 Hvile for sjelen! Mt.
11, 25 - 30
25. På den tid tok Jesus til orde og
sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette
for de vise og forstandige, men åpenbart det for de umyndige. 26. Ja, Far, for
slik skjedde det som var deg til behag. 27. Alt er overgitt til meg av min
Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen
uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for. 28. Kom til meg, alle som
strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 29. Ta mitt åk på dere
og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne
hvile for deres sjeler. 30. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
"Og
ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen,
og den som Sønnen vil åpenbare det for."
(v.27).
Et yndet og meget
brukt ord, av mer og mindre velmenende "vekkelsespredikanter." Et ord
som er godt anvendelig til å skape uro i folk - noe de da holder for å være "vekkelse."
Sannheten er vel heller den, at de skremmer opp de som ikke skulle være skremt
- nemlig de som er av sannheten og derfor vel på det rene med sin egen skrøpelighet
og bedragerske hjerte, mens de som skulle vært vakt - ofte disse vekkelsespredikantene
selv - går like steile omkring. Likevel,
det er en kraftig vekkelsestone i dette Jesu ord. Det er bare den forskjell, at
Han ikke anvender det for å støte mennesker bort, men tvert imot for å dra dem
nettopp til seg. "Det er bare ved meg frelse er oppnådd! -
Derfor, kom til meg!" Slik
anvendt så er det en sann vekkerøst i dette.
Det er aldri Guds
ords - og dermed ikke Guds eget - mål, å støte mennesker bort fra seg. Hele hensikten
med å åpenbare menneskets ugunst hos Gud, ved hva det er i seg selv, er at det
skal få gripe frelsen i Jesus Kristus - eller som en som har levd en stund med
Herren heller ville si: - bli grepet av frelsen i Jesus Kristus. Men
la oss bli i disse "vekkelsespredikantenes" verden et lite øyeblikk
til. "Men Han sier: Den som Sønnen vil åpenbare det for!" Så fremstår
Jesus som en meget hård herre, som skalter og valter med menneskesjeler, som det
skulle være ting. Denne vil jeg åpenbare det for, men ikke denne. De kan
rope seg trette, det blir som jeg vil allikevel. Jeg velger den jeg "liker."
Nei, takk Gud! - det er ikke slik. To steder, bare i teksten vår, går det klart
frem hvem de er, som Jesus vil åpenbare det for: "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære" (v.26),
og: "...de umyndige." (v.25). Jesus
hadde nettopp vært i en disputt med en flokk i Israel, som - i egne øyne - kunne
Guds ord og kjente Guds rike bedre enn Ham. Men hør hva resultatet av deres meninger
og deres bibeltroskap er: "Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i
ferd med å gå inn, har dere hindret." (Luk. 11,52).
For en dom! Og merk deg, dette er dommen over deres gudsdyrkelse - deres
tjeneste - deres gode vilje - deres iver for sannhet og
rett!
Hvordan kunne det bli slik? Jesus sier det i samme vers: "Selv
har dere ikke gått inn!" Hvordan skulle de da kunne lede andre inn?
De
kunne nok være alvorlige vekkelsespredikanter, og de kunne nok legge ut en masse
av loven - og de kunne si mye om den kommende Messias. Men evangeliet var et
lukket rom for dem. Guds sanne nåde var en aldeles fremmed ting for dem.
Noen
ville da kunne si: Men det er den da for oss også! Ja, for vårt kjød og
blod er den det, - men en frelst sjel vet hva Guds nåde er, og han vet hva den
utretter i et menneskes liv. Hvordan? Fordi han er selv gått inn! Og det var nettopp
gjennom den dør som heter Guds nåde - slik den er åpenbart i Jesus Kristus.
Ja, nettopp i Jesus Kristus! Hør bare Hans kall til deg her: "Kom til meg,
alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" (v.28).
Legg deg på hjertet hva Jesus gjør her - Han kaller deg til seg: "Kom
til meg!" - Og så fremstiller Han seg som den som gir hvile
- som den som har makt til å gi mennesket hvile. "Alt er overgitt
til meg av min Far." (v.27a). Alt! Hvor mye "kristendom"
er det ikke på markedet, som skal vise mennesket veien til hvile? Og så er det
alltid ved å gjøre noe bestemt! - ved å følge et skjema - ved en eller
annen metode. Se nå det "bakvendte" i alt dette - at en skal finne hvile
ved å gjøre noe! Den som allerede strever, og allerede har tungt å bære,
skal altså finne hvile ved å pålegge seg enda mer?! Nei, ved meg, sier
Herren - ved min person, og ved min gjerning.
Hvordan - og hvorfor - skal
jeg finne hvile ved å komme til Ham? Fordi det i Ham er oppfylt alt! Det er et
fullbrakt verk! Hva trodde du fullbrakt betydde?
Evangeliet er i sannhet
en lite kjent sak i verden. Og også midt i menigheten. Hvorfor
har Gud gjort det så vanskelig, at det er skjult for mennesket, sier mang en.
Men hørte du ikke Jesu ord? - Gud har ikke skjult det for andre enn de vise og
forstandige. For de umyndige, har Han åpenbart det. Det vil si. at evangeliet er for
dem. Den som kommer til Herren som en umyndig - det vil si, en fattig i ånden - han går
ikke tomhendt bort. Men den som kommer til Herren som vis og forstandig, han har
noe å miste før han kan se.
Vis og forstandig, i denne sammenheng, betyr rett
og slett at man tror seg å være det, uten at det er tilfelle. En setter sin vishet
og forstand opp imot Guds ord. Det
er salig å se at Jesus fryder seg over Guds vei her (v.25),
og i parallellteksten i Lukas 10, 21, står det at "I samme stund frydet
Han seg i Den Hellige Ånd, og sa..."
Dette er til behag for Gud. (v.26).
Å skjule det for de vise og forstandige? - Ja, men også - og enda mer - å åpenbare
det for de umyndige. Det forstår vi av Jesu kall i det 28 vers her. V.29.
I Norsk Bibel - som vi bruker her - og i tidligere norske oversettelser, leser
vi i Jer. 6,16: "Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle
stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere
finne hvile for deres sjeler." Ser du likheten med v. 29 her? Guds ord henger
fint sammen.
Men i den såkalte King James oversettelsen av dette verset - og
det er mer i samsvar med grunnteksten - heter det: "Så sier Herren: Still
dere på veiene og se etter, spør etter de gamle stiene, spør hvor den gode
veien er og vandre på den! osv." Ser du forskjellen her? Det første taler
om en vei til det gode, - den andre fremstiller veien i seg selv
som god. Når du da hører Jesu ord i fra Joh. 14, 6: "Jeg er veien
og sannheten og livet," så forstår du hva det dreier seg om, - og at det
Jesus taler om i vers 29 og 30 ikke er en påleggelse av byrder, men tvert imot
en frigjørelse fra dem. I Ham er du satt fri!
Det er det
åk
du er kalt til å ta imot fra Ham, og det er den lære du er kalt til å motta
og leve i. Det er dette som gjør byrden lett, og veien salig å gå, selv om det
koster å være en Jesu disippel i denne verden. "Jeg
er saktmodig og ydmyk av hjertet." (v.29).
Å være et saktmodig menneske, er definert som et menneske som har lagt sin sak
i Guds hånd. Denne saktmodighet og ydmykhet innehadde Jesus: "Og av meg selv
gjør jeg intet, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette." (Joh. 8,28b).
Denne saktmodighet og denne ydmykhet er også du kalt til - og den viser seg i
et menneskes liv, nettopp i at det til syvende og sist alltid legger sin sak i
Herrens hånd, idet det erkjenner sin egen hjelpeløshet, blindhet og fortapthet.
Det er med andre ord en saktmodighet og ydmykhet ikke noe menneske kan ta seg til, men
kommer (gis) nettopp ved sannhets erkjennelse.
"Alt er overgitt til meg,"
sa Jesus. - Altså gitt Ham. Slik også med oss - alt vi måtte ha, er i tilfelle
gitt oss. Han fikk alt fordi Han var Sønn, lydig til døden. Vi ved
vår tilflukt til Ham. Og så,
til slutt - det er mer enn fysisk hvile Jesus har kalt oss til - det er hvile
for sjelen! (v.29b).
Uten et åpnet øye for evangeliets herlighet, er denne hvile utelukket! Merk deg det! Hvor finnes
vel hvile når sjelen er trett?
Hos Jesus - bare hos Jesus.
Hvor finnes
den kraft som gjør vandringen lett?
Hos Jesus - bare hos Jesus. E.K. |