Se, min tjener...!
Jes. 42, 1 - 4
1. Se, min tjener, som jeg støtter, min
utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på Ham, Han skal
føre rett ut til hedningefolkene. 2. Han skal ikke skrike og ikke rope, og
Han skal ikke la sin røst høre på gaten. 3. Det knekkede rør skal Han ikke
knuse, og den rykende veke skal Han ikke slokke. I sannhet skal Han føre
retten ut til dem. 4. Han skal ikke bli utmattet, og Hans kraft skal ikke
bli knekket før Han får grunnlagt retten på jorden. Og på Hans lov venter
fjerne kyster.
Det er jo Jesus, Messias, det er tale om her, - og Gud, Faderen, omtaler
Ham på dette viset: min tjener, den som jeg støtter, min utvalgte, altså
den som jeg har valgt ut, den som min sjel har velbehag i og som jeg
legger min Ånd på. "Det var Guds (Faderens) vilje å la hele sin fylde ta
bolig i Ham" (Kol. 1,19).
Det er altså Ham Faderen har sendt, for å bringe en rett ut til
hedningefolkene (v.1). Det vil altså si, at
det var noe som manglet hedningefolkene, - det var en rett de var uten, -
altså en rettighet! Det er som at jeg kan gå til norske myndigheter
og kreve visse rettigheter fordi jeg har norsk statsborgerskap, -
rettigheter som en med amerikansk eller kinesisk statsborgerskap ikke har
her i landet.
Og så skal vi legge merke til, hva som står: - denne retten skulle
føres ut til dem! - den skulle altså bli dem gitt, og den skulle bli
dem gitt ved en bestemt person. Min utvalgte, sier Faderen om Ham.
Har du ikke lest, hva som står skrevet om Ham: "For av Hans fylde har vi
alle fått, og det nåde over nåde" (Joh. 1,16).
"I Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse" (Kol. 1,14).
"Dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i
Hans Sønn" (1 Joh. 5,11). "I Ham var liv, og
livet var menneskenes lys" (Joh. 1,4). - Og
så dette - og hør hvordan det er formulert, for her er den rett du har
fått beskrevet: "Et bedre håp (altså et bedre håp enn loven) blir ført
inn, og ved det kan vi nærme oss Gud" (Hebr. 7,19).
Jamfør retten som skulle bli ført ut til oss, - det er ikke noe mindre enn
retten til å leve, retten til det evige liv, retten til å nærme oss Gud,
altså en åpen adgang for oss inn til Ham.
Det er jo denne retten menneskene har forsøkt å oppnå ved alle sine
egenproduserte religioner, - ved å etablere en egen rettferdighet. Det er
altså dette du er i gang med, så snart du vil tekkes Gud ved noe eget. Den
som vil tekkes Gud, kan bare gjøre det ved tro, står det, - nemlig troen
på den rett som er blitt ført ut til oss! Det er jo dette Paulus beklager
så inderlig, når det gjelder hans frender etter kjødet, jødene. De som
riktignok hadde nidkjærhet for Gud, men, som han uttrykker det: uten
den rette forstand!
Det går altså an å både søke Gud og ha nidkjærhet for Gud, uten den rette
forstand, - det kjenner vi vel alle noe til! - dvs. at de ikke kjente
sannheten, som det videre står i den sammenheng: "Da de ikke kjente Guds
rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg
ikke inn under Guds rettferdighet" (Rom. 10,3).
Men hva var så den rette forstand da? - hva var så sannheten? - og hva er
sannheten her og nå? - sier Skriften noe klart om det? Ja, takk og lov! -
det sier han, apostelen, i det neste vers: "For Kristus er lovens endemål,
til rettferdighet for hver den som tror" (v.4).
Altså, i og ved Ham er retten ført ut til deg!
Og så står det, - og det kan synes underlig: "Og på Hans lov venter fjerne
kyster" (v.4b). Er det tilfelle? - vekker
ikke tvert imot dette budskap motstand, hån og forfølgelse over alt hvor
det kommer? Ja, men det er likevel hvert eneste menneske i denne verden
venter på, - det er dette det egentlig lengter etter og søker, - men det
er så blindt for sannheten, at det ikke kjenner det igjen, når det ser
det. Israel ventet på Messias, men da Han kom, så kjente de Ham ikke, de
kunne ikke forstå at det var dette som skulle tilfredsstille deres
innerste behov. Mørket, - hva er det som trengs i mørket? - det er jo lys!
- Men da lyset skinte i mørket, så tok ikke mørket imot det, står det
(Joh. 1,5).
Men de ventet på lys, - de ventet på det som kunne føre dem ut og gi dem
klarhet. Samfunnet med sine stigende problemer, de leter etter løsningen,
- ingen vet nøyaktig hva det er, men at de venter på løsningen, det er det
ingen tvil om. Er det slik for deg? - har lyset skint for deg, men du
ventet noe annet! - ville ha det annerledes! Ikke i Jesus Kristus og Ham
alene! Uten ditt bidrag både før og etter du ble en kristen, helt
og holdent grunnet på dette utvalgte Guds lam.
Når det står at fjerne kyster venter på Hans lov, så er det ikke
tibudsloven det er tale om, men den "livets Ånds lov" som apostelen vitner
om i Rom. 8,2. - Det er altså tale om den retten som skal føres ut
til hedningefolkene.
Det er en herlighet over all måte, når et menneske først har fått se inn i
denne evangeliets hemmelighet, - samme hvor du vender deg hen så er det
nåde, du er omsluttet av nåde, du er skjult med Kristus i Gud! - som vi
også leste det fra Johannesevangeliet: "- av Hans fylde har vi alle fått,
og det nåde over nåde!" (Joh. 1,16).
Han skal føre rett ut til hedningefolkene; - som Han sa, Jesus, på sin
dåpsdag der ute ved Jordan, da døperen vegret seg for å føre denne hellige
person inn under synderes dåp: "La det nå skje! For slik er det riktig av
oss å fullføre all rettferdighet" (Mt. 3,15).
Ser du Han som skulle føre retten ut da? Han skulle vinne retten til
livet, som menneske, ved å fullføre all rettferdighet, og dette skulle Ha
gjøre som en representant for oss alle, slik at det Han gjorde blir
tilregnet oss alle. Du har retten i Ham, ikke i deg selv, - det er her det
tas så feil, så ofte, - men likevel en hel og full rett for din person! Du
behøver ikke engang å reise deg fra den stolen du sitter på nå, for å få
del i dette, - det er allerede vunnet deg i Ham!
Det er dette Gud regner med, derfor så er det så over all måte
viktig, at det også er dette du regner med! Da først er du ett med
Gud, og det er ikke noe annet gitt, som du kan være ett med Gud ved; - for
i alt annet vil din synd stå i veien, men i Kristus Jesus er den tatt
bort, - i Ham har du forløsningen, syndenes forlatelse!
Det står i Skriften om en so ble fratatt det som var gitt ham, og han ble
kastet ut i mørket; - det var noe som særpreget denne personen, - det står
også i teksten om ham, - han så på Herren som en hård Herre! - ja,
det var ikke bare noe han fryktet for skulle være slik, men han sier rett
ut: "Jeg visste at du er en hård mann!" (Mt. 25,24).
Han kjente altså ikke sannheten.
Er det en hård mann, Faderen har sendt oss? Hva leste vi i teksten vår?
"Han skal føre rett ut til hedningefolkene" (v.1).
Han er altså kommet for å bringe oss en rett, - og videre: "Han skal ikke
skrike og ikke rope, og Han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det
knekkede rør skal Han ikke knuse, og den rykende veke skal Han ikke
slokke. I sannhet skal Han føre retten ut til dem" (v.2-3).
Han skal altså ikke komme som en slik voldsom person, men stille og
fredelig går Han inn til deg, som nettopp er et slikt knekket rør som
aldri får rettet deg opp til å stå på egenhånd, - bristen er så stor, at
du alltid bryter sammen igjen! - nettopp en sånn rykende veke - osende
tande, som det het tidligere, - selve flammen er gått ut, det bare oser.
Hva skal Han gjøre med en slik en som deg? - Han skal ikke knuse og ikke
slokke; - nei, det står: "I sannhet skal Han føre retten ut til dem!" - I
sannhet skal Han føre retten ut til deg! det er det som får veken
til å blusse opp igjen, og, - som David sier: "- gjør mine trinn faste."
Og så leser vi videre om Ham: "Han skal ikke bli utmattet, og Hans kraft
skal ikke bli knekket før Han får grunnlagt retten på jorden"
(v.4a).
Han skal altså ikke spare noe, - Han skal ikke gi seg, før Han har
fått dette til! - og da faller Hans, "Fullbrakt!" - fra korset på
rett plass.
Vi er samlet om et fullbrakt verk, mine venner, - og den som ikke vil ha
det fullbrakte, han har ikke noe i Guds forsamling å gjøre, det er
det som er så alvorlig. Den som legger noe til her, han utestenger seg
selv for tid og evighet!
Den friske trenger ikke til lege, - dvs., han trenger ikke Jesus! -
for det er nettopp hva Jesus er, en lege for de syke, Han er den som tar
seg av knekkede rør og rykende veker, som vi leste her.
Kan du lese igjennom denne teksten vår hos profeten Jesaja, og si til
Jesus eller Faderen: Jeg visste at du var en hård mann? Nei, måtte du ha
fått åpnet øynene, om ikke før så her og nå! - så du selv kan leve i, og
gå ut og bringe et sant vitnesbyrd om Herren!
Fortell det gamle budskap,
Det beste som jeg vet,
Om Jesu makt og nåde,
Om Jesu kjærlighet!
E.K.
|