For de små! Mrk.
10, 13 - 16
13.
Og de bar små barn til Ham for at Han skulle røre ved dem, - men disiplene truet
dem som bar dem.14. Men da Jesus så det, ble Han harm og sa til dem: La de små
barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. 15. Sannelig
sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke
komme inn i det! 16. Og Han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet
dem.
Noe som vi først
skal merke oss her er ordlyden i det Jesus sier: "For Guds rike hører
slike til!" (v.14b),
og ikke: "For slike hører Guds rike til."
Dette er ikke "flisespikkeri"
eller ordkløveri som enkelte hevder, men faktisk hva Guds ord andre steder bekrefter.
Som f.eks. hva Jesus sier: "Det som er født av kjødet, er kjød" (Joh.
3,6 ), og Paulus: "Kjøtt
og blod kan ikke arve Guds rike" (1
Kor. 15,50).
Ikke noe menneske,
- smått eller stort, - hører Guds rike til av naturen. Men Guds rike er for slike.
Det er satt i stand for slike. Dvs. at det er satt i stand for umyndige, hjelpeløse,
forkomne, elendige, - de som ikke kan berge seg selv, - de fattige i ånden. Vi
leser om dette riket (landet) Herren har satt i stand: "Ditt folk bosatte
seg i landet. I din godhet gjorde du det i stand for den elendige, Gud"
(Slm. 68,11).
Og nettopp av denne grunn ble Han harm over disiplenes uforstand. Hva de ikke
visste på det daværende tidspunkt, var at også de selv måtte bli frelst på samme
måte som disse små. Ved Guds Ånds opplysning. At de ikke forsto seg mer på Guds
rike enn disse små som her ble båret til Jesus, det viser deres atferd i denne
saken. Og vi møter også på mye av den samme uforstand iblant oss i dag. Som når
noen hevder - tvert imot Jesu eget ord- at et barn først må vokse opp og nå skjels
år og alder før det kan tro. Som om det var forstanden det kom an på! Hva
kan det så ha seg, at så mange av denne verdens vise tvert imot vender seg bort
fra det som har med Guds rike å gjøre? Et barn kan ikke tro hevder disse "kloke"
kristne, - "dere må bli som barn," hevder Jesus (v.15).
Det er altså ikke barnet som må ta imot Guds rike som en voksen, men en voksen
må ta imot Guds rike som et barn.
At
det her var tale om meget små barn forstår vi av at de ble båret til Ham
(v.13).
Det var altså barn som ikke var nådd særlig langt i forstand. Og så taler altså
Jesus om at vi må ta imot Hans rike som et lite barn (v.15).
Ikke bare som et barn altså, men endatil som et lite barn, - som en av
disse som her ble båret til Ham. Ellers så skal du "slett ikke komme
inn i det," som Han her sier. Guds rike var for dem, men de måtte altså ta
imot det (få del i det), ifølge Hans ord her, - og vi som dem.
Nei, det
er ikke "flisespikkeri" og ordkløveri, men dødsens alvor. Det er alltid
farlig å misforstå Guds ord. Eller ikke ville høre hva det egentlig sier.
Igjen vil vi understreke, at et viktig poeng her er, at disse faktisk tar imot
Guds rike, og som sådanne settes opp som eksempler til etterfølgelse for oss. Men
hvem kan etterfølge dem? Hvem kan bli som et slikt lite barn? Mange som
hevder sterkt at vi ikke kan bli frelst ved noen gjerning, pukker meget bestemt
nettopp på denne gjerning, at vi må bli som barn. Du ser at nettopp det
vi mennesker roser oss av - vår forstand - er den "rikdom" som står
i veien for oss når det gjelder om å vinne Guds rike. Den må ofres! Noe et menneske
aldri går med på før han selv ser den brenne opp som unyttig og udugelig. Et menneske
blir frelst på sin egen aske. At Gud kommer i hu at vi er støv (Slm.
103,14), kan være behagelig å
ta med seg til unnskyldning for all ens egen skrøpelighet, men å virkelig tro
at det faktisk er slik! - å nei...! Nei
heller ikke denne gjerning - å bli som et lite barn - kan lykkes for oss til frelse.
For mennesker er det umulig, som Jesus sier. Men alt er mulig for Gud! (Mt.19,26). Hvor
fallitt på sitt eget - for å bruke et slikt uttrykk - er et menneske gått når
det må bæres til Jesus som et lite barn? Det er neppe noen ønskverdig situasjon
for noe naturlig menneske. Dette er også en årsak til at så få tar imot Guds rike.
Men noen annen vei finnes ikke! (v.15).
Du frelses, ifølge ordet, ved renselsen i Jesu blod. Hvor er ditt eget i dette?
Det er det du må renses ifra! Forsmedelig? Så lenge du ser det slik, så tar du
ikke imot det som et lite barn.
Vi vant oss en "rikdom" i fallet,
som vi må miste for å ta imot den sanne rikdommen. Og den sanne rikdommen er rett
og slett Jesus. Den som har tatt imot Guds rike som et lite barn, han har
sin eneste, og all sin rikdom i Jesus.
Han er mitt alt, selv er jeg intet.
Kast et spedbarn ut på marken og se hvor lenge det kan klare seg! Nei, du vil
ikke gjøre det, for utfallet er innlysende. Sånn er det også med et menneske uten
Jesus, - samme hvor store de blir i denne verden - de er forkomne og forgår derfor.
Noen har innsett dette og tatt imot Guds rike, andre står det imot, - håner og
spotter det, inntil det blir åpenbart for dem i evigheten - evig for sent. Men
tilbake til dem som virkelig er små barn: - bær du dine små barn til Jesus uten
å la deg hindre av noen - på dette Jesu ord: "La de små barn komme til meg,
hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til" (v.14).
Når Jesus uttrykkelig sier at Hans rike er satt i stand for slikes del, skulle
ikke du da med frimodighet få bære dine til Ham. Det
er uendelig trist og farlig når et lands myndigheter er kommet så langt i sitt
frafall, at de har det som erklært politikk å hindre de små barn i å komme til
Jesus, - men enda tristere og mer farlig er det når "disipler" opptrer
slik. I Bibelen står skrevet
disse kjære, kjente ord
Om Jesus da Han gikk omkring her nede på vår jord.
Han tok de små i favn,
og kalte dem ved navn.
Han sa: "Guds rike
hører barna til." E.K. |