Det liv jeg nå lever!

Gal. 2, 19 - 20

19. For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud. 20. Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg.

Vi tar også med oss det 21 vers: "Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn."

Hvor har loven brakt meg hen? - loven, altså dette å skulle gjøre og være slik, at det er tilstrekkelig til å tilfredsstille Guds krav til hellighet og fullkommenhet.
Den feilen vi mennesker som oftest gjør i forhold til dette, det er å tro at vi bare skal tilfredsstille visse krav, som vi setter til oss selv, - da ut ifra en tanke og forståelse av hva som kreves av en kristen, - og når dette er på plass og vi i tillegg tror på Jesus, som det da heter, ja, så vil Gud tilgi oss det vi synder av skrøpelighet og vanvare.
Er det slik du har det? - du leser og ber, går på møter, gir til misjonen osv., - men den ro og mangel å fred som fremdeles er der inne, den forsøker du å døyve og løse, ved å henvende deg til Jesus.
Det er en ting vi må ha klart for oss, når det gjelder denne veien, som så mange går på, - det er at det aldri blir noen fred med Gud på den veien, - heller ingen frelse, men tvert imot, den fører mennesker i fortapelse, selv om Jesu navn forsøkes blandet inn i dette aldri så mye.
Den vei som fører til fred med Gud og frelse for tid og evighet, den heter ikke Jesus og ett eller annet, - men Jesus alene!
Det forannevnte er en av avveiene, som heter å "ville være kristen." Det er jo fint at du vil være det, men hva så? - er du dermed en kristen?
På denne veien heter det da, "å ville nok!" Tenk nå på Luther f.eks., et kjent historisk eksempel - før han fikk evangeliet åpenbart for sitt hjerte, - noe som hadde hele det mektige reformasjonsverket som frukt, - og det selv om han bare var barnedøpt stakkar! - videre så utdannet han seg til prest, ble munk, studerte, våket og ba, ja, pinte seg selv, krøp på knærne opp disse trappene i Roma osv. - og vi spør: Ville han ikke nok? Tenk hva mennesker har holdt på med i denne sammenheng gjennom historien; - ville de ikke nok? Har du kanskje villet mer, - og mer redelig enn dem, siden du er blitt en kristen på den veien som de aldri nådde frem på?
Har du ikke hørt hva Guds ord vitner: "Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud som viser miskunn" (Rom. 9,16).
Sitter du virkelig der som det ene unntaket? - m.a.o. et ekte unikum! Du hørte vel også hva teksten vår vitnet om dette: "Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn" (v.21).
Du kan høre vitnesbyrd av slike som har forsøkt å finne fred og frelse på denne veien: Der og da, for 30, 40 eller 50 år siden bøyde jeg meg for Gud og ga meg over til Ham, - jeg bestemte meg for å bli en kristen, - jeg tok et standpunkt for Jesus o.l. Legg nå øret til og hør hva det egentlig vitnes om! - nemlig hele tiden hva jeg har gjort. - Dette kan selvfølgelig også bare bero på uheldige formuleringer, men stans nå likevel opp for din egen del, og se hvor du har din grunn. - Videre så prises gjerne Jesus da, som var så god, at Han tok imot dette, - mens den som har fått livet i troen på Guds Sønn, han vitner om hva Jesus har gjort, og ser med forundring på dette som Ordet vitner, at Gud tok imot Jesu gjerning i mitt sted!

Helt fra du var et lite barn, så har du hørt Guds ords vitnesbyrd til deg, i juleevangeliet: "I dag er det født deg en frelser!" (Luk. 2,11). Herrens frelse er født deg, sier Ordet! Hvor var du hen med din vilje, den dagen Han ble født? Har du sett denne frelse? - at den er din? Eller driver du og blander inn ditt eget i dette? Det blir i tilfelle en tåke, hvo du aldri kan være helt sikker på at det bærer - fordi det jo også beror på deg! - Men det er én ting du kan være helt sikker på, - at den ikke bærer! - det sa Paulus deg i teksten her: "Er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn" (v.21b). - Ved loven - altså ved gjerninger, egen innsats.

En annen avvei som er veldig fremme i vår tid, den heter åndsdåp og åndsfylde. Ikke slik at disse ting ikke er reelle, men hva de fremstilles som. En tenker da på dette, hvor det forkynnes til troende, dvs. mennesker som allerede har Jesus, - at de må få noe mer i tillegg, - og dette kalles da gjerne åndsdåp eller åndsfylde.
Det er bare én måte å møte dette på: - Gud er en! - vitner Ordet: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Du kan ikke ha en del av Ham. Enten så har du Ham eller så har du Ham ikke. Jesus sier bl.a. i forhold til Faderen, at: Vi er ett! Det vil altså si, at den som har Sønnen, han har også Faderen, og motsatt. Om Jesus heter det i Skriften: "For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i Ham" (Kol. 1,19), og: "For i Ham bor hele guddommens fylde legemlig" (Kol. 2,9). Hele guddommens fylde: Fader, Sønn og Hellig Ånd. To enkle spørsmål i den forbindelse: Hva er mer enn hele Guds fylde? - hva mer er det da å få, for den som har tatt sin tilflukt til Jesus, som han ikke alt har fått? Og et annet spørsmål: Om jeg satte to glass frem på prekestolen her og sa, at det ene var Jesus og det andre deg - og da ut ifra Guds ord sier, at hele guddommens fylde er i det ene, - hva er, og hva kan da være, i det andre? Nei, det er ikke gitt oss noe utenfor eller i tillegg til Kristus!
Derfor sier jeg til deg som er en troende, - dvs. en som i sin syndenød har tatt sin tilflukt til Jesus, som eneste mulige utgang: Bli fylt av Ånden! (Ef. 5,18), - og mener da: - La deg fylle og beherske av Ham som alt er i deg!
Paulus taler også i brevet til Titus, om dette; - de troendes forhold til Ånden, - og sier: "som Han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser" (Tit. 3,5b-6).
Dette vitnesbyrdet ifra et sannhetsvitne, imot all denne tale om at Ånden gis på en særlig måte, ved en særlig handling - noe ekstra - fra vår side. Nei, sier Herrens utvalgte vitne her; - dette er løgn, som vil berøve deg det som Herren har gitt deg! Han har ikke bare! gitt deg, - men rikelig utøst Den Hellige Ånd over deg - og merk deg dette nå! - "ved Jesus Kristus, vår frelser!" Dette er hva du som en kristen er kalt til å tro! - dette skal du få regne med, og da også få erfare! Djevelen vil alltid hevde, at det ikke er nok, det som av nåde alt er gitt deg i Jesus Kristus, - men at det er noe mer du må få del i det, - men da må du gjøre en eller annen egen innsats for å oppnå det.
Paulus stiller et spørsmål til galaterne, - som nettopp hadde vært utsatt for denne forkynnelse: "Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? - Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør Han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt? (Gal. 3,2 og 5).
Det er på den annen side viktig å være klar over, at du som har tatt din tilflukt til Jesus, fordi du ikke ser noen annen redning for en slik en som deg, enn å fly til Hans vunder og sår, - du har Den Hellige Ånd i ditt hjerte! - Han som tar vare på deg og bevarer deg for himmelen!

Jeg begynte med å si: Hvor har loven brakt meg hen? - dette selvstrevet under Guds (og mine egne) bud og regler? Jo, til den erkjennelse, at jeg i meg selv er åndelig død, og derfor, - fordi dette livet som gjør og oppfyller loven ikke er i meg, så makter jeg det heller ikke. Jeg blir stående som en synder for Gud! - en fortapt synder! - dit har loven brakt meg. Som Paulus sier: "Da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde" (Rom. 7,9b-10a),  eller som vi leste i teksten: "For jeg er ved loven død for loven" (v.19a). Og som vi ser av dette, - det er også nødvendig for å kunne leve for Gud! For vi kan ikke leve for Gud ved disse (lov)gjerninger eller ved noen kvalitet hos oss, - vi kan bare leve for Ham ved Jesus Kristus. "Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham" (1 Joh. 4,9b).
Hørte du det? Dette uttrykker Paulus slik i teksten vår: "Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg" (v.20).
Du, om nå dette skulle være din situasjon: Du forstår ikke så mye av alle disse teologiske begrepene; - men én ting vet du, at du er så sliten så sliten av å streve med deg selv, og å skulle være en kristen, - du må høre: "Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham" (1 Joh. 4,9b).
Ved Ham! Bit deg fast i det! Jeg kan ikke slippe deg, Herre, før du gjør dette levende for mitt hjerte! - før du setter mine føtter på denne klippen, som du selv har lagt for meg, - åpner mine blinde øyne for hva du alt har gitt meg i Jesus Kristus, din Sønn!
Det står nemlig, at "den som har Sønnen, han har livet, den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet!" (1 Joh. 5,12).

Det er altså Ham du må ha, - det er også derfor Gud har gitt deg nettopp Ham, for intet! - som vi siterte fra juleevangeliet, idet vi gjorde det så personlig som det i virkeligheten er: "I dag er det født deg en frelser!" .

Av nåde alt jeg får
Hos Gud fra først til sist,
Av nåde leges mine sår
Av legen Jesus Krist.

E.K.