre meg,» sier Jesus, og
da skal du legge merke til, at Jesus ikke sier: Gjennom mange slags
mystiske manifestasjoner, tegn og under - men: «...Han skal ta av
mitt og forkynne det for dere.» (Joh. 16,14). Han skal altså
anvende Ordet på oss, og minne oss om hva Jesus har forkynt.
«Som det avvente barn er min sjel hos meg,» sier David
(Slm. 131,2) - mens disse altså higer etter stadig mer, og flagrer
som urolige sommerfugler fra den ene «blomsten» til den andre.
Hva
er det du mangler, du som har tatt imot Jesus? Legg merke til det alvorlige ordet:
«Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» De aktet altså denne
Guds usigelige gave for ringe. Det du søker og higer etter, må jo nødvendigvis
være noe du ikke har. For hadde du det - ja, så søkte du det jo ikke mer. «Nå
har jeg funnet det jeg grunner mitt salighetens anker på» - det er jo derfor
en kan reise omkring og forkynne - og også fortelle deg om det! - «Den grunn er
Jesu død og vunder, Hvor den før verdens grunnvoll lå. Det er den
grunn som evig står, Når jord og himmel selv forgår.»
Hørte du hva som ble forkynt deg nå?
Dine synder - alt som stenger deg ute fra Guds rike - det ble lagt på Ham, før
verdens grunnvoll ble lagt! Hva
er så denne tro, ved hvilken vi gjør Faderens vilje? - Hvem er så denne Jesus
vi tror på til frelse? Peter sier det så klart i teksten vår: «Så skal da
hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort Ham både til Herre og til Messias,
denne Jesus som dere korsfestet.»
(v.36).
«Denne Jesus som dere korsfestet!» Han er det som er Herre i
det riket som ikke forgår - himlenes rike: - den korsfestede!
Når du leser: - den korsfestede - hva leser du
da? Jo, jeg kan med glede og forundring, si deg hva du leser, du som
er kommet til tro på Ham - og du som ikke er kommet til tro, du leser
nøyaktig det samme, men har bare ikke fått åpnet øynene til å se hva
som virkelig står skrevet ennå: Det står: «Han som døde til en soning
for all min synd!» Han er Herren!
Det er ikke å undres over, at det
står: «Rop med fryd, dere jordens dybder!» (Jes. 44,23). Har du ikke hørt
det, at Han som har sonet all din synd - Han er blitt Herre over
himlenes rike! Ufattelige evangelium! «Denne Jesus oppreiste
Gud!» (v.32). Denne Jesus! - Altså den som dere korsfestet.
Over alt hvor du leser og hører om Ham - der leser og hører
du om din frelse - den som Gud Faderen har gitt deg, fordi Han av hele sitt hjerte
ville ha deg - nettopp deg - inn i sitt himlenes rike! Over alt hvor du
ikke leser og hører om Ham - der er bare undergang og fortapelse - hvor
åndelig og fromt det enn ser ut.
«Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd.»
(v.34b). Hebreerbrevets forfatter vitner slik om det: «Etter
at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens
høyre hånd i det høye.» (Hebr. 1,3b).
Det
som er fullført, det kan det da ikke være noe å legge til! Å,
så tvil ikke på at velkommen du er,
Siden «fullbrakt» fra Golgata
lød!
Da står intet tilbake å gjøre for deg,
Alt er fullført ved Frelserens
død. E.K. |