|
Hvem sier
dere, at jeg er?
Mt. 16, 13
- 20
13. Da Jesus var kommet til traktene
ved Cæsarea Filippi, spurte Han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen
er? 14. De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre
igjen Jeremia eller en av profetene. 15. Han sier til dem: Men dere,
hvem sier dere at jeg er? 16. Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias,
den levende Guds Sønn. 17. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon,
Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette
for deg, men min Far i himmelen. 18. Jeg sier deg at du er Peter*
(Petros (aram. Kefa) betyr klippe) og på denne klippe
vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt
over den. 19. Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du
binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på
jorden, skal være løst i himmelen. 20. Så bød Han disiplene strengt
at de ikke si til noen at Han var Messias.
Menneskene deles på Jesus -
ikke på samme måte som man deles også på andre personer - ved at man
tror og mener forskjellige ting om dem, men man skilles ifølge Skriften,
i bunn og grunn, man er to forskjellige slags mennesker, av
fødsel, og man har to vidt forskjellige mål - bestemmelsessteder
- for evigheten, og det har ene og alene med forholdet til Jesus
å gjøre.
Men fødsel! - den er vel den samme for begge? Ja, den naturlige er
det, men Skriften taler også om mennesker som er født ovenfra - av
Gud (Joh. 1,13),
- og denne nye fødsel har satt den gamle (naturlige) fullstendig ut
av betraktning, slik at den - og følgene av den, synden - ikke lenger
regnes med som reelle. For, "om noen er i Kristus, da er han
en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt" (2
Kor. 5,17). Og du
ser hva som er det avgjørende: "Om noen er i Kristus!"
Vi møter begge disse slags
mennesker i teksten vår. Først disse med all de forskjellige meninger
om Jesus, og så disiplene med den ene mening (tro) om Jesus.
De førstnevnte kan ha mange forskjellige
slags meninger om Ham, noen avvisende og forkastende, andre kan ha
edle meninger om Ham, og så hele spekteret innenfor disse ytterpunkter,
men de er alle i virkeligheten i samme bås. De er på "den brede
vei som fører til fortapelsen" (Mt.
7,14).
Den brede vei har gjerne blant folk flest blitt forstått, - og også
gjerne fremholdt i forkynnelsen - som den vei man befinner seg på når
man gir seg synd og laster i vold - og da også den smale vei som en vei
full av dyd og høy moral, - men det er slett ikke tilfelle - det
avgjøres rett og slett på forholdet til Jesus! Hvem sier du
at Han er?
De som befant seg på avveier i
forholdet til Ham, med alle sine meninger, ja, de hadde ganske enkelt sine
egne meninger. Deres forståelse av Jesus var grunnet på hva de
selv hadde kommet frem til, mens de andre ikke hadde det som grunn for
sitt syn på Ham, men som Jesus sier her, så hadde det sin grunn i
Faderen (v.17),
m.a.o. i en åndelig opplysning, eller åpenbaring. Det er det som gjør
forskjellen, også på de som virkelig er Guds folk, og på de som bare
etteraper - denne åpenbaringen fra Hans Far i himmelen. Vi har fått
se hvem Jesus er!
Mennesker tenker gjerne at
Jesus kan man da vite alt om som er mulig å vite, ved å lese i Bibelen
- der står det jo - de kristne har heller ikke noe mer enn det! Og det
er sant, ingen mennesker har noe mer enn det. Men nå setter
Jesus det naturlige menneske på plass her, idet Han åpenbarer dets
uformuenhet i dette: "For det er ikke kjøtt og blod som har
åpenbart dette for deg" (v.17).
Med dette sier jo Jesus, at det naturlige menneske aldri kan komme til
den forståelse, og tro. Det må bli en åpenbart av Faderen.
Han stiller et spørsmål
her Jesus som burde lyde for den enkelte av oss, som regner oss som
kristne, med et aller største alvor: "Men dere, hvem sier dere at
jeg er?" (v.15).
"Men dere..." - da henvender Han seg til den flokken
som bekjenner Hans navn. Hva er dette navn i virkeligheten for
deg?
Hør hva det var for Peter: "Du er Messias, den levende Guds
Sønn" (v.16).
Og på denne bekjennelse er hele Hans menighet grunnet , slik at der
hvor denne bekjennelse, - av hjertet, - ikke er, der er heller
ikke Guds menighet, der er heller ikke Guds folk, der er mørke og
forvirring og fortapelse. Så avgjørende er dette! Det er ved dette
budskaps åpenbaring i deres hjerte, den nye fødsel av Faderen er
skjedd! Om dette går opp for et menneske i et plutselig lys, eller det
liksom gryr til høylys dag, det er ikke avgjørende, men at det er
skjedd.
Det er dette som gjør deg til et Guds barn , det er dette som gjør deg
til en kristen, det er dette som er selve adelsmerket - Faderens
bekjennelse av Jesus Kristus. Vi sier som - og med - Ham, hvem Jesus
virkelig er!
"Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den
(menigheten)," sier Han. La deg ikke forføre av all tale om
"kirken," hva nå det til enhver tid måtte være, nei, Guds
menighet, det er der hvor dette budskap lyser i den enkeltes hjerte.
Denne menighet skal dødsriket ikke få makt over, for den har del i
selve Livets kilde - Kristus! - Han som har overvunnet døden.
V.19. Peter fikk ingen
veldig makt, som det ved første øyekast kan se ut som, men han fikk å
bære frem, og stadfeste, hva som var Guds vilje, og hva som ikke var
det, i de forskjellige ting. Han hadde ingen myndighet i seg selv, men
ut i fra hva som ble ham åpenbart. Han (menigheten) fikk nøklene
til himlenes rike, - og enhver sann troende kjenner disse nøklene. Som
det står i en mye brukt sang: "For Lammets blod er nøkkelen til
selve himmelen."
Det han med disse nøklene binder på jorden, det er også bundet
i himmelen, og det han med disse nøklene løser på jorden, det
er også løst i himmelen.
Hør! - Lammets blod er nøkkelen til selve himmelen! Er det hva
som har løst deg her på jorden, så skal du vite at det også er løst
i himmelen - du har hjemme der - du er løst der!
Derfor, hold deg nær til Jesus! - les om Ham, hør om Ham, be til Ham,
tenk på Ham! Ikke la deg rive med, av alt som sliter i kristenflokken i
dag, av "viktige" ting. La det ikke føre deg bort fra Ordet
om Ham! For det er ved det ordet Faderen gjenføder, og bevarer et
menneske for himmelen, og det er ved det ordet Han gjør deg til
menneskefisker.
V.20 i teksten her minner oss
også på at det er tider da det skal ties, endatil om dette
største av alt. Måtte vi bare få visdom til å vite når. Mange kan
nok bli engstelige med tanke på de tider vi lever i - mon en kan bli
bevart i en slik tid? Da vil jeg avslutte med et Herrens løfte til
deg: "Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud
- for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse
- og han skal få den" (Jak.
1,5). Det er stor
bruk for visdom i dag - det er nok av "klokskap" - visdom
er noe annet, ja, det er noe helt annet, det er å se det som er skjult
for det naturlige menneske. Det er å forstå ordet, det er å forstå
Guds veier - som f.eks. når Paulus - til ethvert naturlig menneskes
store forundring - takker for, og roser seg av, sin svakhet og skrøpelighet
(2 Kor. 12,5),
eller som når han til den kloke sier, at han må bli en dåre, for at
han kan bli vis (1
Kor. 3,18).
"Be så skal dere
få!" (Mt.7,7).
Det er meg openberra at eg
eig barnerett,
For Gud med meg i Kristus er forsona.
E.K. |