En evig seier Han oss vant!

Luk. 4, 31 - 37

31. Han drog ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem der på sabbaten. 32. De var slått av undring over Hans lære, for Hans tale var med myndighet. 33. I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy røst: 34. Å! hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss! Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige! 35. Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Den onde ånden kastet mannen ned midt iblant dem, og fór så ut av ham uten å skade ham. 36. Da kom det forferdelse over dem alle, de samtalte med hverandre og sa: Hva er dette for et ord? Med myndighet og kraft befaler Han de urene ånder, og de farer ut. 37. Og ryktet om Ham kom ut til hvert sted i omegnen.

Jesus er Herre over de urene ånder, og har seiret over dem på korsets tre. Han er Satans overmann, og Skriften lar oss aldri i tvil om styrkeforholdet mellom dem. Han er den sterkere som  går inn i den sterkes hus og binder og plyndrer ham (Mt.12,29). Hva har så den sterke i sitt hus, som gjør det verd for den sterkeste å plyndre ham? Det er oss, sier Skriften. Han vant retten over oss den dagen mennesket valgte å følge hans ord fremfor Herrens. Derfor må mennesket også vende tilbake til Gud på den veien som heter - å tro Hans ord! Denne altfor tunge vei tilbake, har Herren ordnet så fint for oss - Den Hellige Ånd skal ved Ordet sørge for deg. Derfor kan Rosenius begynne en sang slik: "Du kan ikke tro, å, men kjære, så hør!" Og hva skal vi så høre? "Gud har jo sin Sønn for oss givet." (Eldre overs.).

Vi nevnte til å begynne med Jesu seier over Satan på korsets tre, - det er en helt annen (form for) seier enn den vi er vitne til her. Jesus, den evige Guds Sønn, har en uinnskrenket makt over disse åndsmakter, og dirigerer dem dit Han vil, når Han vil. Noe Han også viste gang på gang for jødefolket under sitt jordeliv.
Dette skal også du få lov til å se hen til, du som kanskje opplever disse åndsmakters fristelser og plager, på forskjellig vis. Tenk f.eks. på urene ånders spill med folk i dag. Dette er også en Jesu venn utsatt for. Eller du har så mange av dine nærmeste, som av disse makter er bundet borte fra Herren, i vantro, eller bestemte synder. Da skal du altså få lov til å be, i visshet om den sannhet Han har forkynt deg: Han har bundet den sterke og plyndret hans hus. Han har allerede seiret! Og da, i den kampen, er det tale om en annen seier enn den vi ser her. Den seier vi er vitne til her, har sin årsak i den andre - Jesus kunne ikke med rette ha satt dette menneske fri fra denne åndsmakt, om det ikke hadde vært for den andre seier, som Han nå var på vei til å fullføre - seieren på korsets tre.
Der var det ingen folkemengde som var slått med forferdelse over den makt- og kraftdemonstrasjon de så. Der så de ingen djevel som fór ut på Herrens mektige ord, nei, der var så visst ikke noe som kunne imponere mennesket. Bare en maktesløs og hjelpeløs skikkelse, blodig og forslått. For alt øyet kunne registrere, så var det Satan som triumferte over en maktesløs Gud. Denne korsfestelse frydet de religiøse overhoder i Israel, men hadde dette vært tilfelle, så ville det virkelig vært grunn til forferdelse. Om ikke det som skjer på korset, er nøyaktig hva Skriften hevder det å være, så er alt håp ute for alle mennesker, til alle tider! Vi er redningsløst fortapt! Eller, kjenner du noen annen frelser?

Ja, det så i sannhet hjelpeløst og elendig ut, det som skjedde der på Golgatahøyden. "Andre har Han frelst, seg selv kan Han ikke frelse!" (Mt.27,42), sa de ved korsets fot. Ser du hvordan de anser det som skjer som svakhet og tap, alene? Hva de ikke forsto var, at Jesus ikke var kommet til jord for å frelse seg selv! Han trengte ingen frelse. Det som skjer var til din og min frelse. Der plyndrer Han Satans hus. Der tar Han bort den rett Satan har på oss. M.a.o. der seirer Han definitivt, og en gang for alle over ham, i vårt sted.
"Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset" (Kol.2,15).

"Vår formørkede forstand kan jo ikke sannhet kjenne," heter det i en kjent sang, og hvor mange stirret ikke den gang, og hvor mange stirrer ikke i dag, på Golgataverket med stokk blinde øyne. De ser bare tap, de ser bare dårskap. Sangen fortsetter slik: "...uten din den gode Ånd vil sitt lys i oss opptenne." Men da ser du det også - Jesu seier!
Da ser du også at det var kun på dette grunnlag, Jesus kunne fri dette mennesket, fra den urene ånd som plaget ham. Og en ting til - denne mann - og dermed denne ånd - hadde nok hatt sin gang i synagogen hele tiden, uten å rope slik. Kan hende var han til og med aktivt med i arbeidet, kan hende "vitnet" han til og med. Først da Jesus selv steg inn, åpenbarte han seg som den han i virkeligheten var. I hans hjerte - som var fylt av denne urene ånd - var det ingen tvil om hvem Jesus var. De andre hadde jo sine mange forskjellige tanker om hvem Jesus nå kunne være egentlig, men denne hadde en ubetinget visshet! Og som vi ser, han fremstiller seg som en av mange: "Du er kommet for å ødelegge oss!" (v.34.). Det er også nettopp hva Guds ord forkynner oss om de mange falne engler - de mange som fulgte Satan i hans opprør, og som Paulus beskriver slik for oss: "For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet" (Ef.6,12).
"Også de onde ånder tror det (at Gud er én) - og skjelver" (Jak.2,19). La deg ikke lure, selv om du til og med hører mange gode ord om Jesus. Er det den Jesus Skriften vitner om? Korinter menigheten f.eks. hadde tatt imot en annen Jesus! sier Paulus et sted (2 Kor.11,4). Der hvor den sanne Jesus stiger inn, der avsløres mørkets makter. Der begynner de å "rope." Og hør dette: "Å! hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret?" (v.34). Hvilket spørsmål!
Det lyder dessverre i mang en forsamling også i dag - hva har vi med denne å gjøre? Det er da ikke en slik Jesus vi vil ha! Jesus fra Nasaret - tømmermannssønnen. Han som stråler mest for sine får, på korset! Han som i all vår nød, og i alle våre vanskeligheter, åpenbarer seg for oss som korsfestet. Og roper dermed ut til oss: "Vær frimodig, jeg har overvunnet verden!" (Joh.16,33). Jeg har overvunnet alle makter som angriper deg her. Ta ikke opp kampen selv, som så mange oppfordrer deg til, men vis dem til meg.
Luther sier noe slikt som, at når loven kommer til meg og sier: Du har syndet! Du har synd! Da finnes det et Nei! som jeg har lov til å ta i min munn. Hvor finner jeg grunnlaget for dette mitt Nei! da jeg jo visselig er en synder, og har synd? Jeg finner det på Golgata kors - jeg finner det i Jesu person og gjerning. Han fremholder dette som overmåte viktig for oss, å være klar over. Hvordan vil du ellers komme igjennom?

"Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!" roper denne urene ånd - og skjelver (Jak.2,19).
Kan du rope det samme - og fryde deg?

Vår egen makt er intet verd,
Snart fikk vi banesåret.
Men én går frem i denne ferd,
Som Herren selv har kåret.
Vil du Hans navn få visst?
Han heter Jesus Krist,
Den høvding for Guds hær,
I Ham kun frelse er,
Han marken skal beholde!

E.K.