Oppstandelsen

Mt. 28, 1 - 8

   1. Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2. Og se, en engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3. Han var som lyn å se til, og hans klær var hvite som snø. 4. De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. 5. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. 6. Han er ikke her, Han er oppstått, slik som Han sa. Kom og se stedet hvor Han lå. 7. Skynd dere nå av sted og si til Hans disipler: Han er oppstått fra de døde. Og se, Han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se Ham. Se, jeg har sagt dere dette! 8. De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede. De løp av sted for å fortelle det til Hans disipler.

   Her fikk både Jesu fiender og Jesu venner sitt livs opplevelse. Noe de aldri kunne ha tenkt seg til. Et himmelsk vesen stiger ned iblant dem, og den døde er oppstanden. Han lever!

   I vår tid tales det mye om, at forkynnelsen må være aktuell og tale inn i vår situasjon i dag osv. Men måten man gjør dette på viser seg ofte(st), å være at man fjerner seg mer og mer fra Guds ords vitnesbyrd, og taler i stedet om dagligdagse forhold, som mennesker da skal "kjenne seg igjen i."
   Men løsningen er derimot alltid denne - at Den Hellige Ånd gjør Guds ord levende og aktuelt for oss.

   "De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede." (v.8a).
   Du kan spørre: Tyder noe på at det hadde med dem å gjøre, det som her var skjedd? Var det aktuelt for dem?
   Spør også, neste gang du leser dødsannonsene i avisen, eller følger et menneske til graven: "Betyr det noe for oss mennesker, at Jesus er oppstandelsen og livet?"

   Sier det så noe aktuelt om og til Jesu fiender og motstandere, det som skjer her? De som satt som væpnet vakt, for å hindre Hans videre gjerning.
   Her ser vi hvor mye det er verd, når Gud griper inn. "De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde." (v.4).
   Men til Jesu venner vendte engelen seg, med den i Skriften så velkjente hilsen: Frykt ikke!
   Hører du som har tatt din tilflukt til Jesus, denne hilsenen til deg i dag? Frykt ikke!
   Vi mennesker kan vel også si det til hverandre for å trøste i en gitt situasjon, men som oftest har vi ikke noe virkelig og holdbart grunnlag for det.
   Tenk deg f.eks. et menneske som har vært inne hos legen og fått dødsdommen - jeg går ut ifra at ditt "Frykt ikke!" ville ha sitte langt inne da!
   Så liten jeg i virkeligheten er, som menneske.

   I Skriften derimot, gis det alltid en begrunnelse for dette "Frykt ikke!" Som her: "Han er ikke her (i graven), Han er oppstått!" Derfor, frykt ikke! Og Jesus selv, når Han bruker det: "Frykt ikke, det er meg!" Og: "Frykt ikke, dine synder er deg forlatt!" o.l.
   Her i vår tekst: Den dere søker er oppstanden, og den oppstandne, er den korsfestede, som dere søker. Derfor, frykt ikke!

   Man kan ofte høre det forkynt: Jesus er ikke lenger på korset, Han er oppstanden! Ja, er da ikke det rett nok?
   Ingenting er så farlig i kristen forkynnelse, som det som er rett etter ordlyden, men gis et annet innhold enn hva Skriften gir det. For det som her sies, er jo etter ordlyden bibelsk sannhet, som vi alle forkynner. Men så oppdager du, i en del tilfeller, hvor dette fremheves, at den oppstandne settes i motsetning til den korsfestede. Oppstandelsen hylles og tilbes, med andre ord, i praksis. Kristus i Hans herlighet, i opphøyelsen, mens korset og fornedrelsen skyves i bakgrunnen, og du ender opp med Antikrist.
   Det er nettopp korset motstanderen vil ha bort. Skriftens Kristus, det er Han som levde sitt fullkomne liv her nede, i fattigdom og fornedrelse som menneske, og dermed oppfylte Guds lov for oss, for så å gi dette sitt fullkomne liv til soning for vår synd på korsets tre.
   Det er ingen motsetning mellom den korsfestede og oppstandne, det er samme person. Ta det ene bort og du har fått en annen Jesus.
   Det var nok dette som i stor grad hadde skjedd i korintermenigheten, og som Paulus kjemper så intenst for å fri dem ut av. Det er nemlig ingen frelse i en annen Jesus. Den Kristus som nå er i herligheten, det er nettopp den Kristus som ble korsfestet for oss. Var det ikke så, da kunne Han ikke tale vår sak i dag, for den Kristus som åpenbares for Guds trone, i ditt sted, i denne stund, til redning for deg, Han åpenbares som et lam likesom slaktet. Det sier Åp. 3,6 oss.
   Det vil altså si, at Han åpenbarer seg som korsfestet for Guds trone. Og så skulle altså vi se bort fra det?

   Slik går djevelen frem i sin forførelse, og som vi ser klart nok av Jesu fristelse i ørkenen, går han på ingen måte av veien for å bruke Guds ord til denne gjerning.
   Trodde vi virkelig dette, skulle vi nok bli mer varsomme.

   Disse som her søkte den korsfestede, fikk bud om Hans oppstandelse. "De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede." (v.8).
   Frykt, fordi de hadde opplevd noe overnaturlig, og noe av den uendelige kraft som er i Gud, men likevel stor glede, på grunn av det budskap de hadde hørt.
   Har du noensinne opplevd noen glede, ved det samme budskap? "Skynd dere nå av sted og si til Hans disipler: Han er oppstanden fra de døde. Og se, Han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se Ham. Se, jeg har sagt dere dette!" (v.7).
   Hør hvor mange ganger engelen her - i denne korte talen - sier dere. Det var dem det gjaldt!

   Din Jesus, Han som du har tatt din tilflukt til, og som du så ble korsfestet og ofret - Han er oppstanden.

   Ja men, kan nå jeg si at han er min Jesus? Jeg vet ikke egentlig hvordan det står til med meg.
   Ja, ser du det fra Hans side, så kan du det. Det å komme til tro, er jo ikke noe annet enn at du begynner å se dette, slik Gud ser det. Du kan si at du blir enig med Ham i ditt hjerte, hva angår vitnesbyrdet om Jesu person og gjerning. Og dette er jo ikke noe du kan ta deg til, heve deg opp til, bestemme deg for e.l., det kan bare skje/virkes ved hørelsen av Kristi ord.
   "Han (Jesus) er en soning for våre (de troendes), synder," sier apostelen Johannes i sitt  første brev, "og det ikke bare for våre, men også for hele verdens." Er Han da din Jesus? Det vil si, er Han da din frelse fra Gud, når Han nå er en soning for hele verdens synd? Hvor vil du gjemme deg hen, for å komme utenfor denne frelse?
   Spørsmålet er: Får Han være dette for deg?

   Jeg ble personlig spurt en gang: "Når Jesus nå allerede har sonet all verdens synd, hvordan kan da jeg (og overhodet noen) gå fortapt?" Ved at du velger noe annet!

   "Han går i forveien for dere til Galilea, der skal (merk deg dette - skal) dere se Ham" (v.7), sier engelen her, og gjentar dermed Jesu løfte til dem, som vi leser i kap. 26,32: "Men etter at jeg har oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea."
   Og der møtte Han dem.

   Se dette i vår sammenheng - hvilket evangelium (godt budskap)! Det finnes ikke ord som kan uttrykke det, når vi får et glimt av dette. Stor glede! For hva er Skriftens/Hans løfte til oss? At Han er gått i forveien for oss, har sprengt alle stengsler, og banet vei for oss like inn i helligdommen. Der skal vi se Ham, og bli Ham lik.

   Tenk, det finnes ikke en smule uvisshet omkring dette. At du en dag skal se Ham der og bli Ham lik, det er like visst som at du er til i denne stund. Like visst som at Han bar dine synder opp på korsets tre. Det er nemlig et Guds løfte, så sant din tilflukt er til Jesus Kristus, den korsfestede og oppstandne. Med andre ord - din soning og din rettferdiggjørelse.

   Jeg levende så Ham i haven,
Og aldri så skjønn jeg Ham så.

E.K.