Ved Jesu dåp!

Ap.gj. 19, 1 - 6

1. Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distrikter. Der fant han noen disipler, 2. og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. 3. Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp. 4. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. 5. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. 6. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.

"Fikk dere De Hellige Ånd da dere kom til troen?" (v.2).
Et veldig alvorlig spørsmål vil jeg stille i den sammenheng: Er det mulig å komme til tro på den Herre Jesus i det hele tatt, uten å ha fått Den Hellige Ånd? Og Skriftens vitnesbyrd er klart nok, til at vi kan svare: Ja, uten tvil, ja!
Vi skal prøve å peke på denne for oss så meget alvorlige sak, ettersom nettopp Den Hellige Ånd i nåde vil kaste sitt lys over det for oss.
"Tro og tro er to ting," sa Luther, etter å ha fått innsikt i dette.
Vi skal vende oss til Skriften og se noen tilfeller, hvor dette kommer tydelig frem.
Først et par alvorlige, og vel kjente, beretninger fra Jesu egen munn; - det gjelder lignelsen om de ti jomfruene i Mt. 25,1ff., som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen, og lignelsen om talentene, - om han som grov sin talent ned i jorden.
Alle jomfruene tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen, i dette var de altså like; - og når du da vet hva Skriften mener med brudgommen, så begynner denne beretningen å rykke innpå oss noe mer, enn hva vi til vanlig tenker om dette, - for da ser vi at dette skillet går midt igjennom menigheten, og ikke som vi vanligvis tenker, mellom menigheten og den åpenbare verden. De gikk alle for å møte Jesus! Likevel sies det om fem av dem, at de var dårlige. Kan den som har vendt den åpenbare verden ryggen og går for å møte Jesus, kalles dårlig! Ja, sier Herren, fem av dem var det! Og hør hvordan det endte med disse fem, som vi leser om, var på vei for å møte brudgommen: "Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men Han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!" De trodde på Jesus, uten å nå frem til målet!
Om tjeneren med den ene talent, leser vi nettopp dette, at han fikk en talent av Herren. Han hørte altså ikke den åpenbare verden til, for den får ingen slik talent å tjene Herren med. Men han grov den ned i jorden, leser vi. Han kastet den ikke bort, han tok vare på den; - det var slik de oppbevarte verdigjenstander på den tiden. Den hadde altså en betydning, en verdi, for ham. Men nettopp hos ham kommer det noe meget avslørende frem, - her åpenbares nemlig hans syn på Herren: "Herre, jeg visste at du er en hård mann... Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte din talent i jorden."
Han sier ikke engang: Jeg fryktet for at du skulle være en hård mann, - men jeg visste...!
Igjen en troende som ikke nådde frem!

Du kjenner vel også beretningen fra Mt. 22, om ham som hadde kommet inn i bryllupssalen uten bryllupskledning, og hør hva som der blir sagt. og hva som hender: "Han (Herren) sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde." Visste han det ikke selv, eller gikk det der og da, innfor den Hellige, opp for ham, at han var kommet inn på feil grunnlag? Fikk han da, i lyset av Ham som sto for ham, se, at den drakten, sin egen, som han syntes var så fin, og bra nok, nå plutselig fremstå som skitten og fillete? Det står videre: "Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner."
Igjen en troende som ikke nådde frem!

I Joh. 8, leser vi også om noen underlige folk, og om dem så står det like ut, at de var troende, - hør bare: "Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham!" Til tro på Ham! Så begynner Jesus å tale om friheten i Ham, og da får disse vanskeligheter; - når var vi treller? - begynner de å spørre seg selv. Og de henvender seg også slik direkte til Jesus selv: "Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?"
De visste ikke av noen trelldom! Enn du, min kjære tilhører i dag? - vet du av noen trelldom? Og det er jo selvsagt, når de ikke visste av noen trelldom, så forsto de jo heller ikke Jesu tale om frihet. Og det er nesten ikke til å tro, ja, vi hadde ikke trodd det, om ikke Jesus vitnet det, - hvordan det egentlig står til med disse troende: "Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster."
Igjen troende som ikke nådde frem!

I Joh. 6, leser vi om Jesus der Han taler om seg selv som Livets brød, det som er kommet ned i fra himmelen for å gi verden liv. Der sier Han de sterke ord: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere!"
Da leser vi om folket i sin helhet, at de tok anstøt og gikk bort fra Ham; - men ikke bare folket, men: "Mange av Hans disipler som hørte dette, sa da: Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem?... Etter dette trakk mange av Hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham."
De var troende, de hadde endatil vært ute og tjent Ham med under og kraftige gjerninger, - men det var ikke verre enn at de altså kunne forlate Ham, og gå bort til sitt eget igjen.
Igjen troende som ikke nådde frem!

I Galaterbrevet leser vi om noen som hadde kommet til menigheten og forkynt nødvendigheten av omskjærelse og lovens overholdelse til frelse. Det var ikke lenger nok, det som Jesus hadde gjort!
I Apostlenes gjerninger 15,5, står det om dem: "Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: De må bli omskåret, og en må pålegge dem å holde Mose lov."
Som hadde tatt ved troen, ja, - men uten å slippe sitt gamle vesen! Derfor så førte de denne farlige surdeigen inn i menighetene rundt omkring, og særlig i galatermenigheten hadde dette fått feste. Vi finner så mange lignende tilfeller i dag, hvor de kommer trekkende med noe tillegg til Jesu fullbrakte verk. Som om en kunne legge noe til det som er fullbrakt!

Når vi nå leser om disse tilfellene, så har du vel en sterk fornemmelse av at det er noe som er alvorlig galt i disse menneskenes gudsforhold, ikke sant?
Det pekes på det allerede i blodunderet i Egypt, da jødene skulle slakte et lam og stryke blodet på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det" (2 Mos. 12,7).
Hva leste vi egentlig her? - at jødenes skulle stryke blodet på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de var? Ja, der stanser gjerne vi, når vi blir stille for dette, men i Ordet leser vi om noe mer, "- i de hus hvor dere eter det!" Hvor dere eter det! De skulle ikke bare stryke dette blodet ut på de anviste steder, men de skulle også ete det lammet som ga fra seg blodet!
Det er jo nettopp det vi hørte Jesus forkynne om seg selv i Joh. 6. Tro, det er tilflukt til, - det er å motta, - det er tilegnelse, - det er å ete og drikke seg til redning, på det som er gitt en!
Får nøden over deg selv og din synd deg til å ta din tilflukt til Jesus? - må du ha Ham fordi det ikke finnes redning i noe av ditt eget? - Jeg er kun en synder, og det forblir jeg samme hva jeg gjør! Er det ditt vitnesbyrd? Eller sier du, som de troende! jødene: Jeg kjenner ikke til noen trelldom! - hva er denne talen om blodet og Lammets sår egentlig for?
Uten at Herren får åpenbare sannheten om deg som person, som synder for Ham, så vil du aldri få tatt til deg evangeliets ord om og til frelse! Hva hjelper vel Jesu blod, for den som ikke akter på det? - det er nok å ta et blikk på verdens masse, - den går tapt til tross for at Jesu blod er ofret også for dem.

De kjente bare til Johannes' dåp, disse som vi møter i teksten vår.
Men hva er da Johannes' dåp? De "ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder," leser vi om den (Mt. 3,6).
"Idet de bekjente sine synder!" - her ligger snaren for mange, mange også i dag! - de ble stående ved dette, de selv hadde gjort, og fremdeles gjorde. En dag hadde de bøyd seg for Herren og bekjent sine synder, og nå lever de fremdeles der, - de har sin egentlige trøst i deres syndsbekjennelse, deres trosbekjennelse, visse kristelige gjerninger og holdninger o.l.. Fremdeles i "Johannes' dåp!"
Det var omvendelsens dåp han døpte med, leser vi i teksten vår (v.14). Men Johannes stanset ikke der, for han visste, det må mer til om mennesket skal bli frelst og komme i samfunn med den levende Gud, - derfor forkynte han som vi leser det her: Han "sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus!" (v.14).
Men så var det altså også mange av dem, som vendte seg til Jesus, som ikke fikk Den Hellige Ånd! - fordi de tross dette, i virkeligheten ble værende i den gamle pakt, idet de trøstet seg til sine egne gjerninger og ikke ville slippe sitt eget. Johannes bar frem et helt bestemt vitnesbyrd (budskap) om Jesus som gikk disse hus forbi, nemlig: "Se der Guds lam, som bærer verdens synd!" (Joh. 1,29).
Har dette budskap gått opp for ditt hjerte? - eller strever du fortsatt med ditt eget?
Idet dette går opp for ditt hjerte, så bryter også din tunge ut i lovprisning til Gud, om ikke nødvendigvis i fremmede tunger som vi leser om det her.
De talte også profetiske ord! - de begynte altså å tale om Jesus til oppbyggelse og trøst, - de begynte å vitne om Ham! Ikke p.g.a. en eller annen mystisk opplevelse, men fordi de ble døpt til Jesu navn! Hør nå budskapet en gang til, for det er for deg: "Se der Guds lam, som bærer verdens synd!"
Det er dette budskapet Herrens Ånd må blåse liv i for ditt hjerte! Men legg deg fremfor alt på hjertet: Han frelser bare syndere! - syndere som kommer til Ham som sådanne! .

Må Herrens Ånd ta dekket bort
Så syndere kan se
At det som er ved Sønnen gjort,
Gjør sjelen hvit som sne!

E.K.