Den sanne tjeneste
Ap.gj. 20, 17 - 24
17. Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte til seg menighetens
eldste. 18. Da de var kommet, sa han til dem: Dere vet hvordan min ferd
iblant dere var, hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia. 19. Jeg
tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som kom over
meg ved jødenes onde planer. 20. Jeg holdt ikke tilbake noe av det som
kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det
offentlig og i husene. 21. Jeg vitnet både for jøder og for grekere om
omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. 22. Og se, bundet
av Ånden drar jeg nå til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg
der. 23. Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg
og sier at lenker og trengsler venter meg. 24. Men for meg selv akter
jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den
tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.
Det var ingen herlighet, slik som vi i alminnelighet forstår
med det begrepet, for Paulus å være en tjener for evangeliet, og han forespeiler
heller ikke de troende, at livet på jord som en kristen vil bli et liv
i herlighet.
Det er ikke vi som skal ha fremgang, etter våre tanker om hva det er for
noe, men det er Herren som skal ha fremgang i oss, og evangeliet som skal
ha fremgang ved oss, - og da kan ting bli snudd aldeles på hodet, i forhold
til, hva vi naturlig tenker om det. Da kan vi plutselig finne ut, at våre
personlige ønsker ikke står øverst på den agendaen, men at det tvert imot
er slik, at nettopp de må vike, om Herrens vilje skal ha fremgang.
Paulus er en Jesu Kristi tjener,
dvs. en Jesu Kristi trell visstnok, dersom grunnteksten skal oversettes
rett, - og vi skal merke oss, hva dette egentlig er for noe: - det er
å være en tjener for evangeliet! - Guds nådes evangelium,
som han kaller det her (v.24b).
Det er også, som han sier et annet sted, at nåden skal herske
(Rom. 5,21),
og atter et annet sted, at Kristi kjærlighet tvinger
(2 Kor. 5,14),
og dette er herligheten i Paulus' tjeneste, - ikke at de ytre omstendigheter
alltid var så herlige, for det var de så visst ikke, men at Guds kjærlighet
var utøst i hans hjerte ved Den Hellige Ånd, i et slikt mål, at det drev
og tvang ham, slik at han endatil sier: Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
(1 Kor. 9,16).
Jeg husker den første gang jeg
opplevde denne Guds kjærlighet utøst i mitt hjerte ved Den Hellige Ånd,
- husker det som om det skulle vært i dag. Og hva er nå dette for noe
da? - jo, det er at Guds kjærlighet i Jesus Kristus, blir åpenbart
for/i ditt hjerte, - det er at du av hjertet får lys over og innsikt i
Guds kjærlighet åpenbart i Jesus Kristus.
Det er drivkraften i den nye tjeneste i den nye pakt: Guds kjærlighet.
"Mitt beger flyter over," sier David (Slm.
23,5), og "det hjertet
flyter over av, det taler munnen," sier Jesus (Mt.
12,34).
Er ikke det en herlig tjeneste da? Og så er det de som hevder, at vi må
være sparsomme med å forkynne nåden; - er de redde for at noen virkelig
skulle tro det? Nei, jeg fikk den tjeneste av Herren selv, skriver Paulus,
- å vitne om Guds nådes evangelium (v.24),
- så less på og mal det ut for dem, som vil høre - det kunne ikke skje
noe bedre, enn at det fløt over for dem, for da ville vitnesbyrdet flyte
ut fra Guds menighet.
Det finnes en andaktsbok av Luther
som bærer tittelen: "Gled deg Guds menighet!" Det er jo glede
i Herren, som er vår styrke, sier Ordet (Neh.
8,10), - men hvordan
skal vi kunne glede oss i Herren, dersom vi ikke får skue inn i evangeliet!
- dersom ikke Herren fremstår som ubetinget vennlig overfor oss!
Dersom du går og tror, at pisken plutselig kan ramme deg, - m.a.o. Guds
vrede - da går du jo ennå under trellefrykten, og der er ingen
glede og dermed heller ingen styrke. Der er bare forsakthet. Om dette
vitner Paulus, og hør: "Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere
igjen skulle frykte" (Rom
8, 15).
Han peker altså på dette som en åndsmakt som binder mennesket i frykt!
- i frykt for Gud, men ikke i gudsfrykt, - men i en frykt for Gud, som
har sin årsak i, at man ser Gud for seg som ond og vrang og vred.
Det sier oss jo da, hvor denne trelldommens ånd stammer i fra, i fra ham
som er en løgner og løgnens far
(Joh. 8,44), - og hva
har han med et Guds barn å gjøre?
Hvordan kan man gå knuget av en slik ånd, etter å ha fått Golgataverket malt for sitt hjerte? - at Gud er ond og vrang og vred? Men da ser du også, at det eneste som kan sette i frihet fra denne ånd, det er Guds nådes evangelium, - det er Jesus Kristus og Ham korsfestet! - så har Gud elsket deg!
Og nå skal du få høre noe som virkelig
er herlig: Handlet Paulus i samsvar med den tjeneste han hadde fått pålagt
seg? - ja, det vitner han om, - han sier bl.a. det på slutten av sitt
liv, at han har fullendt løpet (2
Tim. 4,7), - og da blir
spørsmålet: Hvordan gjorde han det? Jo, han sier det, idet han minner
galaterne på, hvordan han tjente dem: "Dere som har fått Jesus Kristus
malt for øynene som korsfestet!" (Gal.
3,1).
Det var den tjeneste den store apostel hadde fått lagt på seg av
Herren selv, - å male Jesus Kristus for dine øyne som korsfestet! - så
du skulle komme til tro på Ham, og i samfunn med Ham.
Nå viser Han deg den grunnvoll som Han har lagt, - den grunnvoll
som du kan leve med Ham på, Jesus Kristus og Ham korsfestet. Der ser du
både dette, at Gud vil din frelse, mer enn hva du noen gang kan fatte,
- Guds kjærlighet til deg er altså åpenbart der, - og at det er et gyldig
grunnlag for syndenes forlatelse: - Gud er trofast, men også rettferdig,
står det, når Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet
(1 Joh. 1,9).
Det er nemlig skjedd soning! - gjort fyllest, som det heter med et noe
gammelmodig, men dekkende ord.
Nå nærmer Paulus seg enden på denne
tjenesten Herren hadde drevet ham ut i og frem i; "Og se, bundet
av Ånden drar jeg nå til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg
der. Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier
at lenker og trengsler venter meg"
(v.22-23).
Ingen ytre herlighet altså, men lenker og trengsler. Og hva ondt hadde
så han gjort for å fortjene det? - han hadde bare forkynt dem Guds nådes
evangelium! Slik er verden! "Hele verden ligger i det onde,"
sier Johannes (1 Joh. 5,19), og, "vet dere ikke at vennskap med verden
er fiendskap mot Gud?" som Jakob skriver i sitt brev (Jak.
4,4).
Hvordan står det til i Guds menighet på det området i dag? Denne verdens
ånd slo Jesus i hjel, - den slo Paulus i hjel, - den har forfulgt de troende,
de som har forkynt Guds nådes evangelium, til enhver tid, og den du være
venn med?
Dette var det som forårsaket Paulus' trengsler, - en fiendeånd. Den har
også du imot deg, du som har fått Guds kjærlighet utøst i ditt hjerte
ved Den Hellige Ånd.
De andre får gå ganske så greit igjennom verden, selv om de bærer kristennavnet,
for de er i virkeligheten bare noen tørre greiner, som djevelen ikke bryr
seg om, - men den som blir i meg, sier Han, det sanne vintre, han
blir også en levende grein (Joh.
15).
Blir i meg! - den som blir i meg, og jeg i ham! - her har du beskrivelsen
av det samfunn med Herren, som Guds nådes evangelium virker. Som Han sier:
"Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min
kjærlighet!" (Joh.
15,9).
Se alt dette kall til tjeneste
i kristen sammenheng i dag, - kall til å jobbe i en organisasjon,
eller kall til å få lov til å utfolde seg, som vi særlig ser det
blant ungdommen. Når Jesus kaller til tjeneste, så kaller Han deg til
sin kjærlighet. "Bli i min kjærlighet!" Den
er det som tvinger meg, sier Paulus om dette, - den er det som
driver meg! - Og du har vel hørt Jesu ord: "Be høstens Herre at Han
vil drive arbeidere ut til sin høst!" (Mt.
9,38; Luk. 10,2).
Og slik driver altså Han ut! - og som Han sier: "Den som blir i meg,
og jeg i ham, han bærer mye frukt" (Joh.
15,5). Det er det
som er om å gjøre altså!
Men hvor er så denne kjærligheten som driver? Vi leter gjerne etter den i vårt eget hjerte, men den er i Jesus Kristus! - og den er åpenbart oss ved Guds nådes evangelium: Jesus Kristus og Ham korsfestet! - Jesus i ditt sted for Faderen! .
Du gjekk for oss din torneveg,
Du lærer oss å elska deg.
Og me fær kunnskap, evig sann
Om livsens lys og livsens land.
E.K.