Min Fars vilje Joh.
6, 37 - 40
37.
Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg
slett ikke støte ut. 38. For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre
min vilje, men for å gjøre Hans vilje som har sendt meg. 39. Og dette er Hans
vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det Han har gitt meg,
men oppreise det på den siste dag. 40. For dette er min Fars vilje, at hver den
som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den
siste dag.
Det
første vi skal merke oss i denne teksten denne gang, er at det her tales om en
vilje som utføres. Jesus, Han som kom for å åpenbare Gud for verden, ja
er Gud åpenbart, Han er det som her taler om en vilje som utføres.
Det har altså eksistert en vilje
forut, et ønske, et begjær, og nå er Han kommet for å sette denne vilje ut i handling.
En
handling har sitt utspring i hjertet, lærer Guds ord. Derfor er også mennesket
så hjelpeløst overgitt i hjertets vold, kan du si. For hvem kan styre over
det? Hjertet lar seg ikke påvirke av våre ønsker og begjæringer, nei, det er motsatt,
- våre ønsker og begjæringer har sin rot i hjertets lyst.
Var altså
vårt hjerte rent, så ville hele vårt liv være det - tanker, ord og gjerninger,
- og det ville heller ikke være noen ond lyst i vårt hjerte å beklage. Men er
det derimot urent, ja, så vil det jo være motsatt. Da vil det jo forurense alt
i vårt liv - tanker, ord og gjerninger, - rett og slett fordi det alt sammen springer
ut av en uren kilde. Vi prøver
riktignok å sette opp slike "rensefilter" av forskjellige slag, og mennesker
kan virkelig ta seg pene ut, når de er dyktige i det, - men er det virkelig rent
det som kommer? Prøv å trå et slikt menneske på tærne, enn si hårdt på tærne!
Og måtte ikke et slikt menneske, dersom det var helt uten hykleri, innse at det
som vises i det ytre ikke alltid er i samsvar med det som rører seg på innsiden!
Du møter et menneske som har gjort deg ondt, og du smiler og oppfører deg kristelig,
men hva skjer inne i hjertet? Dermed så er det verre enn alt annet.
Du vet,
når en forbryter sier alt som det er, så gjelder det som formildende omstendigheter
i en rettssak, men tvert imot, dersom han forsøker å skjule virkeligheten. Vi
tror at det skal være formildende for oss innfor Gud, dersom vi kan vise et fint
ytre, noe som i virkeligheten bare er en kamuflasje for vårt sanne ansikt.
Du ser Jesus var mild mot tollere og skjøger, men konsekvent avvisende overfor
all egenrettferdighet. Dette ikke fordi Han satte pris på det tollere og skjøger
drev med, men fordi Han ikke var kommet for å dømme syndere, men nettopp for å
gjøre ende på djevelens gjerninger, ved soning av menneskets synd og skyld. Dette
var essensen av den vilje Han var kommet for å utføre. Han
åpenbarer altså, at det også i Guds hjerte oppsto en begjæring, et ønske, en vilje,
nemlig at vi mennesker måtte bli frelst og ført tilbake til Ham.
Vi sier at
det i Guds hjerte oppsto - noe vi sier for å kunne forstå det bedre som
mennesker, men i virkeligheten er alt i Guds hjerte fra evighet av. Fra
evighet av har Han altså elsket deg, og fra evighet av har denne vilje og denne
begjæring vært i Hans hjerte, hva deg angår. Men skulle Han kunne gjøre dette,
som Hans evige kjærlighet higet etter, uten å komme i konflikt med sin evige rettferdighet,
så måtte Han selv ta saken på seg. For synden måtte sones - det var et krav i
Gud, i hvem det ikke er "forandring eller skiftende skygge," (Jak.1,17),
- et krav like så sterkt, som Hans kjærlighets begjæring. Begge måtte tilfredsstilles.
"Så steg du i vår jammer ned, Så dypt som ingen vet," skriver Brorson
i sin salme, etter å ha sett noe inn i dette.
Hans vilje førte til handling,
Han steg ned i vår stilling, som mennesket Jesus Kristus.
Og så går kallet
ut, et kall i fra Faderen selv, - ved sin Hellige Ånd kaller Han på mennesket,
idet Han peker på Jesus og sier: "Se på Ham!" Ja, se på Ham! For hva
er ifølge Jesu vitnesbyrd konsekvensen av det? "For
dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal
ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag" (v.40).
Derfor sier Han også til deg her i dag: "Se!" Ikke hva som helst!
- Heller ikke det og det, som vel kan være viktig nok, men: "Se på Ham!"
Og nå forstår du også ved hva Den Hellige Ånd vitner! - hva Den Hellige Ånd gir
seg til kjenne gjennom - nemlig i ordet om Ham. Du ser, Den Hellige Ånd vitner
ikke om seg selv, Han kaster ikke lys over seg selv - Han er virkelig usynlig,
og vil være det, - for Hans oppgave er nemlig ikke å vitne om seg selv,
men om Jesus. På samme måte var det ikke Jesu oppgave å vitne om seg selv, men
om Faderen. Sånn sett ville også Jesus være usynlig. Han ville ikke erkjennes
etter kjødet, Han er Lyset i hvilket du erkjenner Faderen, Gud! Da kjenner
du Jesus rett, - da ser du Sønnen, som Jesus taler om det her.
Og da
har Guds vilje lykkes i ditt tilfelle! Da har Hans vilje skjedd hva deg angår.
Det har skjedd! Du som har måttet ta din tilflukt til Jesus, som frelser
og forsoner, - det har skjedd!
Hva gjelder det så om, for resten av
vandingen her på jord? At du blir bevart i dette! "Det er en annen
som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrd Han vitner om meg, er sant,"
sier Jesus (Joh. 5,32). Det
er så mye også i dag, som vil ha blikket ditt revet løs fra Ham, for å løpe etter
noe annet. - Den Hellige Ånd og Hans gaver f.eks. Som om dette ikke allerede var
gitt deg i og med Jesus! - Han i hvem hele guddommens fylde bor legemlig (Kol.2,9).
Hele Guds fylde! - og så skulle du altså ha behov for å springe etter noe
mer? Nei, voks i det du har, sier ordet om dette. Voks i erkjennelse av hva som
er deg gitt i Jesus Kristus - dvs. voks i nåde og kjennskap til Ham! (2
Pet.3,18). Jesus
taler om noen som kommer til Ham. - og det er jo slett ikke alle, som vi
vet. Det er noen bestemte mennesker i denne verden, gjennom hele historiens løp,
Han betegner som "dem som kommer til meg" - og Han gir dem også denne
betegnelse: "Alle de som Faderen
gir meg" (v.37a).
Det er altså noen som blir gitt til Jesus, som en gave fra Faderen. Og ingen kommer
til Jesus, uten slik å bli gitt til Ham av Faderen!
Hva er dette for noe underlig?
Og hva er det i tilfelle som går forut for dette? - hvorfor lar noen seg gi til
Jesus som en gave?
Det svarer Jesus selv på, noe lenger ute i det samme kapittel
hos Johannes: "Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært
av Gud. – Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg" (Joh.
6,45). Ja, hvem er disse som
kommer til Ham? Det er de "som
hører av Faderen og lærer." M.a.o. de som tar imot ordet som kommer til dem.
Ordet om synd og nåde - lov og evangelium. Kan du si at det menneske hører av
Faderen - for ikke å tale om lærer! - som står Guds ord imot, og bare vil
høre det som smaker en? Nei, selvsagt ikke!
Men vi står så mye overfor dette,
at så mange bare vil høre det som er søtt, - ikke det Guds ord taler om
vår sanne tilstand som naturlige mennesker - og heller ikke det sanne evangelium
i dets kraft, - men bare det som smaker oss som naturlige mennesker, - at alt
glattes over uten noe oppgjør, uten sannhet.
Tenk deg et menneske, som bare
ville leve sitt liv på sjokoladepudding! - han skulle du sett etter bare noen
måneder. Men nettopp sånn er det så mange av oss som har det i vårt kristenliv! Man
taler om at loven avkler et menneske! - nei, loven kan ikke avkle et menneske,
og absolutt ikke ikle! - nei, loven kan i virkeligheten ikke gjøre noe med et
menneske, uten dette, å bringe inn den sanne erkjennelse av vår tilstand som mennesker.
Det er evangeliet som avkler og ikler! "Og engelen tok til orde og sa til
dem som stod foran ham: Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se,
jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær" (Sak.
3,4). Er ikke dette nettopp evangeliet?
Evangeliet - at jeg i Jesus Kristus både er avkledd mitt gamle menneske,
og ikledd det nye. I Ham døde jeg med alt det gamle, og i Ham oppsto jeg
til et nytt liv, - så det nå heter: "Se, alt er blitt nytt!" (2
Kor.5,17).
Har Guds
ord om deg, fått bringe deg dit hen, at du ser tilflukten til Jesus, som den eneste
mulige redning? Ja, da har du sett Sønnen. Og hør da hva Jesus sier, for
det handler nettopp om deg: "den
som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut" (v.37b).
Slett ikke! sier Han. Han bruker slike sterke uttrykk, for at du så mye
mer frimodig skal få henge deg fast i det. For Han kom hit nettopp for din
skyld! - fordi det var Faderens vilje at du skulle bli salig. Ikke fordi
du var så verdifull, og alt det der du hører så mye av i dag, - men fordi Faderen
elsker det som ikke er kjærlighet verdig.
Hvordan skal jeg kunne tro at Faderen
elsker meg for min verdifullhets skyld, når jeg i sannhetens lys ikke ser
noe annet enn synd? Det krever en stor grad av blindhet, skulle jeg tro, - men
Jesus kom ikke til verden for å blinde oss, men gjøre oss seende - dvs. gjøre
oss i stand til å leve i sannheten. Og ingen kan leve i sannheten om seg selv,
uten evangeliets trøst. Det er umulig! Derfor må en søke etter andre trøstegrunner.
f.eks. sin egen innbilte verdifullhet.
Men vet jeg at Gud elsker meg til tross
for alt, for Jesu Kristi skyld, ja da har jeg frimodighet under alle forhold.
Sannheten frigjør, som Jesus sier (Joh.
8,32). Og
hør videre hva Jesus videre sier, du som har tatt din tilflukt til Ham: "dette
er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv.
Og jeg skal oppreise ham på den siste dag" (v.40).
Ja, i sannhet kan det sies, som i sangen: "Din fremtids dag er lys og lang!"
Og hør det også du, som ennå ikke har tatt din tilflukt til Ham alene, men vil
ha noe av ditt eget med som tellende: Dette er eneste farbare vei! - dette er
Veien som Gud har valgt ut! "For
jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre Hans
vilje som har sendt meg" (v.38).
Og tenk at dette altså er Guds vilje, for deg og meg! - og tenk å få lov til å
vite noe så stort! For vi vet! Merk deg det! Ta for deg en bibelordbok
f.eks. og slå opp på alle de steder hvor apostlene sier: Vi vet! Det er
troen! Den vet, fordi Gud har sagt det!
Og nå har du hørt her og nå,
fra Jesu egen munn - ikke min munn, den har jeg bare latt Han få bruke i denne
stund, det er Jesu ord jeg forkynner deg! - ta bare for deg teksten igjen
og se selv. Takk, Fader,
at du var så god
Mot Adams falne ætt,
Du frelste oss ved Lammets blod
Og gav oss barnerett.
Deg priser nå hvert åndedrag,
Hvert sukk og hjerteslag.
Guds Lam, for all den kval du led,
Takk, takk i evighet! E.
K. |