Dommen!

Åp.  20, 11 - 13

   11. Jeg så en stor, hvit trone, og Ham som satt på den. For Hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. 12. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13. Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.

   Her står i de følgende vers videre, om at de dømte ble kastet i ildsjøen - og det da fordi deres gjerninger ikke holdt mål for Gud, eller rettere: fordi deres gjerninger ikke var etter Guds vilje, men imot den: «Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.» (v.14-15).
   Hvorfor Den Norske Kirke har utelatt disse to siste vers, da den satte opp kirketekstene, det får vi overlate til den enkelte å fundere på.

   Enkelte tenker seg, at Gud likesom har satt et visst mål av fromhet opp for oss, som et ideal, og fordi vi ikke makter å leve opp til dette - ja, så blir vi dømt. Men det er ikke saken - saken er, at vi gjør det onde! «- det onde ligger meg for hånden,» som Paulus uttrykker det (Rom. 7,21), og dette igjen, fordi vi er onde, som Jesus sier ganske så klart: «Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver.» (Mt. 7,11).

   Dette viser seg ikke klarest i at vi gjør onde ting, slik vi gjerne tenker oss det, selv om både menneskets historie og vår samtid bringer et svært så klart og overbevisende vitnesbyrd om det. - Et klart og overbevisende vitnesbyrd om hvordan det egentlig er fatt med oss, bak masken, og alle, for så vidt gode ønsker om at det skulle være annerledes. - Det viser seg klarest i, at vi ikke vil komme til Gud, vår Skaper og vår Herre, og ikke verken kan eller vil gjøre og leve som Han befaler oss. - Vi vil leve etter vårt eget - vi vil selv bestemme, og vil ikke ha noen Herre over oss. Med andre ord, fri til å gjøre som vi selv vil! - Og Han er altså det høyeste gode!

   Grunnen til at Gud har satt opp et fromhetsideal for oss, i sin lov - et speil som viser oss det fullkomne menneske, det vil si, mennesket slik som det skal være - det er for at vi i møte med den (Guds lov) og dens krav på oss, skal overbevises om, og gjøres kjent med den synd og det opprør som hører naturlig til oss.
   Det har aldri vært noen hemmelighet for Gud dette - hvordan det egentlig er fatt med oss - men det er ofte en hemmelighet for oss selv - ja, helt inn til dette lovens lys sprer dekket. Det er nettopp en følge av synden som kom inn i verden, at vi verken kjenner oss selv eller Gud rett. Det kalles åndelig blindhet - og så lenge vi eller du - befinner deg i denne åndelige blindhet, vil du naturligvis heller ikke søke noen løsning på ditt egentlige problem, men heller protestere høylytt og hardnakket, om noen sier deg det.
   Du tenker da ikke på lege eller sykehus, den morgen du står opp og føler deg frisk og opplagt - men den dagen du blir var et symptom på en alvorlig sykdom, da slår du nummeret til legekontoret med skjelvende hånd - du er jo blitt klar over at du kan komme til å dø! Nå må du få klarhet - og ikke minst, nå må du få vite om en eventuell mulighet for helbredelse!

   Hva ble du klar over, da du leste disse vers i Guds ord? - De sier deg jo, at du kan komme til å oppleve noe som er verre enn døden, på grunn av den sykdom du bærer - nemlig det som kalles den annen død, og ildsjøen.
   Det oppgis bare én grunn til redning fra dette - at ditt navn finnes innskrevet i det som kalles livets bok. (v.15). Så hører vi også denne engstelige tone fra en kjent sang: «Er mitt navn skrevet der, i din bok Herre kjær?»
   Ja, det er noe av et spørsmål, når du er blitt klar over, hva det står om - og hvilken glede og salighet da, når du får svaret: «Ja!» fra Herrens egen munn. «Eg  skal ikkje døy, eg skal leva, med Jesus til æveleg tid!» Det er en visshet som det er mulig å få, allerede her, mens vi er underveis. Det er ingen «annen død» som venter meg der fremme, men liv til evig tid! Det liv som Jesus har vunnet meg, da Han selv gikk gjennom lidelsens ildovn, i mitt sted.
   Jesu vitnesbyrd lyder til oss: «Se, jeg var død!» (Åp. 1,18). Det var en svær ting - det vil si, at Han selv steg ned i denne ildsjø og slukket den! Han led det all verdens synd hadde fortjent - og det kan vi ikke fatte rekkevidden av - men vi kan få ta imot det i tro: Jesus har slukket ildsjøen for meg! Han har lukket fortapelsens gap igjen! - Og tenk: Det var for alle mennesker!

   Men vårt vitnesbyrd er også mer: Det er også bare i Jesus Kristus, at dette er skjedd! - Utenfor Ham må du selv møte det vi leser om her: «Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.» (v.15).
   Ja, det står slik: «Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.» (v.13).
   Jeg vil spørre deg, på bakgrunn av denne alvorlige tekst i Guds ord: Er du rede til å dø i natt, på dine egne gjerningers grunn?
   De som står utenfor - de kan forfølge Veien, brenne alle de Bibler de kommer over, og slå dem som bringer vitnesbyrdet i hjel - hvilket de da også gjentatte ganger har gjort! - men de slukker ikke ildsjøen og lukker ikke fortapelsens gap, ved det! - Det er kun skjedd i Jesus Kristus! - Så «fly til den fristaden skjønne, frelserens vunder og sår!» - For like fullt som ingen kan avvende fortapelsen, for den som står utenfor Jesus, like fullt kan heller ingen sette den frelse Gud har gitt deg i Ham ut av kraft!
   Du skjønner - at en kristen, det er ikke en som når opp, fordi han selv har oppfylt et visst fromhetskrav, men det er tvert imot en som i sannhetens lys har gitt opp ethvert slikt forsøk, og flydd til Jesus i stedet. - Til Hans verk og til Hans gjerning - da han i sin nød har sett, at det er et verk til gode for oss!

   Når vi leser her om dommen, skal en kristen stille der med Jesu gjerning! - Det vil si, at han kommer ikke til dom (Joh. 5,24) - Han har allerede vært der i Ham, og er frikjent! - Som Jesus sier det: «...er gått over fra døden til livet.» (Joh. 5,24). Tror du ikke Jesu gjerning holder i dommen? Svaret er jo allerede gitt ved det, at Han allerede sitter ved Faderens høyre hånd i det høye! Så den som tar sin tilflukt til Ham, blir ikke til skamme! (Slm. 22,6).
   Men se nå altså til, at det virkelig er Han du tar din tilflukt til - at du ikke har noen «hemmelig konto» noe sted, som du også regner med.

   Vi skal forkynne Hans dyder, som det heter i den eldre Bibeloversettelsen - ikke våre egne, de som er av loven - men det rettferdige, Jesus Kristi liv, som er blitt oss til del. Det skal vi altså møte for Gud med, og finne en åpnet himmeldør. «I Hans røde purpurskrud, elsker meg Gud Fader!»
   Hvordan ble Han så rød? Han steg ned i (ild)sjøen! Han bærer ennå synlige merker på sitt eget legeme, på grunn av det. De skal du se på - ikke for å føle medlidenhet med Ham, men for å se deg frelst - for i dem er din frelse!
   Men hvis det er sant, da er jo din frelse noe som allerede er til! Da har den vært synlig i himmelen i over 2000 år nå!

   Innskrevet i livets bok, d.e. de som er i Ham. Jesus sier et sted: «Den som elsker meg, skal bli elsket av min Far» (Joh. 14,21) - og den som er elsket av Faderen, han er lukket inn i Faderens hjerte. - Han er i Faderens hjerte! Og da skjønner vi Johan Arndts tolkning: «Livets bok,» sier han, «det er ikke en bok man slår opp i, og skriver i med penn og blekk - nei, det er Faderens hjerte!»
   Og da kan du spørre med sangeren: Er mitt navn skrevet der, i din bok, Herre kjær?
   Tenk å te seg slik, at ditt navn er støtt ut av Faderens hjerte! Det står ene og alene med ditt forhold til Jesus! «Den som elsker meg, skal bli elsket av min Far!» - Den og ingen annen! - For du forstår, at den som elsker Jesus, det er et menneske som er av sannheten - det er et menneske som har tatt imot Guds vitnesbyrd om synd og nåde, lov og evangelium. Derfor har han også tatt sin tilflukt til lammet som ble slaktet.

   «Jeg så en stor, hvit trone, og Ham som satt på den. For Hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.» (v.11).
   Se dette veldige og la det bli alvor - ikke noe, verken himmel eller jord ble stående for Ham som satt på tronen - bare Sønnen, Han som fullførte all rettferdighet! (Mt. 3,15).
   Nå har du hørt det, så nå vet du det! Guds ord priser den salig som også tar følgene av det, og lar det gjelde for seg. - Så gjør du det! For det var ikke noe eventyr det Johannes her fikk se inn i, og har brakt videre til deg i denne teksten, men menneskets fremtid!

   Vær frimodig, redde hjerte,
Dristig, du forsakte sinn!
Skynd deg nå med all din smerte
Like til din Jesus inn!
Ja, jeg løper like til,
La dem spotte, hvem som vil!
Slikt jeg ei kan se og høre,
Når jeg har med Gud å gjøre.

E.K.