Lært
av Gud
Joh. 6, 44 - 47
44. Ingen kan komme til meg
uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal oppreise
ham på den siste dag. 45. Det står skrevet hos profetene: Og de skal
alle være lært av Gud. - Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer
til meg. 46. Ikke så at noen har sett Faderen. Bare Han som er fra
Gud, Han har sett Faderen. 47. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den
som tror har evig liv!
Du har nok hørt det sitert mang
en gang, det Jesu ord: "Ingen kommer til Faderen uten ved meg"
(Joh. 14,6),
- et ord vi bør legge oss på sinne i vårt såkalte "flerkulturelle"
samfunn, - det er ingen annen vei til Faderen enn Jesus. Men nå åpenbarer
Jesus også noe mer her når det gjelder menneskets frelse - det er
også motsatt - ingen kan heller komme til Jesus uten ved Faderen.
Det er også hva Jesus sier annetsteds: "Og ingen kjenner Sønnen
uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den
som Sønnen vil åpenbare det for" (Mt.
11,27). Der samler
Jesus det i én setning.
Det er altså Faderen som drar
på det menneske som kommer til Jesus.
Her skal vi være klar over at mennesket i seg selv er et utpreget
religiøst vesen, - slik at her er også noe i mennesket selv som
trekker det imot det religiøse. "Vår sjel er urolig inntil den
finner hvile i Gud," som Augustin sier. Det er mange som forsøker
å fornekte denne lengselen etter Gud (opphavet) i mennesket, men det
lar seg ikke fornekte. Helle historien, blant alle folkeslag, og hele
livet, vitner om det. Men nettopp av den grunn bør vi merke oss nøye
hva Jesus egentlig sier: "Hver den som hører av Faderen og lærer,
kommer til meg" (v.45b).
Det er kjennetegnet! Man blir ikke kristeligreligiøs om man er
lært av Faderen, men kommer til Jesus.
"Just som jeg er ei med et strå av egen grunn å bygge på, jeg
uforskyldt må nåde få og kommer o Guds Lam til deg." Ei med et
strå! Lært av Faderen!
Det er dette vi er fullstendig blinde for inntil Guds Ånd får opplyst
oss - lært oss, som det heter her.
Hadde du hatt, om så bare et strå av egen grunn å bygge på, ja, så
ville du ikke behøvd hel og full nåde, - eller, uforskyldt
av nåde, som Guds ord så fint uttrykker det.
Men nå har altså ikke Herren noe annet å tilby deg, enn hel og full
nåde. Alternativet er helt og fullt egen grunn. Og her skal du merke
deg ordene helt og fullt. Guds ord tillater ikke at
vi blander sammen disse to ting, - noe vi dessverre er eksperter i.
Lykkes det for oss, så går vår frelse tapt for oss. Frelsen som sådan
går ikke tapt, for den er gitt oss en gang for alle i Jesus Kristus
(Hebr. 7,27b),
men den går tapt for oss. Vi valgte en annen vei - vi valgte
en annen frelse - og den het: egen grunn.
Og vi skal la det bli alvor for
oss - for det er uttrykt med stort alvor i Skriften - om så bare et
strå av den religion som heter egen grunn og Guds frelse er tapt
for deg. Det hjelper ikke at du kaller det kristendom - det
hjelper ikke om all verdens religiøse overhoder kaller det kristendom -
det står og faller med hva Guds ord kaller det. Den ene veien heter egen
grunn, den andre heter Jesus. "To veier ligger foran
deg, på en må du gå."
Er du lært av Faderen, da kommer du til Jesus, sier Jesus her (v.45b).
Jesus deler det opp i to her -
og så taler Han om å høre - og lære. Det er den sak
Skriften taler så alvorlig om - "å høre og høre, og ikke
forstå - å se og se, men ikke skjelne."
"Har de ikke hørt?" spør Paulus i Rom.10, - jo de har hørt!
- men altså, forsto de? - skjelnet de? Eller - lærte de? for å
bli i vår teksts uttrykksmåte.
Å høre og lære i denne sammenheng, betyr jo ikke noe annet enn å,
ved Guds ord komme til sannhets erkjennelse og bli frelst - hvilket vil
si å motta Jesus. "Han kommer til meg," som
Jesus sier.
"Dette er vitnesbyrdet," sier Johannes i sitt brev - Guds
vitnesbyrd - "at Gud har gitt oss evig liv, og dette livet er
i Hans Sønn" (1
Joh. 5,11). Altså,
den som er lært av Faderen kommer til meg!
Jødenes fedre, hadde den store
opplevelse å få manna - mat - fra himmelen, ute i ørkenen, hvor det
ellers ikke var mat å finne. Hva jødene ikke tenkte like mye på tydeligvis,
når de roste seg av dette, det var at deres fedre hadde klaget på
denne maten - og det var ingen liten klage - bare hør: "Vi er
inderlig lei av denne usle maten" (4
Mos. 21,5). Inderlig
lei - ussel mat.
Hva jødene åpenbart ikke hadde oppdaget, - eller iallfall ikke lært
å verdsette - det var dette forunderlige i mannaen, at i den var alt
de trengte til livets opphold, på vandringen til landet som fløt av
melk og honning.
Vi vet hva vi trenger til for å holde denne kroppen vår gående,
derfor tar vi daglig til oss av det. Du ser på TV nå og da hvordan det
går om tilgangen stopper opp. Vi vet ikke å verdsette dette rett,
fordi vi har overflod av det, men den dagen vi måtte stå uten, da ser
vi klart - det var dette som holdt oss i live. Da selger du
gjerne alt det andre for en brødskorpe.
På samme måte ser Gud hva som må til for at vår ånd skal
leve. Dette kan vi ikke gjøre noe med selv. Du kan godt kommandere et
lik, du kan tale smigrende, du kan trygle og be - uansett, - ikke hører
det deg, ikke forstår det, og kan slett ikke gjøre noe. Det må
i tilfelle et under til utenfra. Det kan ikke selv vekke sitt slokte liv
til live igjen.
Vår ånd døde på fallets dag, vitner Skriften. Vi ble skilt fra
livets kilde, Gud! Men nå sier altså Jesus: "Sannelig,
sannelig sier jeg dere: Den som tror har evig liv! Jeg er livets
brød" (v.47-48).
"Den som tror," som Jesus sier her, det er jo det samme som
tidligere er uttrykt: "Den som kommer til meg." Og hvorfor
kommer den som har hørt av Faderen og lært, til Jesus? Fordi Han er livets
brød! "Der har jeg funnet livet, selv er jeg intet verd, hva
Jesus meg har givet, gjør meg for Gud så kjær."
Vi skjønner jo parallellen til
hvorfor du går til brødboksen - det er fordi du kjenner sulten, og
trenger det til livets opphold. Men en troendes forhold til Jesus
er noe langt mer - han kommer ikke til Ham bare fordi det er nødvendig,
men som Johannes vitner: "Vi elsker fordi Han har elsket
oss først" (1
Joh. 4,19).
Og hør igjen vitnesbyrdet om de som kommer til Jesus: "Det står
skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. - Hver den
som hører av Faderen og lærer, kommer til meg" (v.45).
Noen få vers lenger ute i Joh.6, står det skrevet: "Dette er
brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke
dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen
eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil
gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv" (v.50-51).
Det må vel være en fin hilsen
å avslutte med - Jesu vitnesbyrd til oss: "Jeg er livets
brød!" (v.48).
Du er det livsens brød,
Frelsar, for meg,
- Ordet det klåre lys som viser veg.
Du som så ofte før fylte min trong,
Bryt, Jesus, livsens brød enno ein gong!
E.K. |