|
Født blind
Joh. 9, 1
- 7 og 35b - 38
1. Og da Han gikk videre,
så Han en som var født blind. 2. Hans disipler spurte Ham: Rabbi,
hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind?
3. Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det
er skjedd for at Guds gjerninger skulle bli åpenbart på ham. 4. Jeg
må gjøre Hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten
kommer da ingen kan arbeide. 5. Mens jeg er i verden, er jeg verdens
lys. 6. Da Han hadde sagt dette, spyttet Han på jorden, laget en deig
av spyttet og smurte deigen på øynene hans. 7. Og Han sa til ham:
Gå og vask deg i dammen Siloa! - det betyr: utsendt. Han gikk da bort
og vasket seg, og kom tilbake seende. ----
35b. Da Han
hadde funnet ham, sa Han: Tror du på Guds Sønn? 36. Mannen svarte:
Hvem er Han, Herre, så jeg kan tro på Ham? 37. Jesus sa til ham: Du
har sett Ham. Han som taler med deg, Han er det. 38. Han sa: Jeg tror,
Herre! Og han falt ned for Ham i tilbedelse.
"Og da Han gikk
videre, så Han en mann som var født blind" (v.1).
Dette stanset meg først av alt i denne teksten denne gang. Han så
- Han som virkelig ser!
- en mann som var født blind.
Hva ser Han - Han som virkelig ser - når Han ser på deg? I stedet for
å svare direkte på det spørsmålet, så forsøk du å se på denne
teksten under spørsmålet: Var han den eneste her som var født blind?
Ja, han var nok den eneste som var født legemlig blind, - men her
åpenbares også en langt mer alvorlig blindhet , - representert ved
folkets ledere og veiledere. Og vi ser også hvordan disiplene hadde del
i denne blindhet.
Disiplene stiller Jesus et spørsmål i forbindelse med denne
blindfødte mannen, og i dette spørsmålet gir de utrykk for det som
var den alminnelige lære i Israel på den tiden: "Rabbi, hvem har syndet
han eller hans foreldre, siden han ble født blind?" (v.2).
Dette hadde de fra sine (folkets) veiledere. Dette var alvorlig i den
forstand at de syke og elendige ble pålagt en umenneskelig tung bør. I
tillegg til sin sykdom og den nød den forårsaket i seg selv, måtte de
også bære den byrde at de på en spesiell måte var gjenstand for Guds
mishag. Vi kan se eksempler på lignende ting i dag. Du har bare deg
selv å takke for at du er syk, - det er fordi du ikke har tro nok, og
derfor heller ikke har den nødvendige gunst hos Gud f.eks. Det er mange
avskygninger av denne tanke, men det ender alltid opp med skyld hos deg
selv.
Det var alvorlig, men enda mer alvorlig var det at det ikke stemte med
Guds ord, og fikk altså den konsekvens at de elendige ikke kom til Gud.
Fordi Han ikke var malt ut for dem slik som Han virkelig var, - men
altså med gale trekk. Dermed skjedde det som Jesus sier:
"Når en blind leder en blind, faller de begge i grøften" (Mt.15,14).
Israels åndelige veiledere befant seg i grøften - dvs. at de var uten
Guds ords lys - og de ledet følgelig også derfor andre i grøften. I
denne samme grøften befant den blindfødte seg, - og i denne grøften
befant disiplene seg. Enn du?
P.g.a. den medfødte blindhet, heter det om Jesus da Han skulle trede
inn i denne verden at " det sanne lys som opplyser hvert
menneske, var i ferd med å komme til verden" (Joh.1,9).
Og Jesus kalles da også så mange steder for lyset - og sannheten.
Og når Paulus sendes ut som en Herrens apostel til hedningene - til
oss - så heter det: "Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene
som jeg sender deg til, for at du skal åpne deres øyne, så
de kan vende seg fra osv." (Ap.gj.26,17-18).
Åpne deres øyne! de var altså fra naturen av tillukket! M.a.o. de
var blinde, - vi var blinde.
Denne som Jesus her sto
overfor, han var dobbelt blind - både legemlig og åndelig - og Jesus
leger ham for begge deler, som vi skal se.
Men først: Ved hva skulle Paulus åpne hedningenes øyne, så de
vendte om til Herren? Hadde Paulus denne makt i seg selv? Nei, - hør
bl.a. hva han ber menigheten om et sted: "Be også for meg, at det
må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med
frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet" (Ef.6,19).
Et annet sted sier han: "Ordet er deg nær, i din munn og i
ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner" (Rom.10,8).
Og så, klarere enn noen gang: "Så kommer da troen av forkynnelsen
som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord"
(Rom.10,17).
Og når hedningen Kornelius får svar på sine bønner, da får han
høre fra engelen, at han skal sende bud på Peter, som "skal tale ord
til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus" (Ap.gj.11,14).
Lignende kan du les om igjen og igjen i Skriften.
Det er noe som går igjen her
hører du, - det er tale om et ord. Det var altså et bestemt ord
som skulle åpne våre øyne, og frelse oss. Vi lever gjerne som om vi
skulle gjøre det selv. Men hør det igjen: Du skal bli frelst - og
siden bevart ved - et ord!
Det står skrevet mange steder i Skriften hva dette er for et ord og
vi skal stanse for et: Det er da Peter som skriver om det: "For
dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd,
ved Guds ord, som lever og blir. --- Og dette er det ord som
er blitt forkynt dere ved evangeliet (1
Pet. 1, 23 og 25).
Dette er noe veldig - noe som
vi langt ifra fatter - og derfor er det også så ofte foraktet midt i
menigheten, - men hør om dette Ordet: "I begynnelsen var Ordet, og
Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen
hos Gud" (Joh.1,1-2).
For det første altså, så er dette ordet, dypest sett, ikke ordet om
Gud - som vi gjerne tenker om det, - men det er Gud.
Og for det annet - som vi ser - dette ordet og denne Gud, er Jesus!
Så den som tar imot Ordet - evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn,
vår frelser - han har tatt imot Gud. Han har åpnede øyne så han ser.
Fariseerne og de skriftlærde
bl.a., trodde og mente at de hadde fått synet ved egen granskning. Hvor
alvorlig dette er, forstår vi av det Jesus sier et sted: "Var dere
blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er
dere fremdeles skyldige" (Joh.9,41).
Er det nå noen som har lyst til å si: Vi ser!
Du ser, disse mente seg å være seende uten Åndens vitnesbyrd
om Jesus.
Og så til teksten vår
direkte: "Da Han hadde
sagt dette, spyttet Han på jorden, laget en deig av spyttet og smurte
deigen på øynene hans. Og Han sa til ham: Gå og vask deg i dammen
Siloa! - det betyr: utsendt. Han gikk da bort og vasket seg, og kom
tilbake seende" (v.6-7).
Det betyr: utsendt! - leste vi. Det er uten tvil et vitnesbyrd om
den Herre Jesus selv - Han den utsendte. Ser du vitnesbyrdet her?
Du ser at Jesus gjorde forarbeidet - ikke han selv - og
så vasket han seg i "utsendt" og ble seende. Det var den
legemlige helbredelse.
Senere ser vi den åndelige, og den skjer ved nøyaktig samme middel:
"Da Han hadde funnet ham, sa Han: Tror du på Guds Sønn? Mannen
svarte: Hvem er Han, Herre, så jeg kan tro på Ham? (Fremdeles
åndelig blind!) Jesus sa til ham: Du har sett Ham. Han som taler
med deg, Han er det. Han sa: Jeg tror, Herre! Og han falt ned for Ham i
tilbedelse" (v.35b-38).
"Du har sett Ham. Han som taler med deg, Han er det" (v.37).
Til deg kan det sies: "Du har hørt Ham, Han som taler til deg i
ordet, Han er det!" Jesus åpenbarte seg altså for denne mannen, -
og ved det er han legt. Middelet er altså i begge tilfelle det
samme: Jesus selv!
Det viktigste for de troende -
det er ikke samværet dem imellom i seg selv - som en ofte kan få
inntrykk av i dag - selv om det er viktig nok, men det er samlingen om
Guds ord, - forkynnelsen - der den er rett og sann - og ikke minst -
båret frem av Guds Ånd.
Kirken og menigheten er ikke noe i seg selv. Har ingen autoritet, slik
som en ofte kan få inntrykk av når du hører det sies så ofte: Kirken
mener det, - og kirken synes så osv. Menigheten har bare
autoritet i kraft av Ordet - dvs. Jesus selv, - men hvor mange bryr seg
om det i dag? Hvor mange går til kirke og bedehus med lengt etter å
møte Jesus i ordet?
Han sier noe veldig velsignet,
og noe veldig alvorlig, Jesus, som vi skal nevne til slutt her. Først: "Verken
han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds
gjerninger skulle bli åpenbart på ham" (v.3).
Guds gjerninger er altså fremfor alt dette, å ta seg av, gjøre godt
imot, og vise miskunn overfor de elendige. Det burde de tenke på alle
disse som reiser omkring og pisker på folk, for at organisasjonen skal
få den støtte den trenger f.eks. Det føder så visst ikke frigjorte
Guds barn, men bare treller, - og det er det vel dessverre nok av
allerede.
Og det alvorlige: "Jeg må gjøre Hans gjerninger som har sendt
meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan
arbeide" (v.4).
Jesus forutsier her en natt da ingen - heller ikke Han selv - kan
arbeide. Dvs. at mørket blir så mørkt at det ikke lenger lar seg
opplyse. Noas dager og Sodomas dager er beskrevet som slike tider og
situasjoner. De kunne bare utslettes, for det var umulig at de kunne bli
frelst.
Du som nå leser dette og
opplever deg elendig, - som ikke synes du strekker til som kristen, -
som mener du er blind i deg selv og derfor ser så lite, - om noe.
Nettopp du skal høre Herrens ord: "Verken
han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds
gjerninger skulle bli åpenbart på ham" (v.3).
Det er på deg Han vil åpenbare sine gjerninger, og gjøre deg
lykkelig, ja salig, for tid og evighet. Til det ble Han nemlig utsendt!
Har jeg før i synden sovet,
Kjente ikke til min nød,
Har jeg båret høyt mitt hode
Og foraktet dom og død,
Nå er alt i ydmykhet
Lagt for Jesu føtter ned,
Ham. min frelses faste klippe,
Kan jeg aldri mere slippe.
E.K. |