Velsignelsen i Kristus Jesus!

1 Kor. 10, 16 - 17

   16. Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? 17. Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.

   Jesus - Skriftens innhold, kjerne og endemål!
   Du kan se for deg bildet av to forskjellige kaker, og oppdelingen av dem - du har såkalte skuffekaker som du deler opp på kryss og tvers - følger du linjene så leder de hit og dit, hver linje til sitt sted - men så har du den runde bløtkakeformen, hvor alle linjene fører inn til samme sentrum.
   Dette er gjennomført gjennom hele Skriften, fra det første ord: «- i begynnelsen skapte Gud -.» To ganger i åpenbaringsboken sier Jesus om seg selv: «Jeg er begynnelsen og enden -.» (Åp. 21,6; 22,13).
   Det du da leser i skapelsesberetningen er altså ikke bare en tidsangivelse, men kan leses slik: «I Jesus skapte Gud himmelen og jorden.» Dette understrekes også i evangeliene og i apostelbrevene, hvor det blant annet vitnes: «Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.» (Joh. 1,3). - «Han var i verden, og verden er blitt til ved Ham, og verden kjente Ham ikke.» (Joh. 1,10).
   Hører du dette Skriftens vitnesbyrd om hvem Jesus - Han som vandret omkring her på jord - egentlig er?
   - Og videre: «Av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting.» (Rom. 11,36). - «I Ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved Ham og til Ham. Han er før alle ting, og alt består ved Ham.» (Kol. 1,16-17).
   Det var det første ord i Skriften, og som du ser, det «skar inn» til Kristus!

   Hva med det første menneske i Skriften - Adam? Har du lest der det står om Adam, at han ikke fant noen medhjelp som var hans like blant det skapte? (1 Mos. 2,20). Så danner Gud Eva av mannens ribbein og fører henne til ham. - Da skal du merke deg hva Adam sier: «Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt - for av mannen er hun tatt.» (1 Mos. 2,23).
   Ser du bildet på Kristus og bruden? Det er de Jesus kjenner igjen som sine - de som er født ved Ham, de som er blitt ett med Ham ved å ete Hans kjød og drikke Hans blod. (Joh. 6,53). - Han kjenner sitt eget i dem!
   De andre sier Han nettopp dette til: Jeg kjenner dere ikke! - Med andre ord, dere er ikke av meg! - Selv mange som hadde gjort mektige ting i Hans navn skal komme til å høre disse forferdelige ord på den siste dag. For tross alle deres gjerninger og ord, og ikke minst - bruk av Jesu navn (Mt. 7,22) - var de selv ikke av Ham.

   Så ser du da hvordan f.eks. ofringene fra Abels offer av, vitner om og peker på Ham. - Hvordan de forskjellige personer Gud utvalgte til å lede og frelse Israel gjennom historien er forbilder på Ham - Gud valgte alltid ut én mann. - De skulle berges ved én mann.
   Og Kristus er endatil lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror. (Rom. 10,4). Når Moses forkynner loven, og sier: «Den som gjør dette!» - er også det et vitnesbyrd om Jesus. - Han er nemlig den som gjør dette - oppfyller loven.
   Slik lærer Den Hellige Ånd et menneske å lese Skriften. Og senest i dag hørte jeg beretningen om Emmausvandrerne lest igjen - og hva hører vi der: «Og Han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om Ham.» (Luk. 24,27). Alt peker inn til Ham!
   Så snart du begynner å fokusere på noe eget, noe du har gjort, noe du har blitt - ja, så begynner du å skjære på tvers av disse «linjene,» som alle peker hen på Jesus.
   Se på Jesus! - Det er ikke bare en påminnelse om at du trenger det også - men at det rett og slett er det du trenger til!
   Det er sant som sangeren vitner: «Jesus, Jesus! Alt det du treng for himmel og jord, er gøymt i det eine ord!»

   Ja, men det er jo tross alt jeg, min person, som skal bli frelst! - Ja visst, men hvordan går så det til? - Ved at din person settes i aktivitet? - Nei, ved å se på Jesus! - Evangeliet er en Guds kraft til frelse!
   Hva skal redde et menneske som ligger halvdød - (Skriften går så langt som til å forkynne, at vi er døde (blant annet Ef. 2,1)) - ute i ørkenen, slik vi hører om det i beretningen om Den barmhjertige samaritan? - Er det ett eller annet han må gjøre? - Nei, han må tilføres noe, nemlig væske, det som hans legeme trenger til livets opphold. Redningen ligger i noe utenfor ham.   
   Et noe haltende bilde, men dog - din redning er i Jesus, hva Han er og hva Han har gjort!

   Ja, men det er vel noe som heter kristen vekst, det er jo ifølge Guds ord tale om en fremgang i kristenlivet, en skal jo ikke bli værende på melkestadiet?
   Dersom Skriften får tale om det - og ikke mennesketanker - skal du se at linjene heller ikke brytes da. Hør bare apostelen Peters ord om saken: «Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!» (2 Pet. 3,18).
   Hvor endte linjen her? - Jo, hos Jesus!

   Ja, men hva med mitt forhold til verden da, ugudelighet og synd - i det hele tatt det som er Gud imot? Hør igjen: «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.» (Tit. 2,11-12). - Og igjen - hva kristen vekst og bevarelse angår: «For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden! (Hebr. 13,9).
   Og hør hva apostelen Paulus sier, idet han tar farvel med de troende i Efesus: «Og nå overgir jeg dere til Gud og Hans nådes ord.» (Ap.gj. 20,32).

   «Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.» (v.17).
   Efeserbrevet taler om Guds viljes hemmelighet, det vil si, noe som har vært skjult, og nå åpenbares - nemlig «om en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. (Ef. 1,9-10). - Derfor er i Kristus ikke lenger jøden noe fremfor hedningen, mannen noe fremfor kvinnen, den frie noe fremfor trellen osv. - fordi de er alle én i Kristus Jesus, står det. (Gal. 3,28).
   Paulus skriver så klargjørende om sin oppgave som en Herrens tjener - en Herrens apostel: «Og Ham (Jesus) forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (Kol. 1,28).
   Ethvert menneske er fullkomment i Kristus! - Tenk over det! - Du er fullkommen i Ham! - For det du skal føres inn i ved Ordet, blir jo ikke først fullkomment ved at du treder inn i det - nei, det er allerede fullkomment!
   Du er altså én person for Gud i deg selv, og en annen for Ham i Kristus.
   Hvordan vil du møte Gud? Blir det ikke da et rop her inne i ditt eget bryst, om at også du må få følge den rette linje inn til sentrum? - Inn til Jesus, i hvem «alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede.» (Kol. 2,3).
   Legg merke til hva som sies: - at de er skjult til stede. - Det er altså ikke noe som uten videre sees. Derfor er det også så mange som strever med å frelses og helliggjøres ved hjelp av loven og formaningene og ekstra åndsfylde osv. - mens sannheten altså er, at alt dette er gitt oss uforskyldt av nåde i Jesus Kristus - der du sitter nå!
   Kanskje du må si: Å det er likesom så trangt hos meg! - Jeg får ikke gitt rom for Jesus som jeg så gjerne ville! Da skal du få glede deg over og takke Ham for at det er rom nok for deg hos Ham! Da kommer også gleden og frimodigheten, og dermed også Guds kraft inn i livet - når du får tro at alt i ditt gudsforhold beror på Jesus. - Og det kan vel ikke mangle noe ved Ham

   «Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.» (v.16-17).
   Stans nå opp for denne sannhet, at Guds vilje for deg er å samle deg - sammen med alle sine - til ett i Kristus Jesus! Hans vilje for deg er altså å få skjule deg i Ham. - Likesom Han slaktet dyr på fallets dag for å skjule deres skam, disse Hans kjære som hadde falt - så er det også Hans vilje - ja, attrå, å få skjule deg i Jesus, så du kan stå for Ham som en ny skapning, rettferdig, hellig og ulastelig.
   Tenk at dette er en fri gave! - Uforskyldt av nåde. Vi er rettferdiggjort i Kristus, ved vår tilflukt til Ham.
   Hvordan ser en slik en ut? - En slik som tar sin tilflukt til Ham? «Naken jeg om kleder ber, Hjelpeløs til nåden ser.»
   Er det noen slike til stede her nå - ja, så skal du vite at det er umulig at du ikke også har fått del i det. - Han kom deg jo i forkjøpet, da Han gav sin Sønn til en soning for all din synd, før du kom inn i denne verden, og nå skulle Han altså holde det tilbake for deg, når du ber Ham om det! .

   Ser jeg meg i verden om,
Tenker på de svunne dager,
Hva som gikk og hva som kom,
Og hva ennå står tilbake,
Nei, for all den ting jeg visste,
Kan jeg aldri Jesus miste!

   Aldri, aldri jeg min trøst
Slippe kan i jordens daler.
Du som har min sjel forløst,
Og som fred til hjertet taler,
I ditt navn la hjertet briste,
Så skal jeg deg aldri miste.

E.K.