Den gode
Vei!
Amos
5, 14 - 15
14. Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve. Da skal Herren,
hærskarenes Gud, være med dere, slik som dere har sagt. 15. Hat det
onde og elsk det gode, og la retten stå fast på tinget! Kanskje Herren,
hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs rest.
Hva vil det da si å søke det gode,
og vende ryggen til det onde? Det er jo en omvendelse folket er kalt
til her. Jo, da tenker en gjerne straks på loven - på Guds bud, slik
de kommer til uttrykk der. Og det må jo sies - det kan aldri bli galt
å innrette sitt liv etter Guds bud, med mindre man ved det vil forsøke
å rettferdiggjøre det gamle menneske, men Guds bud, loven, er jo god
- ja, den er mer enn god, om det kan sies slik - den er hellig!
Ja, «budet er hellig, rettferdig og godt,» står det! (Rom. 7,12).
Kan det sies sterkere? Det er likesom han smører på for å understreke
for oss lovens fortreffelighet. Med andre ord: Derom skal det ikke
herske noen tvil!
Men så vitner den samme apostel for oss, noe som forstyrrer
vår naturlige tanke om tingene: «For dersom de som holder seg til
loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av
kraft.» (Rom. 4,14).
Her sier han like ut til oss, at disse som holder seg til denne loven
- som altså er av Gud, og hellig, rettferdig og god - ikke er arvinger
til Guds rike. Ikke arvinger! Det vil si, disse som holder
seg til denne loven i motsetning til troen! Og som den samme
apostel vitner i Gal. 3,12: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre.»
Ikke noe!
Vi leste at disse holder seg til loven. Holder seg til!
Det vil altså si, at det er der de søker redningen. Det er der de
har sitt håp. Og så hører vi om andre som ikke holder seg til loven,
av denne årsak, men holder seg til troen. Det vil altså si,
at det er der de søker redningen. Det er der de har sitt håp.
De holder seg, i motsetning til lovtrellen, til troen.
Men hva er troen? Er troen noen slik egen størrelse? Er den noe i
seg selv? Nei, da kunne vi jo virkelig si, at enhver blir salig i
sin tro! Hva sier Skriften om det? Jo, også troen holder seg til noe
- nemlig løftet! Var det ikke nettopp det apostelen vitnet,
om dette å holde seg til loven - «- da er troen blitt unyttig og løftet
satt ut av kraft.» Løftet!
Nå begynner vi vel å se, hva det vil si å søke det gode!
Vi leser i evangeliene at Jesus gråt over Jerusalem, og legg merke
til hva Han da sier - hvorfor gråt Han?: «Visste også du, om enn først
på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult
for dine øyne.» (Luk. 19,42).
De så ikke hva som tjente dem til fred! De valgte den
onde vei - å ville rettferdiggjøre seg selv for Gud ved lovens hjelp!
Og som vi allerede har vært inne på - loven er jo ikke ond, tvert
imot, men dette veivalg fra menneskets side åpenbarer synderen i videste
forstand, den åpenbarer menneskets egentlige synd, nemlig hovmodet
og troen på seg selv! Selv om jeg nå har nådd det punkt av ydmykhet
at jeg erkjenner: Dette får ikke jeg til på egenhånd! - så er jeg
likevel ikke slått mer til marken enn at jeg tror Gud kan gjøre noe
ut av meg - bare Han nå riktig får slippe til!
Men hva leser vi om dette?: «- det som var umulig for
loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet.» (Rom. 8,3).
Ikke noe galt med loven, og slett ikke med lovens Herre,
men materialet holder ikke mål - det er råttent!
Josva - dette forbildet på Jesus - Moses var nå satt
til sides, og Josva var den som var uttatt til å føre folket inn i
det lovede land - hør hva han sier til folket, for det er alvorlig
tale, og merk deg folkets reaksjon: «Men synes dere ikke om å tjene
Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre
dyrket på den andre siden av elven, eller de guder amorittene dyrket,
de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil
tjene Herren. Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på å forlate
Herren for å dyrke fremmede guder! For Herren vår Gud, Han var det
som førte oss og våre fedre opp av landet Egypt, av trellehuset. Det
var Han som gjorde disse store tegn for våre øyne og voktet oss på
hele den veien vi gikk, og blant folkene i de land vi drog igjennom.
Og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amorittene som bodde
i landet. Også vi vil tjene Herren, for Han er vår Gud. Josva sa til
folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for Han er en hellig
Gud.» - Hørte du nå hva han sa til dem - like ut? «Dere vil ikke
makte å tjene Herren!» Men hva sier de så til det? Tror de Herrens
tjener Josva på dette? «En nidkjær Gud er Han, Han vil ikke bære over
med deres overtredelser og synder. Når dere forlater Herren og dyrker
fremmede guder, da vil Han vende seg bort og la det gå dere ille og
tilintetgjøre dere, enda Han før har gjort vel mot dere. Men folket
sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene! Da sa Josva til folket: Så
er dere da vitner mot dere selv»
- Hør!: «-vitner mot dere selv!» - «at dere har
valgt Herren og vil tjene Ham. De sa: Ja, det er vi vitner på! Josva
sa: Så skill dere nå av med de fremmede guder som dere har hos dere,
og bøy hjertene til Herren, Israels Gud! Og folket sa til Josva: Herren
vår Gud vil vi tjene, og Hans ord vil vi lyde. Den dagen gjorde Josva
en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem.» (Jos. 24,15-25).
Det er som om du kan høre Herrens gråt og klage, også her: «Visste
også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred!
Men nå er det skjult for dine øyne.» Det var jo ikke Herren som hadde
skjult det for dem! Josva f.eks. sa det jo like ut. Det var de selv
som lukket seg til for det som ble forkynt dem.
Det hørtes så ydmykt og ekte og rett ut, det dette folket
nå valgte - men tenk om de hadde stått der for Josva og Herren, i
en sann erkjennelse, og dermed også sagt hva sant var: Vi makter ikke
å tjene Herren på disse betingelsene, for vi er «ifra hode til fot
Hjertets innerste rot, Kun en eneste masse av synd!»
Vi har en parallell i Peters opposisjon mot Jesu tale
- Jesus sier like ut til ham: Peter du vil ikke kunne stå i denne
kampen som nå ligger foran deg! Men Peters svar, igjen og igjen: Jo,
om så alle andre svikter, så skal du vite at jeg er villig til å gå
både i fengsel og død med deg!
Hva med deg som er her nå? Du som sier du vil følge Herren.
Snart lokkes og dras du av det ene, og snart av det annet. Det denne
verden har å tilby, alle slags lyster og begjær. Begjær etter ting
f.eks. Hvordan skal det gå? Jo, det kan du lese om her: «Han vil ikke
bære over med deres overtredelser og synder. Når dere forlater Herren
og dyrker fremmede guder, da vil Han vende seg bort og la det gå dere
ille og tilintetgjøre dere, enda Han før har gjort vel mot dere.»
Han driver ikke med noe narrespill her - det vil gå nettopp
slik!
Så la oss høre - virkelig høre - Jesu ord igjen: «Visste
også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred!»
Måtte det ikke være skjult for våre øyne! Det er så fint
å høre noe Han sier her: «- om enn først på denne din dag!» Altså,
ennå var det ikke for sent - om du nå bare kunne få øynene opp for
dette! Se Ham som står der og roper deg til seg! Kom til meg,
du som tørster! Kom til meg, du som strever og har tungt å
bære osv.!
Her strevde dette folket, vi leser om hos profeten Amos
her i teksten! Om de ikke gjorde det loven krevde av dem, var de under
forbannelse! Og i åndelig forstand var det jo umulig for dem, å gjøre
det loven krevde. Det er jo noe enhver sann kristen også har erfart
- mitt kjød vil ikke den veien! Er ikke i stand til å gå på den veien!
Men så vil det ikke til Jesus heller! For der får det jo ikke noen
mat! Så fortvilet! Det er da du ser at du er fortapt! Som Han sier
i sangen Fr. Wisløff: «Jeg var fortapt og så ingen vei, Da så jeg
blodet, ja, blodet!»
Det var en som hadde betalt for slike noen!
«Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve. Da
skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik som dere har sagt.»
(v.14). Da skal...! Du ser, det er betinget av om de har gjort
sin del!
«Hat det onde og elsk det gode, og la retten stå fast
på tinget! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot
Josefs rest.» (v.15). Kanskje Herren da...! Å denne uvisshet under
lovens kår! Hør igjen!: «Da så jeg blodet!»
Du møter ikke noe kanskje hos Gud, når det gjelder
dette blodet! Har Han sett på dette blod - det offer Jesus brakte
inn på himmelens alter - og sagt: Kanskje det er nok! Nei, vitner
Paulus: «- Hans Sønn, Han som etter kjødet er kommet av Davids ætt,
og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige
Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» (Rom.
1,3-4). Allerede ved profeten Jesaja slår Han dette uttrykkelig fast
for oss - for det er for oss Han har denne omsorg: «Vend øret
hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette
en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.» (Jes.
55,3).
Den visse! Hørte du det? Ikke noe kanskje
her! Og hva skulle vi gjøre? Akkurat det vi forhåpentligvis gjør nå
i denne stund: Hør!
Vi nevnte dette råtne materialet - kjødet - som endatil
loven, Gud, står maktesløs overfor, men var Han dermed rådløs? Nei,
det står jo videre: «- det gjorde Gud, da Han sendte sin egen
Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden
i kjødet.»
La oss si det på en enkel og liketil måte: Det som måtte
til for at du - slik som du nå engang er - skulle nå himmel og salighet,
det gjorde Gud! Derfor står Jesus der nå, og roper deg til
seg! Kaller deg til seg!
Ja, men hvis det nå er slik, da kan jeg jo bare fortsette
å synde og tuske og bedra! Hørte du ikke hva vi leste? Har du ikke
hørt hva Guds ord forkynner, så klart - at den som synder skal dø!
Jesus er jo en tilflukt for synderen - om du så hadde falt ned i den
dypeste grøft av søle, for tusende gang - men Han vil ikke tjene som
en fri adgang ut i synden!
«Når djevelen sier: Du er ikke så At nåden i Kristus
deg tilhøre må, Da roper det navnet men slik er dog jeg At jeg tar
imot selv en synder som deg.»
Da roper det navnet! Frelsernavnet! Det
er dette navnet vi skal få rope til hverandre, i denne striden! «Se
på Jesus» - for slik er dog Han, at Han tar imot selv en synder som
deg! Også nå!
Med tanke på det vi nå har vært inne på - å velge den
gode vei, fremfor den onde, så la oss minne hverandre på Jesu ord,
der Han sitter med Maria ved sine føtter: «Maria har valgt den
gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» Og så sier Han også
i den forbindelse: Det er det eneste som er nødvendig! (Luk.
10,42).
Det er én eneste ting du må ha - Jesus!
«Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke
livet.» (1 Joh. 5,12).
Mitt liv det er i Jesus blod
Tross alle dødens piler,
Går hele verden meg imot,
I det jeg trygt meg hviler.
Det lindrer alle sjelesår,
Forfrisker motet når jeg går,
Beklemt med tunge tanker.
Når mange tankers virvelvind
Forvirre vil mitt bange sinn,
Hans blod er troens anker.
E.K.
|