Vi tror og vet

Joh. 6, 66 - 69

66. Etter dette trakk mange av Hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham. 67. Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? 68. Simon Peter svarte Ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69. og vi tror og vet at du er Guds Hellige!

"Etter dette..." (v.1). Det vil si, etter at Jesus har talt om seg selv som eneste mulige vei til frelse, ja, at man helt og holdent må være ett med Ham om man skal ha del i livet.
Vi vet hvordan det går med det vi eter og drikker, det går ut i hele vårt system og blir del av oss - og dette bruker Jesus som bilde på hvordan den sanne troende står i forhold til Ham.
Du vet en eter fordi det er godt, men også fordi det er et grunnleggende behov i en - kroppen krever det - noe som merkes straks man er gått en tid uten å tilfredsstille dette behovet.
"Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud" (Slm.42,2).
Det er det følbare behovet. Men det er også et reelt behov, som  var der selv om en ikke følte noen hunger eller tørst. Du går rett og slett til grunne uten dette. Dette presiserte Jesus overfor sine mange tilhengere - og mange av dem hadde vært sendt ut av Ham, ved ett tilfelle så mange som sytti på en gang - og hadde gjort mange mektige gjerninger i Hans navn.  (Luk.10,1 og 17). Da var det dette skjedde - de trakk seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham (v.66).
Nøyaktig det samme skjer i dag, midt i menigheten, der hvor det samme, og sanne, Jesu budskap kommer frem: Nei, slikt går da ikke an! Det får da være måte på! Så fortapte er vi dog ikke! Og, vi er da ikke fanatikere heller! "Disse er hårde ord! (m.a.o. vanskelige å forstå og godta) Hvem kan høre dem?" (Joh.6,60), sa de den gang. Ja, hvem kan høre dem? Kan du?
Men Jesus gir ingen vei utenom dette, det er kun én: "Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere!" (Joh.6,53).
Dette fordi det er ved dette kjød, og ved dette blod, vi blir stående for Gud. Det vil altså si at det gjelder for Gud som vårt kjød og blod. I stedet for vårt eget, om hvilket det heter: "Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike" (1 Kor.15,50). Derfor må vi ha dette kjød og blod som Gud har gitt oss i Ham.
Om dette kjød og blod sier Skriften bl.a.: "Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød" (Hebr.10,19-20). Og Jesus sier jo også om det: "Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere... Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere" (Luk.22,19-20). Se for en sikker frelsesvei Han har bygd for deg! "Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!" (Jes.62,10).

Men det er og blir altså en vei for den aldeles fortapte i seg selv, dvs. den som ingenting eier selv innfor Gud, og derfor må ha alt i en annen. Å være fattig er jo nettopp å ikke selv eie det en trenger til livets opphold. Og, "salige er de fattige i ånden!" (Mt.5,3).

Disse, Hans disipler, trakk seg altså bort fra Ham p.g.a. dette. Og merk deg det nøye: På grunn av dette!
Og merk deg også uttrykket - å gå omkring med Ham (se v.66) - det er slaget mot all "søndagskristendom," og all såkalt "skjult kristendom."
Men de tolv ble - de elleve fordi de hadde del i det vitnesbyrd Peter her bringer - og én p.g.a. den timelige fordel han ennå hadde av å følge Jesus. Om ham sier Jesus like ut: "Og én av dere er en djevel" (v.70). Ta for deg Peters vitnesbyrd nå (v.68-69). Er dette den rikdom du søker og er blitt avhengig av?

Det evige livs ord! Han har det evige livs ord! Det er det som vi bl.a. leste fra Hebr. 10 her - ordet Han selv gav dem ved nattverden - ordet Han gav dem (og gir oss) i teksten her, når Han vitner om sitt kjød og blod: "Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi til verdens liv" (Joh.6,50-51).
"Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham" (1 Joh.4,9). Ved dette ble Guds kjærlighet (til oss) åpenbart. Hør det du som spør om Guds kjærlighet også gjelder deg, eller overhode finnes, da du kan hende synes å se det motsatte ved å betrakte ditt eget liv og situasjon. Han har talt til deg om dette - det gjorde Han da korset ble reist på Golgata.
Det er alltid i ordet svaret er å finne. Gud kan også tale til et menneske ved å gjøre et under, ved bønnesvar o.l., men hva da når Han ikke gjør det? - når du ikke får noe synlig å henge fast ved? Ser du! - det er farlig å bli avhengig av det ytre synlige bevis, enten det er følelser eller mer konkrete ting. Han har talt til deg i sitt ord! - der har Han gitt deg sitt vitnesbyrd, ja, Han har gitt deg sitt ord på det!
Det er jo noe et pålitelig menneske sier, når han vil garantere deg noe på egne vegne: "Jeg gir deg mitt ord på det!" Hva da når Gud gjør det samme? "Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større" (1 Joh.5,9). Ja, det heter endatil: "For da Gud gav Abraham løftet, sverget Han ved seg selv - Han hadde jo ingen større å sverge ved... Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig Hans vilje er, innestod Han for det med ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to urokkelige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss" (Hebr. 6, 13 - 18).
Si, hva ønsker du mer?
"Det var en som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve ved Ham."
Han har det evige livs ord!

"Vi tror og vet," sier Peter her. Og det var sant - de gjorde det, men det forhindret ikke at de senere, i feighet, sprang fra Jesus midt i Hans store nød. Gud lar altså denne tro og visshet bo i skrøpelige mennesker, ja, i syndige mennesker. Dette er en frelse Han har gitt oss uforskyldt av nåde, i Jesus Kristus - Hør! - det er Hans fortjeneste som gjelder. Kan du ikke senke skuldrene da? Tror du ikke Hans fortjeneste holder? Men, "vi har denne skatt i leirkar," ja, Gud vet det! og det heter videre om hvorfor dette er så: "for at den rike kraft skal være av Gud og ikke fra oss selv." (2 Kor.4,7).
Hør du som legger så mye på deg selv som kristen, fordi du tror at så må det være: Hans rike kraft skal gjøre det!
Er det ikke Hans ord du tror da? Hans rike kraft skal bære deg gjennom verden og like inn i himmelen - Han som "bærer alle ting ved sin krafts ord" (Hebr.1,3).
Det var dette Peter og de øvrige disiplene - utenom Judas - hadde begynt å få innsikt i, og det føder vitnesbyrdet: Vi tror og vet!

Salige visshet: Jesus er min!
Han er min hyrde, kaller meg sin.
Salige visshet! All ting er vel!
Jesus har kjøpt meg, legem og sjel!

Ja, salige visshet!

E.K.