|
Han måtte
dra
Mt. 16, 21 - 23
21. Fra den tid begynte Jesus
å gjøre det klart for sine disipler at Han måtte dra til Jerusalem,
og at Han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de
skriftlærde, at Han skulle bli slått i hjel, og at Han skulle oppstå
på den tredje dagen. 22. Da tok Peter Ham til side og gav seg til
å irettesette Ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!
23. Men Han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er
til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til,
men bare for det som hører menneskene til.
Her åpenbarer Jesus noe for
sine disipler - og du som nå leser i denne stund - som Han hadde kjent
til hele livet - for det var noe som var besluttet i Guds evige råd,
et råd hvor Jesus selv var til stede som den tredje person i Guddommen
- at Han måtte dra til Jerusalem for å lide og dø.
Han skulle overgis i sine fienders hender. Og hva skulle så disse
fiender gjøre? De skulle gjøre Guds vilje, uten å vite det selv. Fra
deres side var det kun tale om utøvelse av ren ondskap - og
jeg sier, ren ondskap - for dette var en ondskap som kom nedenfra,
og derfor rettet seg mot denne Guds Sønn, med full styrke.
Det er det samme vi møter overalt hvor vi møter angrepet på selve
evangeliet.
Men dette skulle altså Gud ta i sin hånd og vende til det gode for
oss, ja, til det største gode vi stakkare vet om - Jesus i vårt sted.
Du kan tale om at Guds veier er uransakelige.
Det
er to ting djevelen er særlig ute etter å oppnå - det ene er at vi
skal bli lik ham og tilbe ham - dvs. hans vesen og hans veier som vår
gud - det andre er å hindre oss i å få del i, og å eie livet. Han er
en drapsmann fra begynnelsen av - og kommer ifølge Jesu ord i Joh.10,
bare for å stjele og myrde og ødelegge. Han er dødens fyrste og
dermed en fiende av selve livet. Derfor, så snart han ser veien åpen
til å angripe Jesus - livets fyrste - så går han den, og Jesus ender
på korsets tre. Det er djevelen!
De "gamle" sa: Han er en hovmodsånd! Han kunne umulig
forstå og fatte Guds tanker og veier og vis, og enda mindre ha sans
for dem. Derfor, så snart evangeliet ble forkynt troppet han opp - da kunne
han ikke tie lenger - for det var så tvert imot hans sinn og sans.
Han avslørte seg jo under fristelsen i ørkenen (Mt.4). Hans mål var
å få Jesus til å bli lik seg selv - å få Jesus til å få sans for
hans veier og vis.
Med oss har han lett spill - for det er jo ikke noe vi mennesker heller
vil oppnå enn å bli noe stort i oss selv - i egne og andres øyne, -
men her sto han overfor en person som var umulig å få tak på.
Derfor raste han imot Jesus.
Og det Jesus her begynner å bekjentgjøre - at Han skal - og må
- dra til Jerusalem for å lide endatil i sine åpenbare fienders sted -
det må bare ikke skje. Dette angriper Satan så kraftig, fordi det
avslører forskjellen mellom ham og Jesus, mer enn noe annet. Det
plasserer Jesus der oppe i det høye - og han selv der nede i det lave.
Jesus full av kjærlighet - for det er nettopp det som åpenbares i
uttrykket at Han måtte dra - Han hadde i virkeligheten ikke noe
valg. Han nevner ditt navn, der Han henger forslått og naglet til
korsets tre - og hva sier Han? Jeg måtte dette! Du skulle
jo bli frelst!
Og stans for det som her står skrevet - det var Jesus som
begynte å gjøre det klart for disiplene at Han måtte dette.
Jesus vil at du skal vite - Han gjorde det klart for dem -
hvor høyt Han elsker deg. Hvor høyt Han elsker oss, det kan du og jeg
aldri fatte, for Guds kjærlighet er i Skriften fremstilt nettopp som
umålelig. Men skal du få en anelse om det så må Jesus begynne å
gjøre det klart for ditt hjerte. Han må begynne å bli
åpenbart for ditt hjerte. Og
så Satan da, på den andre siden - full av hat som han er, måtte
han begynne å angripe dette. For både kjærlighet og hat er drivkraft.
Kommer evangeliet klart frem så avslører han seg - da kan han ikke
lenger tie.
Men hvem angriper han Jesus gjennom? Gjennom Peter, Jesu disippel. Han
som også fremstår for oss som Jesu ivrigste disippel. Men hvem var det
Peter fulgte, og hvis veier hadde Peter sans for? Satans! Og Jesus
kaller her denne disippel like ut for Satan. Så i samsvar med
denne ånd var han her. Og du må ikke tenke at det bare var her i dette
tilfelle, nei, det var slik Peter var! Han hadde følgelig bare
sans for det som hørte menneskene til, og ikke det som hørte Gud til.
Ta for deg og les historien om Peter og hvordan Jesus tar seg av, og
fører, ham, så skal du se. Det ender i Peters bitre gråt over seg
selv - da så han det Jesus hele tiden visste om ham. Ser du ikke
dette, så ser du heller ikke hva Guds nåde er for noe, forstår du.
Slik var altså han som Jesus hadde utvalgt til frelse - og til å bli
en stor apostel. Det er jo et sant ord da, ser du, når Jesus sier:
"Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere"
(Joh.15,16). Det var jo ikke noe ved Peter som forårsaket Jesu valg.
Men Jesus elsket Peter, med sin usvikelige kjærlighet, og førte ham
til målet Han hadde satt for ham.
Du som er engstelig for om det skal holde helt frem - kan du overføre
dette på deg selv? Det hele beror på Jesu usvikelige kjærlighet til
deg, som du ser åpenbart nettopp på Golgata kors, dit Han måtte
gå. Han som ikke sparte noe - ikke engang sitt eget liv og blod - Han
kommer heller ikke til å spare på noe annet for å få deg dit Han
vil. Men, "du høyrer deg dårande røyster som lovar deg gullglim
og glans."
Vokt deg altså! Det første som står skrevet om djevelen i Skriften,
der han fremstår som slangen i paradisets hage, det er at han er listig,
ja, listigere enn alle andre! Men
nå skal du legge nøye merke til en ting her i teksten vår - for det
er til lærdom - nemlig hva han angriper. Ta det med deg! For din
åndelige bearbeidelse av deg selv, det elsker han. Bare han kan holde
deg såpass fornøyd med deg selv og ditt eget strev at du ikke går helt
konkurs, og dermed for alvor begynner å se deg om etter en annen
løsning. Da kan du få bale med deg selv til du stuper i fortapelsen.
Og overskriften over ditt liv her på jord blir: "Forgjeves!"
Hvor mange dødsannonser skulle ikke ha byttet ut sitt symbol med nettopp
dette ordet - Forgjeves! - det liker vi vel ikke å tenke på engang.
Paulus sier om
dette i Gal.2,21: "Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er
rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn
(forgjeves)."
Men du største lykke på jord: Nå er altså ikke Jesus død forgjeves!
Nei, Hans død er vår evige frelse. For dette var en død til evig liv.
"Derfor kan Han fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham
da Han alltid lever til å gå i forbønn for dem" (Hebr.7,25). Her
kan stå: "Da Han alltid lever til å fremstille seg i deres
sted." For det er faktisk hva det handler om - Han åpenbares for
Guds trone som det Guds lam som bærer verdens synd (Joh. 1, 29 og
Åp.5,6). Til slutt skal
vi feste oppmerksomheten på dette ordet - fullkomment, til
trøst for ditt hjerte. For ordet fullkommen er uttrykk for noe
som vi aldri kan fatte fylden av - vi har bare et svakt begrep om hva
det egentlig er, for ingen av oss er det, og kan følgelig heller ikke
fatte dybden av det. Dette ordet brukes om Jesu frelse av oss! Og
vi skal bare lese noen få andre sammenhenger til slutt, også fra
Hebreerbrevet. Og anstreng deg litt for å følge med nå da.
"I samsvar med dette blir det så båret frem både gaver og offer,
som ikke makter å gjøre den som tjener Gud, fullkommen etter
samvittigheten" (9,9). Det er altså målet - å gjøre oss
fullkomne. Ja, tenk! - ikke noe mindre. Og her forkastes altså
loven til det bruk.
Det samme får vi stadfestet i 10,1b: "Derfor kan ikke loven,
ved de offer som hvert år blir båret frem, gjøre dem fullkomne
som kommer frem med dem." Er dette nok for deg?
Og så, hør da en helt annen vei: "Men Jesus har båret frem et
eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds
høyre hånd. Nå venter Han bare på at Hans fiender skal bli lagt til
skammel for Hans føtter. For med et offer har Han for alltid
gjort dem fullkomne som blir helliget... Men der det er
forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. Brødre,
vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til
den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det
er Hans kjød" (10,12-14 og 18-20).
Hørte du dette? I Ham - ved Hans liv og død - dvs. Hans offer -
er du for alltid gjort fullkommen, du som tar din tilflukt til
Ham.
Ikke ved det du leter etter hos deg selv, men ved Hans offer. Jesus
begynte å gjøre det klart for sine disipler at Han måtte dra
til Jerusalem.
Har Han begynt å gjøre det klart for deg? Vår
formørkede forstand
Kan jo ikke sannhet kjenne,
Uten din den gode Ånd
Vil sitt lys i oss opptenne -
Godt å tenke, tale, gjøre,
Dertil må din Ånd oss føre. E.K. |