Tro!
1 Kor. 1, 26 - 31
26. Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter
kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. 27. Men
det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til
skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre
det sterke til skamme. 28. Det som er lavt i verden, og det som er
foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre
det til intet som er noe - 29. for at intet kjød skal rose seg for
Gud. 30. For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus, Han som
for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og
forløsning, 31. for at - som skrevet står: Den som roser seg, han
rose seg i Herren!
Den som venter på at Guds rike skal bli noe stort i
verden, dvs. i verdens øyne, at det likesom skal skinne som noe attråverdig
i deres øyne, - den venter forgjeves.
Men slik er det mange som tenker om det, derfor ser vi også alle slags
påfunn i menigheter for å få til nettopp dette. Men resultatet blir
det motsatte, at verden, og det som verre er, inntar menigheten, slik
at den som har Guds Ånd og lever det stille liv med Herren, ikke makter
å gå der lenger.
Men hva sier de da? - jo, se hvor mye folk vi samler nå, i motsetning
til før, da det bare var noen få som kom.
Tilstanden i menigheten bedømmes ut i fra hvor mye folk man får samlet!
Det er mye folk på sirkus også, som en sa. Og se på en rockekonsert
i Oslo Spektrum f.eks.! Det er ikke vanskelig å samle mennesker, dersom
de bare får det de vil ha - det vil i denne sammenheng si: det som
kjødet attrår. Men det, sier Ordet, er fiendskap mot Gud (Rom.
8,7).
Ikke å undres over da, at levende troende ikke lenger trives der!
Slik tenkte disiplene i førstningen også, da de fulgte Jesus; det
skulle bli store saker dette her; - de fulgte jo Herren, Han som gjorde
mektige tegn og under, reiste endatil opp døde! - snart skulle Han
legge hele Israel under seg, og deretter hele verden. Og de var opptatt
med og diskuterte, hvem av dem som da skulle sitte ved Hans høyre
og venstre side på tronen.
Jesus på tronen ville de gjerne ha, men hør hva lederen i disippelflokken
sier, når Jesus begynner å åpenbare, at veien til Jesus på tronen
går gjennom Jesus på korset: - det står, at han rett og slett irettesatte
Jesus! - og sa: "Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!"
Og da åpenbarer Jesus, hva som hadde skjedd med denne hengivne disippelen,
uten at han var klar over det selv: "Vik bak meg, Satan!"
- og så videre: "Du er til anstøt for meg," - og det begrunner
Han slik: "for du har ikke sans for det som hører Gud
til, men bare for det som hører menneskene til" (Mt.
16,22-23).
Ikke sans! Du vet, hvordan det er å mangle en sans. Synssansen
f.eks.; da kan du jo ikke se, om du aldri så gjerne ville og forsøker.
Hørselssansen, luktesansen like så! Og så sier Jesus her: "du
har ikke sans for det som hører Gud til."
Hva hjalp all hans hengivenhet da? Nettopp hans hengivenhet og iver
ville forårsake enda større skade! Nå angrep Peter, med den største
frimodighet selve frelsesverket, nettopp i sin hengivenhet for Jesus
og nidkjærhet for Guds rike!
Vi ser jo nå og da slike hengivne sjeler i menigheten, som liksom
lyser mer enn noen andre; - vi imponeres og synes om det, og det er
det all grunn til, så langt det rekker; - men hvem tenker, at en slik
en kan være et Satans redskap! nettopp i dette?
Tenk om Peter skulle vært forstander i menigheten på det tidspunkt,
da Jesus hadde denne "runden" med ham.
Hør på kombinasjonen her: Hengiven
Jesusdisippel som irettesatte Gud selv, og angrep selve frelsesverket
som et villig redskap i Satans hånd! Har ikke vi også grunn til å
frykte?
Guds rike ja, - nå har de nådd
til enden av vandringen med Jesus på jord, og hvordan ser det ut da
med Guds rike, det mektige rike som seirer over verden? Jo, kongen
i dette riket, står bundet som en simpel fange for landshøvdingen,
Han føres bort til pisking og tornekroning, og nagles fast til et
kors som en forbryter, - så ille tilredt at Han ikke så ut som et
menneske, sier Skriften. Og midt oppe i dette, så kommer Han med et
budskap til deg: "Mitt rike er ikke av denne verden!"
Hvis du ikke liker det du hører, så har du anledning til å gå nå,
- Guds rike blir iallfall ikke noe herligere enn dette! Troens øye
ser det! - det er her Guds herlighet åpenbares, det er her
Han seirer, det er her Han bringer betalingen for hver menneskesjel
på jord, - og se nå! - det er her Han bringer løsepengen for
din sjel, - her kjøper Han deg fri for tid og
evighet, - en løsepenge så mektig, at Satan må vike og ingen synd
lenger kan fordømme deg! Her løser Han den bundne samvittighet
og setter i fullkommen frihet!
Det er her Han setter i stand det, som jager djevelen på flukt,
og som skal lovprises i himmelen i evigheters evighet! Men hva ser
det ut som i verdens øyne?
"Brødre, legg merke til
det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange
mektige, ikke mange av høy ætt" (v.26).
Det står ikke, - ikke noen. - for også noen av den sorten er kommet
til tro og blitt frelst gjennom historiens løp, men ikke fordi de
var kloke og vise, men fordi de ga sitt eget "på båten,"
i denne sammenheng.
Nei, det står ikke, - ikke noen, - men ikke mange. Og det bruker
da også verden som et argument imot oss: Du ser verdens store og vise,
store forfattere, tenkere, filosofer, de er ikke kommet til rette
med dette. Nei, skal du se Jesus som Han virkelig er, - se Guds rike,
- så må du bli som barn igjen, sier Ordet! - Gud må få gi deg et øye,
som du ikke har av naturen, Han må gi deg sans! Han må rett
og slett åpenbare deg det, og hør hva Jesus da sier om det:
"På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens
og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige,
men åpenbart det for de umyndige" (Mt.
11,25).
De umyndige! Det er i denne sammenheng Han også sier dette
kjente utsagnet: "Kom til meg, alle som strever og har tungt
å bære, og jeg vil gi dere hvile!" (Mt. 11,28).
Der henger Han altså naglet til et kors, ved siden av Ham henger det
en røver og dør; - denne røveren setter sitt håp for evigheten til
en som henger ved siden av ham, i samme situasjon som han selv! Det
er menneskelig sett ikke til å forstå, men det hadde vært en der og
åpnet hans hjertes øye, så han så - så hvem Jesus var, og nå ser du
på det samme, og så hører du Hans budskap til deg, nettopp fra korsets
tre: For deg! Se her er himmelens port for deg! - se her åpner jeg
vei! - når dette skjer med meg, så kan ingen synd lenger fordømme
deg! Hører du evangeliet? - hører du, at det er deg det taler
til? - hører du, at det blod som flyter der på Golgata roper om din
frelse? - og det roper ikke forgjeves!
Verden spør: Hvorfor tror da
ikke verdens vise? Herren svarer: Min ære gir jeg ikke til noen annen
(Jes. 48,11).
Inn dit må vi gå avkledd vårt eget og ikledd Kristus. Det hovmodet
som behersker verden, det skal ikke inn i Guds rike. De som en dag
står der for tronen og lovpriser, - de lovpriser ikke noe eget, men
Gud alene! Er det noe de virkelig er klar over, så er det hvorfor
de er der de er: Han kom til verden for å søke og frelse det som var
fortapt! (Luk. 19,10).
I vers 29, leser vi: "for
at intet kjød skal rose seg for Gud," - og så dette ordet da:
"For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus,"
- og så leser vi da dette forunderlige evangelium: "Kristus Jesus,
Han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse
og forløsning" (v.30b).
Han som er blitt for oss, alt som er nødvendig!
Hør det! - gjenta det for deg selv igjen og igjen, hva så følelse,
fornuft og sans sier, for de vil sikkert protestere: Alt som
er nødvendig! - er Han blitt for meg!
Er det å undres på, at du ikke blir verken glad eller oppløftet, når
du går slik og halvsover i forhold til evangeliet? - og ikke riktig
tør å tro det, som det lyder til deg? - iallfall ikke fullt ut. Nei,
det får da være måte på! - også en sånn en som jeg er! - nei, jeg
vil nå være mer ydmyk enn som så.
Er det derfor Herren har forkynt deg det, for at du ikke riktig skulle
være sikker på det, og tro det? - og så gå omkring og tro at du er
ydmyk av den grunn. Nei, sug det til deg, det har alt skjedd for din
skyld.
For så har Gud elsket verden, at Han gav osv." (Joh.
3,16).
"Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede
dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn" (Joh.
3,18). .
Gjør du som Abraham gjorde,
- Sku imot himlen opp!
Mens du da stjernene teller,
Vokser din tro, ditt håp.
E. K.
|