| 
Men
nå er Kristus oppstått!
1 Kor. 15, 12 - 21
12.
Men når det blir forkynt om Kristus at Han er oppstått fra de døde, hvordan kan
da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? 13. Dersom
det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått.
14. Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere
har, er intet. 15. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet
mot Gud at Han har oppreist Kristus, noe Han altså ikke har gjort, dersom det
er så at de døde ikke oppstår. 16. For dersom de døde ikke oppstår, da er heller
ikke Kristus oppstått. 17. Men er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig
tro, og da er dere ennå i deres synder. 18. Da er også de fortapt som er sovnet
inn i Kristus. 19. Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi
de ynkverdigste av alle mennesker. 20. Men nå er Kristus oppstått fra de døde
og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. 21. For ettersom døden kom
ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
Det er dype sannheter vi står overfor her, - dype enkeltsannheter,
som sammen utgjør én sannhet; - nemlig sannheten om vår situasjon som mennesker,
og hvordan Gud, Han som skapte oss såre gode, som det heter, har grepet inn.
V mennesker er så visst ikke såre gode lenger, - det vitner livet omkring oss
klart om, - ja, det det roper denne sannhet til oss, og den som er kommet
inn i det sanne Guds lys med sitt liv, han erfarer denne sannheten i sitt eget
hjerte. Han erfarer det som Skrifter sier: "Synden kom inn i verden ved et
menneske." Nå er det blitt mer enn noen ord i en bok; - han erfarer
det!
Og så kaster Guds ord lys over dødens gåte - hvorfor? - jo, det står
videre i verset: "Døden på grunn av synden!" (Rom. 5,12).
Døden på grunn av synden! - derfor dør vi altså!
Døden er ikke en naturlig
del av livet, som enkelte hedninger hevder, - døden er en fiende av livet! - det
motsatte! - og på grunn av vår synd, så seirer den. Og som vi leste
i teksten vår: "- døden kom ved ett menneske," - og den ble rakt mennesket
av ham som Jesus kaller "en drapsmann fra begynnelsen," - og han "står
ikke i sannheten," - "han er en løgner og løgnens far" (Joh.
8,44). Løgnens far! - det vil m.a.o. si: Han som all løgn har sitt
utspring i.
Det var altså, hva mennesket tok imot, på den ulykksalige dagen,
- løgnens ord! - og det førte til død, på samme vis som sannhetens ord fører til
liv! - derfor heter det også, livets ord! Det fører livet med seg,
- som det står: "Han (Jesus) har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet
frem i lyset ved evangeliet (2 Tim. 1,10), - ved
evangeliet!
Hvordan
ble mennesket en synder, og hvordan kom døden inn i menneskeslekten? - ved at
det tok imot løgnens ord, vitner Skriften, - og hvordan blir så mennesket legt
og frelst igjen? - ved å ta imot sannhetens ord, vitner den samme Skrift.
Det vi leser sammen er altså ikke hvilke som helst ord, - det er Guds ord,
sannhetens ord, til oss direkte fra himmelen! Den som tar imot det og tror
det, han blir frelst ved det, - men den som ikke tror det, og støter det i fra
seg, han "skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham" (Joh.
3,36), sier Ordet. Alle
disse enkeltsannheter er samlet og åpenbart i den ene store Sannhet, Jesus Kristus,
- Han som sier: "Jeg er Sannheten!" (Joh.
14,6).
Hadde det virkelig gått opp for oss, hva løgnen
- denne åndelige løgn, - fører med seg, så hadde vi ikke unt oss rast eller ro,
før vi eide full visshet om, at vi hadde liv i Sønnen! - den berøver oss livet,
det evige, og senker oss ned i den evige fortapelse.
"Har Gud virkelig
sagt?" - slik kommer han til oss også i dag. Rosenius sier noe slikt som:
"Eva, - så snart denne røsten av slangen, nådde hennes øre, så skulle hun
ha flyktet hals over hode, - flydd for sitt liv, bort fra ham." I stedet
så gir hun seg altså i ordskifte med ham, og resultatet kan vi bokstavelig talt,
kjenne på kroppen hver eneste dag, - men det er mye verre, enn hva vi kjenner
på kroppen; - noe vi blir klar over, når øynene våre åpnes for de åndelig og evige
konsekvenser av dette.
Like lite som en død kan bestemme seg for å riste døden
av seg, og stå opp til livet igjen, kan du og jeg fri oss elv ut av denne tilstand,
vi er kommet i. Derfor heter det også nettopp, at vi naturlig er døde i
synder og overtredelser (Ef. 2,1).
Men nå taler
altså Guds ord underlig om dette her; - men først vil jeg bare si noe kort først
til deg, som ikke har klart å "spise" det du har hørt til nå: - du har
et stort problem, - du står ikke i sannheten! - du må gjerne rose deg av Kristus
og kristendommen aldri så mye, det hjelper ikke, - og tenk så på bakgrunn av det
Rosenius sa om Eva, og hva hun burde ha gjort, - tenk på hva som skjer i dag;
- man er overhodet ikke redd for å sette Guds ord under debatt, som det
heter, - det ord som betyr liv eller død for oss, - evig liv og evig
død! - og dette skjer fremfor alt i kristne kretser!
Det er her, hva gjelder
Guds ords betydning for oss mennesker, at gledesbudskapet kommer inn; - Guds ord
taler underlig og åpenbarer noe stort og herlig, idet det taler til noen mennesker
her på jord, og ikke sier: " - dere er døde i synder og overtredelser,"
men "dere var" (Ef. 2,1).
De
er det ikke mer! - de er gått over fra døden til livet! (Joh. 5,24; 1 Joh. 3,14),
- ved hva? - jo, det sier Jakob oss i sitt brev: "Etter sin vilje har Han
født oss ved sannhets ord!" (Jak. 1,18).
Hva er det for et sannhets ord? Det vet jo den som er født ved det, men vi forvirres
så snart og glir bort; - hør hva Paulus forkynner: " I Ham (Jesus) har også
dere - fått til innsegl Den Hellige Ånd, - da dere fikk høre sannhetens ord;"
- og så åpenbarer han, hva det er: "- evangeliet om deres frelse!"
(Ef. 1,13).
Altså Ordet om Jesu Kristi stedfortredende
verk, - det er det sannhets ord, ved hvilket Gud føder oss til sine barn;
- ordet om korset! Dette
Jesu Kristi verk for oss, er det altavgjørende! - er ikke Hans verk fullkomment,
- altså: er ikke Han som levde og døde for oss, også oppstått til livet for oss,
- ja, så er vår tro, vår tilflukt til Ham, aldeles forgjeves, - unyttig, sier
Paulus her; - da er vi fremdeles i våre synder og dermed også i dødens grep, -
ja, vi er de ynkverdigste av alle mennesker (v.19).
Men så må du snu det hele om, og spørre: Hva om Kristus er oppstått? -
hva da med den som har tatt sin tilflukt til Ham? Jo, da er vi ikke de ynkverdigste,
men de lykksaligste av alle mennesker, - da er vi nemlig ikke i våre synder, da
er de på korsets tre og i Jesu grav, og døden med dem, - døden er oppslukt til
seier, som det heter (1 Kor. 15,54). Og
jeg spør deg, du som kaller deg en Jesu Kristi venn og troende: Hvor er dine synder?
- ifølge Ordet! Svarer du det samme som Ordet? - dvs. tror du det?
Mine synder er naglet til korsets tre! - all min synd har fått sin straff!
- det er fortid! Den synd jeg kommer til å oppleve i morgen, - den har
allerede fått sin straff, den er allerede sonet for! Vi er virkelig fri! - derfor
så skylder vi ikke synden og denne verden noe, - vi er kalt til å leve i Jesus
og følge Ham, Han som er død og oppstanden for oss! (2
Kor. 5,15), - for merk deg, hva Paulus sier i teksten her:
"Men nå er Kristus oppstått fra de død" (v.20a).
Ingen behøver derfor fortapte å gå; - for Han som Johannes vitner dette om: "Han
er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens"
(1 Joh. 2,2), - Han vitner Paulus om her: "Han
er oppstått fra de døde!" Altså, Gud har tatt imot det offer Jesus
brakte for oss, og viste det nettopp ved dette, at Han oppreiste Ham fra de døde.
Hvorfor skal du da gå fortapt! - når Han er både død og oppstanden for
deg? Ser du ikke Guds frelse, - sannhetsordet som Han gjenføder oss ved? Det står
iallfall rett foran deg, med utstrakte armer! Men
vi trenger å minnes Peters vitnesbyrd, - et vitnesbyrd av Den Hellige Ånd: "Og
det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen,
gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved" (Ap.gj.
4,12).
Altså, den som trår feil her, han kommer til å merke
det i all evighet! . Jesus,
Jesus, Han alene,
Han er den som kan og vil!
Hva så andre enn vil mene,
Ham jeg trenger meg hen til.
Det er Ham, min sjel, du må
Ene, ene lite
på!
Ham jeg også fast vil holde
Inntil hendene er kolde! E.K. |