Stå opp, bli lys!

Jes. 60, 1 - 6

1. Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg. 2. Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg. 3. Folkeslag skal vandre til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg. 4. Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg. Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen. 5. Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide seg. For havets rikdom skal vende seg til deg, folkenes gods skal komme til deg. 6. Et mylder av kameler skal dekke deg, Midians og Efas kamelføll. Alle sammen skal de komme fra Sjeba. Gull og virak skal de føre til deg, og Herrens pris skal de forkynne.

Lyset kommer! Og dette kalles her for ditt lys. Og det stemmer så aldeles med det vitnesbyrd som Johannes bringer, når han skriver om Jesu første komme: "Det sanne lys som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden" (Joh.1,9).
"Som opplyser hvert menneske -" m.a.o. ditt lys!

Gud har altså fra himmelen sendt det lys, som skal opplyse deg til sannhets erkjennelse og frelse. Derfor står også hvert menneske uten unnskyldning innfor Gud. Ingen kan si: Det var umulig for meg å bli frelst! - for lyset er sendt. "Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det" (Joh. 1,5).
Det er det som er saken: Ikke noe er holdt tilbake fra Guds side: Lyset skinner i mørket, - men altså, tas det imot?

Det skinner i det mørket som beskrives hos Jesaja her: "Mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene" (v.2a).
Mennesket selv ynder å kalle seg opplyst! - Gud kaller det samme "lys" for belgmørke. Belgmørke er d.s.s. det vi kaller stummende mørke - altså et mørke som øynene aldri venner seg til, men det forblir alltid like mørkt.
Et menneske kan få fullstendig panikk i et slikt mørke. Og det er også hva som skjer, når et menneske begynner å erkjenne sitt åndelige belgmørke, og at det ikke finnes én eneste mulighet i tilværelsen, for å bøte på det. Da er det ropet begynner å stige opp til Ham - et rop om lys.
Vet du hva disse kalles i Skriften? De oppriktige! en oppriktighet, som Han selv har frembrakt i dem, ved å gi dem del i sannheten - sannheten om dem selv.

Men det er jo så underlig for oss - vi roper til Gud om sannhet og lys, og så blir det helt mørkt! Og det vi da ikke forstår, det er at det er lyset - det er sannheten. Vi er i mørket! Da er mennesket kommet inn i vekkelse. Og da heter det: Se på Jesus! - Han som sier om seg selv: "Jeg er verdens lys!" (Bl.a. Joh.8,12).

"Ditt lys kommer!" forkynte profetene. "Ditt lys er kommet!" forkynner apostlene. Og hør hva Guds ord forkynner i forbindelse med de oppriktige: "Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de oppriktige av hjertet" (Slm. 97,11).
Du og jeg er ikke de første, som har fått se noe inn i dette mørke, som det naturlige menneske i virkeligheten befinner seg i - hør bare salmisten f.eks.: "Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg! La dem føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger" (Slm. 43,3).
Dette er ikke en som sitter på sitt studerkammer og ber, for det måtte jo være "interessant" å få del i lys og sannhet! - nei, dette er et rop fra hjertet - et rop ifra en som ser og opplever sitt eget mørke, og sin egen hjelpeløshet overfor dette å finne frem til målet - m.a.o. en av de oppriktige av hjertet.

Vi er mer og mindre snare til å ta imot og bøye oss for dette lyset, alt etter som vår natur er, og hvor stor tro vi har på oss selv i utgangspunktet. Og noen, ja de fleste, tar jo aldri imot det.
Har du sett hvor langt Jesus måtte gå med Peter? Helt inntil han sto der og bannet og sverget på, at han ikke kjente det menneske, Jesus. Skal si Peter fikk se og erfare sitt eget mørke - og da ikke bare i dette grove fallet - det var bare øyensalven som åpnet øynene hans for det mørke han hele tiden hadde befunnet seg i.
Jesus sier et sted: "Kjøp av meg... øyensalve" (Åp. 3,18).

Men dette Guds ord i Jesajas' munn, det taler først direkte til deg: "Stå opp, bli lys!" (v.1). Og det er jo dette, så mange strever med, på så mange forskjellige vis: Å stå opp og bli lys. Bli sånn som du skal være! Men hør nå fortsettelsen: "For ditt lys kommer!" Det kommer til deg! Jesus er kommet! - og med Ham er Herrens herlighet gått opp, sier ordet her (v.1b). Det siktes da til Jerusalem. Derifra har dette lyset bredt seg ut over hele jorden. Du kjenner vel strofen fra fedrelandssalmen av Elias Blix: "Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde."
Og alle de som gjennom historien har fått ta imot dette ljos, de har også sett og erfart det Paulus vitner om: "Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike" (Kol.1,13).
Her beskrives dette mørke, som en makt - altså krefter som holder oss fast, - krefter som vi aldri kan løse oss selv ut av. Befinner du deg der hvor du synes din åndelige situasjon er lys, uten at Jesus er A og Å for deg, så er mørket større enn noensinne - for nettopp i religiøsiteten fremstår mørket som lys, og farligere kan det vel ikke bli?

For om mulig å få noe lys over det: Mørkets makt kalles også for løgnens makt (2 Tess. 2,9). Et sted sier Jesus om det: "Se da til at lyset i deg ikke er mørke!" (Luk. 11,35).

Så har Han en forunderlig måte å bryte denne mørkets makt på, Gud.  En måte som vi ikke kunne ha tenkt, og som liksom synes for lett! for oss. Hør bare: "Men Gud gjorde oss levende sammen med Kristus, idet Han tilgav oss alle våre overtredelser" (Kol. 2,13b). Har du sett hva du har i syndenes forlatelse?
Lett for oss ja! - men var det lett for Jesus? - var det lett for Gud å tilveiebringe denne syndenes forlatelse? "Så steg du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet!" skriver Brorson, idet han prøver å fange inn noe av dette han ser.

"Men  over deg (Jerusalem) skal osv." (v.2b) og "Folkeslag skal vandre til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg" (v.3). Merk deg nøye det verset, for her er mye underlig lære ute og går i dag.
"Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg. Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen" (v.4).
Det er de som hevder at dette bare dreier seg om jødene, som nå vender tilbake til sitt land. Men nei! først av alt: Det fjerne, som det tales om her er jo ikke bare fra land langt borte fra Jerusalem, men det er fremfor alt i fra syndens og mørkets og Satans rike. De ser lyset som er gått opp, og dette beskriver overgangen ifra mørkets makt til Hans elskede Sønns rike! Det er denne Herrens gjerning du leser om her! Dette er "de andre får," som Jesus talte om i Joh. 10, - som ikke hører til denne kveen (Joh.10,16) - altså de av hedningene, som skulle komme til å ta imot Ham, som er lyset.
Gud har en gang for alle revet ned gjerdet mellom jøde og hedning (Ef. 2,14 og 16), og det skal aldri mer bygges opp igjen. Å ville bygge det opp igjen, det er det samme som å ville gjøre hele Jesu verk til intet. Guds verk!

Hør hva Han videre sier, om de andre får: "Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde" (Joh.10,16). Og det er jo nettopp det som er forutsagt hos Jesaja her - for ordet I Jesajas' og de andre profetenes munn er jo ikke noe annet, enn nettopp Jesu ord.
Vi leser her at "folkeslag skal vandre til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg," og at "havets rikdom skal vende seg til deg, folkenes gods skal komme til deg. Et mylder av kameler skal dekke deg, Midians og Efas kamelføll. Alle sammen skal de komme fra Sjeba. Gull og virak skal de føre til deg, og Herrens pris skal de forkynne" (v.3 og 5b-6). Her skal de samles alt Guds folk, - alle de som har fått Jesus kjær, av jøder og hedninger. Og "utenfor," står det i Skriften, "er hundene og trollmennene osv." (Åp.22,15), også de både av jøder og hedninger.

Det vi har lest hos Jesaja om denne sak, kan du også lese om i Åpenbaringen 21: "Staden trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er dens lys. Folkeslagene skal vandre i stadens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der. De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den."

"Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg" (Ef. 5,14).
Han, og Han alene, er det altså, som skal lyse for deg. I Ham har du fått alt: Han er blitt deg visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning" (1 Kor.1,30).
Det er det lys som profeten Jesaja vitner om, det som skal gå opp over Jerusalem. og hør til slutt hva Jesus sier til sine disipler: "Og Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette" (Luk. 24, 46-48).
Dere er vitner om dette!

Kom til din Frelser, oppsett det ei!
Her i sitt ord Han viser deg vei.
Kjærlig og nådig innbyr Han deg,
Kaller og sier: Kom!

E.K.