Den enkle vei
2 Kong. 5, 1 - 5 og 9 - 15
1. Na'aman, den syriske kongens hærfører, hadde meget å si hos sin herre og var
høyt aktet. For Herren hadde gitt Syria seier ved hans hjelp. Han var en veldig
stridsmann, men spedalsk. 2. Syrerne hadde en gang gjort et herjetog og bortført
en liten pike som fange fra Israels land. Hun tjente nå hos Na'amans hustru. 3.
Hun sa til sin frue: Bare min herre var hos profeten i Samaria! Da skulle nok
han fri ham fra spedalskheten. 4. Na'aman gikk inn til sin herre og fortalte ham
det og sa: Så og så har piken fra Israels land sagt. 5. Da sa kongen i Syria:
Dra dit! Så vil jeg sende et brev til Israels konge. – Han drog så av sted og
tok med seg ti talenter sølv og seks tusen sekel gull og ti festkledninger.
9.
Så kom Na'aman med sine hester og sin vogn og stanset ved døren til Elisas hus.
10. Og Elisa sendte et bud ut til ham og sa: Gå og bad deg sju ganger i Jordan!
Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren. 11. Da ble Na'aman vred
og drog bort og sa: Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle
Herrens, sin Guds navn og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, og
ta bort spedalskheten. 12. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre
enn alle Israels vann! Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren? Og han vendte
om og drog bort i vrede. 13. Men hans tjenere trådte fram og talte til ham og
sa: Min far! Dersom profeten hadde bedt deg gjøre noe vanskelig, ville du da ikke
ha gjort det? Hvor meget mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli
ren! 14. Så drog han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde
sagt. Og hans kjøtt ble friskt som på en liten gutt, og han ble ren. 15. Da vendte
han tilbake til Guds mann med hele sitt følge. Og da han kom dit, stod han fram
for ham og sa: Nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel!
Så ta nå imot en gave av din tjener.
"Gud
skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte Han det," leser vi i Skriften
(1 Mos. 1,27).
Og mennesket var fylt av kunnskap om Gud, ja, hadde "førstehånds" kjennskap.
Så kom fallet hvor mennesket mistet dette bilde, ble fremmede og utlendinger for
Gud, det er hva Skriften kaller ugudelige, og i denne tilstand begynte det å skape
Gud i sitt bilde. Dvs. at det begynte å danne seg bilder av Gud, og det hjem de
var drevet ut av, etter sin egen tanke og forstand. Det ble alle mulige forskjellige
fremtoninger, som vi bl.a. ser det i verdens religioner, - og du kjenner kanskje
en og annen fra ditt eget hjerte også? Men dette er ikke noe annet enn avguder.
Det er denne dype skade vi ser hos Na'aman her. "Jeg tenkte at..."
(v.11).
Ja, vi tenker oss, forsøker å tenke oss, hvordan Gud er, og dermed også hvordan
Han skal handle og gjøre i gitte situasjoner. Og så blir vi ute av oss, når Han
ikke gjør som forventet. Som Na'aman her, som ble vred. Ikke fordi Gud hadde
pålagt ham noe vanskelig, urimelig eller uoppnåelig, men rett og slett fordi det
ikke svarte til hva Na'aman hadde forventet og forestilt seg: "Jeg
tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle Herrens, sin Guds
navn og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, og ta bort spedalskheten"
(v.11).
Slik så Na'aman det for seg at det skulle skje, og så får han bare en kort beskjed,
om å bade seg sju ganger i Jordan.
Det var da så lite åndelig, så lite
religiøst! Når man har med Gud og religion å gjøre, så må det da være noe
mer med det! Det må da skje noe! Spennende ritualer, åndelige handlinger og
indre rørelser! Ikke bare en enkel og dagligdags handling, som det å gå og bade
seg! Derfor finner mennesket på så mangt, også når det gjelder kristendommen,
at det enkle budskap fra englene julenatt til slutt blir helt borte i vår egen
religiøse utfoldelse, Kristus blir ikke å finne for bare "kristendom,"
og verden har fått enda en ny religion.
Vi leser om de store verdensreligionene,
som er nedfelt i bøker, men i ethvert menneskes hjerte er en religion, en religion
som har noen faste punkt, men ellers skifter, etter som hjerte og følelse er for
tiden. Det Na'aman kom til profeten med, det var hans eget hjertes tanke om tingene,
- hans egen religion, om du vil - og det holdt på å sende ham tilbake til Syria
uhjulpet, og fremdeles syk. Hadde Na'aman fått følge sitt eget hjerte uten inngripen
utenfra, ja, så var det nettopp hva som hadde skjedd.
Men
så kommer altså hans tjenere til ham, med disse enkle tanker: "Min
far! Dersom profeten hadde bedt deg gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort
det? Hvor meget mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren!"
(v.13),
og det snur hele situasjonen. For Na'aman, ja, men hvor mange blir ikke gående
med anstøtet mot det enkle evangelium livet ut. De vil ha noe vanskelig, noe det
kan stå respekt av, når de selv har utført det. Men nå får de høre at alt
allerede er utført av en annen, bare "bad" deg i det, noe som blir altfor
svært for så mange, mange.
"Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus," skriver Paulus til sin unge venn Timoteus (2 Tim.2,1). Ja, slik blir du en sterk kristen, sier altså ordet. Men her blander mennesket fornuft seg straks inn, og legger for dagen sin åndelige blindhet, idet den sier: "Nei, her må nok mer til, om en skal bli en sterk kristen, enn bare nåden i Kristus Jesus!" Alltid dette "noe mer" enn hva Herren har forkynt. Det er det ugudelige og udugelige sinn, som ikke kan tro på det Gud har gjort, men må ha grunnen i noe av sitt eget, fordi det er nettopp selve skaden - mennesket er blitt sin egen gud.
Gud
har gjort det hele så enkelt, det er noe av årsaken til anstøtet fra det naturlige
menneskets side, men bare noe av det. Vi kan liksom ikke tro at det kan
være så enkelt. Ja, hvor enkelt er det da? Det er fullbrakt! lyder svaret. Kan
det da bli enklere? Kjenner du ikke nå, hvordan din fornuft og forstand straks
begynner å kjempe med dette? Da skal du vokte deg, at ikke fornuften og forstanden
seirer.
Men det virkelige anstøtet i dette, er jo at Gud har satt oss aldeles
til side, i dette som har med vår egen frelse å gjøre. Satt til side som udugelige.
Skal dette bli mottatt med takk i et menneskes hjerte, så må først alteret for
den avgud som heter "JEG," rives ned der inne. Den rives ikke
ned av noe annet enn at den får se sin egen åndelige blindhet, sitt eget åndelige
mørke. Og det igjen kan bare skje gjennom ydmykelser. Gjentatte ydmykelser. Derfor
er denne veien så tung å gå, for den enkelte av oss.
"JEG" må bli
for deg en ynkelig, patetisk stakkar, som du ikke vet om du skal le av eller gråte
over. Noen lit til ham kan du iallfall ikke lenger ha. Og "JEG" er du!
Da forstår du at dette må være en smertens vei. Det er nemlig du,
som skal gå til grunne! Men også salighetens. Der finnes nemlig Han, som ennå
i dag går omkring og søker å frelse det som var fortapt.
Har avgudsalteret
for denne gud, blitt omstyrtet der inne? Du er vel også klar over at "JEG"
er en ufattelig flink og snar bygningsmann, hva alter for seg selv angår? Så han
er snart i gang med å skulle gjenreise sin trone der inne han. Derfor alle disse
underlige veier, som Herren fører sine på. For å blottlegge vårt indre menneske
i sannhet, så det kan bli i legedommen.
Når
vi sier at denne Guds frelsesvei er enkel, så er det ting vi må ta med:
den er enkel for oss, - om det ikke var for vårt gjenstridige og hovmodige
kjød, - men den var ikke enkel å sette i stand for Herren. Det kostet Jesu dyre
blod, å frelse meg en dag.
Se nå hvor enkelt Herren gjør det for Na'aman,
gjennom sin profet, her i teksten. Men tenker du at denne muligheten for helbredelse,
ligger i noe så enkelt for Gud, som å gjøre et bestemt vann magisk? Å nei!
- denne Na'amans helbredelse, som for oss synes så enkel, den har kostet. Svaret
finner du i Skriften, hvor det heter: "Sannelig, våre sykdommer har Han tatt
på seg, og våre piner har Han båret" (Jes.
53,4). Her ser du årsaken til,
at Na'aman kunne bli fri sin sykdom, på dette forunderlige vis. Det måtte gjøres
noe med sykdommens egentlige årsak, nemlig synden.
Skriften
bruker nettopp denne grufulle sykdommen, spedalskhet, som et bilde på synden,
som har inntatt og gjennomsyret mennesket. Blir det ikke gjort noe med den,
så ender det i fullstendig forråtnelse og død. Tror du det om synden?
Det
du ser skje i menneskets ytre, - aldring, død og så forråtnelse, er bare et ytre
bilde på hva som også skjer med det indre mennesket, sjelen, dersom ikke alt
blir nytt, allerede her i tiden! Du må også finne dette Herrens Jordan å bade
deg i. "Elvene ved Damaskus," hadde ikke kunnet hjelpe Na'aman. Herren
hadde, ved sin profet, sagt: Jordan! Herren har, ved sin Ånd, sagt til
deg: Jesus! Og da er det ikke noe annet! Slett ikke noe i stedet,
men heller ikke noe ved siden av. Rett og slett - Jesus! I Ham bader
du og blir ren! - like så visst som Na'aman ble fri sin plage.
I Ham bader
du og blir ren, idet du ved Guds Ånd, får løfte ditt blikk til Golgata, og se
og høre: "Min nåde er nok for deg!"
O
Jesus, gjør oss ganske små
Og fattige i ånden,
Så trang til Ordet vi kan
få,
I lengsel rekke hånden
Mot deg og din rettferdighet, til du til bords
oss setter
Og oss metter
Med fred og salighet
Og all vår sorg utsletter.
E. K.