Elsk dine fiender!

Mt. 5, 43 - 48

   43. Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! 44. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45. for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46. Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 47. Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også hedningene det samme? 48. Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.

   Jesus var hel.
   Ved et tilfelle sier Han om fariseerne og de skriftlærde, at "de binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger." (Mt. 23,4).
   Slik var nettopp ikke Jesus. Der var samklang mellom liv og lære - Han var det Han forkynte! Han holdt aldri frem for noen, noe ideal - eller formante noen, uten at Han også gjorde nettopp det samme selv. - Derfor kan du vite, når du leser at Jesus ber noen om noe, at slik er Han selv.
   Les f.eks. v.43 - 44, med det Jesu ord fra korset i minne: "Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør." (Luk. 23,34).

   Han var nettopp barn av sin Far i himmelen (v.45a) - Han som er kjærlighet (1 Joh. 4,8-16), og derfor ikke gjør forskjell på folk. Hans kjærlighet omfatter alle. - Jesus døde for alle - i alles sted - også Hans fienders.
   Han ber virkelig for dem at de må bli denne synd - at de tar Hans liv - forlatt. Og Han blir hørt når Han ber!
   Til korinterne skriver Paulus blant annet: "Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser." (2 Kor. 5,19). "Det var Gud..." Det er altså Guds kjærlighet til oss mennesker - også de som utførte ugjerningen - du ser på Golgata, idet Han selv inntar vår plass, så vi skal få Hans. Han kjøper oss ut - venner som fiender - av vår fortapte stilling, med sitt eget liv.

   Hvor annerledes er ikke Han, enn oss! Når du går til Ham, så forestill deg ikke en med mennesketanker - en, riktignok ikke like tranghjertet som oss, men dog med klare begrensninger. - Nei, det er ingen grenser for Hans kjærlighet, om du så hadde forgått deg sytti ganger sju ganger den samme dag, og kom til Ham med det, ville Han ta imot deg, uten bebreidelser. (Mt. 18,22).
   Ville Han bebreide deg noe, ville det være at du nølte med å komme -: "Du lite troende! - hvorfor tvilte du?"
   Jo, nettopp fordi du er lite troende!

   Dette sinn som er i Ham, vil Han også gjerne ha virksomt i sine troende. Ja, det ser du vel i denne teksten? Men vi vil ikke være noens tjenere. Vi vil at alle andre skal tjene oss, i det minste ved å være slik som vi mener de bør være. - Da kan vi elske og hilse dem. (v.46-47). Dette er verdens - og ikke Jesu sinn.

   Det er de som er kommet på at Jesus ikke forkynte loven, men bare evangeliet. De kan umulig ha lest f.eks. v.48 i teksten vår her. La nå dette ordet få gå til hjertet, og svar så: Hvor langt har du igjen? Kanskje du alt var begynt å bli tilfreds med deg selv? - Se, det er nå vel et stykke igjen?
   Fullkommen som Gud! Nei, sier vi da - det kan vel ikke være Jesu mening? "Vær!" sier Jesus kort og godt. Hører du dette? Vær det!
   "Han lar sin sol gå opp over onde og gode osv." Dette er ikke menneskelig, det er guddommelig, og det er lik Ham vi er kalt til å være.
   Har du noen gang virkelig gått inn for dette, om så bare for én dag i ditt liv? - Å elske alle med den samme kjærlighet.
   Familie og venner, som fiender og motstandere - uansett rase, legning, væremåte - uansett deres holdning til, og oppførsel overfor deg - elsk dem alle ubetinget og uten persons anseelse.
   Nei, vi passer nok bedre inn under beskrivelsen Jesus gir i v.43 her. Det er det naturlige for oss. Men slik er ikke Jesu sinnelag i oss! - Og det er det vi er kalt til å gi rom. Og hør du!: Det er ikke gitt deg noe alternativ her.

   Det blir så ufattelig, men velsignet godt, å se, at slik er Jesus! Slik er Han som kaller deg til seg, også i dag.

   "Kom til meg!" Hvem da? Hør lovens svar: "Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på Hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt." (Slm. 24,3-4). Og hør evangeliets svar: "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile." (Mt. 11,28).
   Ja, du må nettopp være slik loven krever for å kunne stå for Gud, og det er nettopp hva du er kalt til å få i Jesus Kristus - den rettferdighet som loven og profetene vitnet om. (Rom. 3,21). Ikke i deg selv, men i Ham! Derfor heter det nettopp hvile, det du er kalt til.
   Vil du si at det en perfekt beskrivelse av ditt kristenliv - av ditt forhold til Herren: Hvile! Eller drives du hit og dit av alle de "planer" Han angivelig har for ditt liv? Han har én kardinalplan for ditt liv, og den beskriver Paulus så klart blant annet i brevet til kolosserne: "Og Ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus." (Kol. 1,28).
   Fullkommen i Kristus! Fullkommen som din himmelske Far er fullkommen: I Kristus. Dette er du ved troen på Jesus, ellers kunne du ikke bli frelst ved denne tro.

   Men nå vil altså Jesus, at det du allerede er ved troen på Ham, også skal vinne skikkelse i deg. - Du diskuterer vel ikke dette med Ham? Eller vil du smyge deg unna ved et: "Nei, jeg er så stor og elendig en synder at..." Hør du! - Du er kalt til å la Ham vinne skikkelse i deg, og ikke til noen selvforbedring av ditt gamle menneske. Du skal ikke bruke din syndeelendighet som et våpen imot Hans formaninger og vilje, men den skal nettopp få drive deg til Ham, slik at Hans vilje kan skje i deg. Da blir ikke grunntonen: "Hvor langt er jeg nå kommet på veien til fullkommenhet? - men: "Hvor ufattelig stor er ikke Hans nåde overfor meg!" - Og din syndeelendighet blir ikke lenger et festningsverk du forskanser deg bak, med din synd, men noe du så gjerne ville bli kvitt, som om du skulle hatt et lik bundet fast til ryggen.
   "Ikke bedra deg selv!" - er Skriftens klare advarsel.

   Les nå gjennom denne teksten - dette Jesu ord - og spør: Er jeg slik?
   "Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss." (1 Joh. 1,8).

   Jeg ennå har en bønn:
Gi nåderike Gud,
At mer jeg ligne må din Sønn,
Som festet meg til brud!

E.K.