Strid troens gode strid!
1 Tim. 6, 6 - 12
6. Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! 7. For vi hadde
ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan
ta noe med oss herfra. 8. Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye
med det. 9. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer
og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned
i undergang og fortapelse. 10. For pengekjærhet er en rot til alt
ondt. I sin lyst etter penger har noen faret vill i troen og har gjennomboret
seg selv med mange piner. 11. Men du, Guds menneske, fly bort fra
alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet,
tålmodighet og mildhet. 12. Strid troens gode strid! Grip det evige
liv som du ble kalt til - du som og har avlagt den gode bekjennelse
for mange vitner!
Du ser, hvordan apostelen
beskriver troen, eller troens liv, her; - det er ikke en slik slett,
bred landevei som du kan slentre bedagelig til himmelen på, - nei,
han taler om troens strid (v.12).
Et annet sted taler han om det som en kamp, som krever en full rustning
(Ef. 6,10-18).
Dette budskapet lyder også til deg i dag: Strid for å komme inn! Ta
Bibelen ned fra hylla igjen, og hopp over et og annet på TV i stedet.
Det står om livet dette, det evige! Det skulle vel være verd å kjempe
noe? Tenk bare om du lå i sjøen, der langt ute på havet, med det bunnløse
dypet under deg; - om det hadde kommet drivende, om så bare et gresstrå,
så ville du ha grepet etter det. Slik er det, når det står om livet.
Hør
hva han sier her: "For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er
klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra" (v.7).
Selv
om han her taler om det timelige, så er det jo helt uproblematisk å overføre det
også på det åndelige. Vi kommer til verden uten forutsetninger for åndelig liv,
- i høyeste grad nakne og ribbet for alt, - ifølge Guds ord født åndelig døde.
Og går vi ut av livet slik som vi kom inn i det, ja, så forblir vi i den åndelige
død også i evigheten.
Det må skje noe underveis, vi må få noe, som
det ikke er grunnlag for i oss selv. Det må bli gitt oss utenfra. Vi er
virkelig som slike, som ligger og driver ute på havet, uten noe i oss selv å gripe
fatt i til redning. Men når
det gjelder dette vi har vært inne på nå, så gjelder det om, at det går opp for
oss, hva dette dreier seg om, så vi ikke skal havne i et lovisk strev.
La
oss si det slik: Det er ikke veien det er noe galt med, - det er ikke den du skal
forbedre, - du skal ikke forbedre eller legge noe til frelsen, ved noen egeninnsats,
- for, som nevnt, hva kunne du vel bidratt med av egeninnsats der ute på havet?
- dess mer du kavet, dess snarere ville du synke i dypet.
Nei, det står om
denne veien, at det er en hellig vei, og den er ryddet, står det. Hver
stein som du kan støte din fot på, er tatt bort. Den er altså fullkommen!
Hvor er det da problemet ligger? - hva er det da som gjør den så smal? Problemet
ligger i vårt eget hjerte! - det er det som bor der som gjør allting så krokete
for oss. Dette, at vi ikke har naturlig tillit til, og tro til Gud, - vi er mistenksomme
overfor Ham og tviler derfor. Vil Han nå holde sine løfter, mon tro? - kan vi
stole helt og fullt på Ham? Dette
strebet etter å bli rike, som Paulus taler om her, er jo nettopp forsøket på å
legge en annen grunn under livet sitt, enn Guds omsorg alene. Vi tror mer på pengenes
makt, enn på Guds. - Og så går det galt; for det er ingen frelse i guden Mammon,
og han stiller ikke opp for deg, når det vikelig gjelder.
Nei, denne kampen,
denne striden, går ikke, for en sann kristen, ut på å lage seg en vei til himmelen
omsider, - noe en godt kan få inntrykk av, når en ser hvordan vi holder på ofte,
- nei, det er troens strid det er tale om, det er kampen og striden for
å bli bevart på den veien som er ferdiglagt, - veien som bærer oss helt frem,
- troen på Ham som sier om seg selv: "Jeg er veien!" (Joh.
14,6), - og det er en helt annen strid! - og her har vi fiender:
Satan, verden og vårt eget kjød, talte de gamle så mye om. Disse vil berøve oss
troen! - troen på evangeliet.
Den sanne tro har ikke bare en masse
tanker om Jesus, men den eter og drikker Ham!
Du kan føle og se deg
selv så stygg og så ondskapsfull og så hyklerisk, - men midt i alt dette bryter
stadig noe igjennom: "Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei min Jesus
miste!" Du har den tro som eter og drikker! Altså,
hvorfor skal du ta Bibelen ned fra hylla igjen? - er det for å gjøre denne fromme
gjerning? Nei, da blir det bare verre med deg, - da er det bedre, om du
lot den stå der den står. Nei, du tar den ned for å få! Du tar den ned
i erkjennelse av din egen fattigdom og hjelpeløshet, og at du ikke har noen annen
mulighet for frelse, enn denne, at Han holder deg oppe ved troen.
Og
når Guds ord taler om troen, så er det alltid tale om, hva eller hvem som er troens
gjenstand! For troen er jo ikke noe i seg selv! - troen er ikke noe som henger
i "løse lufta," - den er jo alltid virket ved en gjenstand, -
det du tror på.
Så står det om Jesus i Skriften: "Han er troens opphavsmann og
fullender (Hebr. 12,2). Derfor
skal du ta Bibelen ned fra hylla, derfor skal du lese i blader
og bøker med godt åndelig innhold, derfor skal du gå og høre,
der hvor det forkynnes sant og rett, - og ikke for å gjøre
kristelige gjerninger verken for Gud eller mennesker, men for å få,
- få for intet! Først da kan også Gud få gitt andre noe ved
ditt vitnesbyrd, enten det er i ord eller gjerning. Før det skjer,
at du får stå helt og fullt, med begge bein i nåden, så har du ikke
annet å bringe andre, enn ditt eget trelldomskav. Og folk kan vel
ha det vanskelig nok her i livet, som de har det, - iallfall de som
er begynt å spørre etter Gud.
Du
tar Bibelen, men du har så lite lyst både til å lese og be, ja, du har direkte
ulyst, og ville helst slippe, - og så tenker du: Sånn kan jeg da ikke komme!
Jeg kan ikke vente å få noe av Gud, når jeg finner en sånn innstilling i mitt
hjerte!
Ser du, du vil være frisk før du kommer til legen! - jeg kan
da ikke gå til legen før det er bedre med meg! Og så strever vi med det!
- og når vi synes vi er blitt rettferdige og bra nok, da skal vi komme til Ham,
som kom for å frelse syndere!
Ser du nå, hvor veien går? "Strid
troens gode strid," leste vi, - og hør videre: "Grip det evige
liv som du ble kalt til!" (v.12).
Du er
altså kalt, - Gud har kalt deg, til det evige liv! - det står jo her i boken.
Og da vil jeg spørre deg: Tror du virkelig Gud har kalt deg til noe som ennå ikke
er ferdig? "Se her har du en gave, men sannelig, du må arbeide for den også!
Den er ikke riktig ferdig, det må du sørge for selv!" Hva er det for slags
gave? Er Gud virkelig slik? Nei, langt i fra! Kanskje har du skammet deg over
en synd, du stadig har falt i, - og at du leser og ber så lite, at du er så lite
åndelig osv., og det er jo på sin plass det, men skulle du ikke heller skamme
deg over, at du tror så lite på Ham, når Han forkynner deg evangeliet, nåde over
nåde, for Jesus skyld alene? Skulle du ikke heller skamme deg over, at du tror
så dårlig om Ham. Som om Han skulle være en slik sviktende stav, som du ikke riktig
kan støtte deg på med full tyngde. La oss komme til Ham med den synd! -
det venter oss full forlatelse i Jesus Kristus, til enhver tid, og for enhver
synd! - skulle vi ikke benytte oss av det? Det
er en som sier i en andakt: Så vidt meg bekjent, så står det bare én gang i Bibelen,
at Gud løp, og det var da Han løp den fortapte sønn i møte, - han som ville
hjem.
Tror du Gud har forandret seg, siden den gang Jesus talte slik om Ham?
- tror du Han tar imot deg og meg på noen annen måte?
Legg merke til, at
det var ikke ett bebreidende ord, ifra farens munn; - bare: "Kom nå inn!
- for nå må vi ha fest!" Ja,
men det var den ene gangen, - den første gangen! - det fortsetter vel ikke sånn?
Vår fornuft sier jo nei, til slikt, - men så har den heller ikke vett på det.
- Hva sier Jesus? Sytti ganger sju!" (Mt. 18,22).
Ja, men blir ikke dette for lettvint da? - da kan vi jo bare fortsette å synde!
Det er bare én ting å si til det: Den som tror, at han kan leve lettvint i synd,
med Den Hellige Ånd i sitt hjerte, som vitner for ham om en slik
far, - hans hjerte er så langt fra Guds rike som det går an å komme, - han har
ikke fattet et fnugg verken av syndens alvor eller av Guds kjærlighet og nåde!
Synden gjør oss ondt, men altså: la ikke det få drive deg bort!
"Men
du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt,
tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet" (v.11).
- og så følger det på: "Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du
ble kalt til" (v.12).
Dette er Åndens
frukt, det er dette som er gitt deg i Ham! Ha tro til Gud! - Han som har
vitnet om sin Sønn for deg - ennå en gang! . Jeg
går i fare hvor jeg går,
Min sjel skal alltid tenke
At Satan alle vegne
står
I veien med sin lenke.
Hans skjulte helved-brann
Meg lett forville
kan
Når jeg ei på min skanse står.
- Jeg går i fare hvor jeg går.
Jeg
går til himlen hvor jeg går;
Frimodig da, mitt hjerte!
Kun dit hvor du
en ende får
På all din synd og smerte!
Bort verdens lyst og prakt,
Til himlen står min akt!
All verdens eie jeg forsmår
- Jeg går til himlen
hvor jeg går. E.K. |